Barnehagen har tre avdelinger: Får 400 000 mindre i tilskudd enn i fjor

Resultatet er blant annet at Livensveen gårdsbarnehage får 400 000 kroner mindre i tilskudd i år enn i 2023, ifølge en sak  i Hamar Arbeiderblad.

– Det gjør mye for en liten barnehage når tilskuddet reduseres med 400 000 kroner. Dette gir oss ikke den forutsigbarheten vi trenger, sier eier og driver Ane Cecilie Myklevik til avisen.

Barnehagen har 40 barn.

– Dette får store konsekvenser for mulighetene vi har til å gjøre det vi ønsker å gjøre, utdyper hun til barnehage.no. 

– Vi har alltid satset på bemanning, og har prioritert å ha tilstrekkelig med ansatte og å dekke opp med vikarer ved behov. Det er noe vi ønsker å fortsette med. Det betyr at det vil gå ut over noe av det andre vi gjør. Vi driver en gårdsbarnehage, og det koster å ha griser og å dyrke det vi gjør, så vi må gå noen runder ekstra på hvor vi kan spare.

Myklevik understreker at de vil strekke seg langt for at kuttet ikke skal gå ut over tilbudet til barna. 

– Men det er ikke enkelt å drive når det kuttes så drastisk i tilskuddet. 

I tilskuddsvedtaket er det fjernet en rekke utgifter fra kommunens beregningsgrunnlag, totalt 620 489 kroner, ifølge Hamar Arbeiderblad.

Blant annet er det trukket ut 372 293 kroner fra beregningsgrunnlaget fordi styrerne i de kommunale barnehagene betegnes som virksomhetsledere, og dermed regnes som «del av kommunens ledergruppe med ansvar for utvikling og drift av kommunen». I tillegg er det trukket 165 464 kroner som begrunnes med at barnehageopptaket ledes av en kommunal styrer, 82 732 kroner fordi en kommunal styrer er superbruker i Visma og 252 000 kroner for IKT-kostnader, gjengir avisen brevet fra kommunen.

Myklevik har klaget på vedtaket. Klagen er nå oversendt statsforvalteren. Hun mener blant annet at styrerkostnadene er trukket fra er ugreit. 

– Vi styrere i private barnehager har jo mange av de samme oppgavene og det samme ansvaret for eksempelvis personal, budsjett, oppfølging av medarbeidere, organisering av opplæring og kurs, sier hun og fortsetter:

– At disse kostnadene trekkes fram som spesielle for virksomhetslederne, undergraver det gode samarbeidet de private og kommunale barnehagene har hatt i mange år. Vi styrere i private barnehager melder oss også til prosjektgrupper i kommunal regi, uten kompensasjon.

– I tråd med forskriftene

Kommunedirektør Frank Hauge sier til Hamar Arbeiderblad at den største reduksjonen i kostnader i 2022 bunner i sammenslåing av to barnehager. 

Når det gjelder tilskuddsbrevet Myklevik reagerer på, forteller Hauge at kommunen i 2024 har videreført tidligere års praksis, men de har gjort noen nye vurderinger.

Han trekker fram at det i 2022 var styrere i kommunale barnehager som planla kurs og kompetanseheving for samtlige barnehager, og at barnehageopptaket dette året ble ledet av assisterende styrer i Revhiet barnehage.

– Vi har sett at noen kostnader faller under fellesutgifter, som kommer både de kommunale og de private til gode. Vi mener våre vurderinger er i tråd med forskriftene, sier Hauge til HA, og fortsetter med å understreke at dette ikke handler om å spare penger. 

– Vi er opptatt av at dette skal være riktig. Likebehandlingsprinsippet er grunnleggende. Det er ikke gjort med motivasjon å redusere kommunens utgifter. Vi har et ansvar og en plikt til å behandle kommunale og private barnehager likt.

Taler mot ny barnehagelov

At reduksjonen i tilskudd kommer samtidig som det diskuteres en ny barnehagelov, som vil kunne gi kommunene større råderett over private barnehagers økonomi, gjør Myklevik skremt.

– Kommunedirektøren sier dette ikke handler om å spare penger, men det er en kjensgjerning at Løten kommune skal spare penger, også på oppvekstsektoren, sier hun, og fortsetter: 

– Når kommunen skal lage egne finansieringsmodeller, blir vi veldig sårbare. Det er naturlig at kommunene vil beskytte sine egne. Dette viser hvor viktig det er at regjeringens lovforslag ikke bli vedtatt. Det vil være kroken på døra for mange aktører.

Myklevik etterlyser også bedre dialog rundt økonomien med kommunen. 

– Når det viser seg at tilskuddene blir så veldig mye lavere enn i fjor, kunne man tatt en prat i forkant og gitt oss et hint om hvordan det kom til å slå ut. 

Også fra 2022 til 2023 ble det en stor endring i tilskuddssatsene: Da gikk satsen per små barn opp med nesten 50 000 kroner. 

– Det blir i det hele tatt veldig uforutsigbart å forholde seg til, noe som gjør det utfordrende. 

Det er i alt tre private barnehager i kommunen, og fire kommunale. 

– Også de andre private barnehagene har reagert på størrelsen i nedtrekket. Løten kommune er samtidig veldig avhengig av de private barnehagene, som tilbyr plass til over halvparten av barna i kommunen - samtidig som det mangler barnehageplasser. 

– Uvanlig stor nedgang

PBL har på forespørsel fra HA gått gjennom tilskuddsvedtaket, uten å finne at kommunen har gjort feil. 

– Løten kommune hadde betydelig lavere kostnader knyttet til drift av kommunale barnehager i 2022 sammenlignet med 2021. Det får private barnehager svi for nå, gjennom en dropp i tilskuddene, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Marius Iversen til avisen.

Selv om nivået på tilskuddet har gått kraftig ned, er det fremdeles høyere enn landsgjennomsnittet.

– Nivået på tilskuddene er fortsatt høyere enn i mange andre kommuner, men nedgangen fra 2023 er veldig spesiell, så jeg skjønner denne barnehagen godt. Denne saken gir et bilde på uforutsigbarheten mange private barnehager opplever knyttet til rammevilkår, sier Iversen, og legger til at en så stor nedgang i tilskudd er uvanlig.