Hundre prosent deltagelse i foreldreundersøkelsen: – Vi må tørre å fortelle foreldrene hvorfor dette er viktig

– Foreldreundersøkelsen er en pekepinn, en situasjonsrapport på hverdagen vil tilbyr barna. Vi mener det er viktig å delta hvert år, for å kunne sammenligne resultatet med tidligere år, og avdekke om det er områder vi må jobbe bedre med. Det gir motivasjon.

Det sier styrer Øystein Brogård om Udirs årlige undersøkelse blant foreldrene på hvor tilfreds de er med barnehagetilbudet til barna. Undersøkelsen har omtrent 30 spørsmål som tar for seg tema om barnets trivsel og utvikling, samarbeidet med barnehagen, informasjon og tilfredshet med lokaler og utearealer.

Samtidig ser han at det ikke alltid er like enkelt å få alle foreldrene til å delta.

– Vi har alltid hatt et mål om 85 prosent deltagelse, det har vi ansett som bra. Når vi er en såpass stor barnehage må også et stort antall foreldre svare for at vi skal nå målet. Men uavhengig av resultatet, tenkte jeg at hvis vi klarte å få så mange som mulig av foreldrene til å svare, ville resultatet bety veldig mye.

Bare noen få på 100 prosent

Foreldreundersøkelsen gikk ut for niende år på rad i fjor høst.

– Da jeg gikk ut og spurte kollegene mine om vi skulle gå for 100 prosent i år, fikk jeg et rungende ja. At det hadde vært kult å få til. Det er neppe så mange barnehager av vår størrelse som har fått til akkurat det.

Akkurat det har han rett i:

Da undersøkelsen gikk ut i november, gikk invitasjonen ut til i alt 201 868 barnehageforeldre. 133 075 av dem svarte, noe som gir en svarprosent på 65,9 prosent totalt blant alle barnehagestørrelser.

Det er noen flere barnehager blant de aller største som har oppnådd det samme som Tronvik gårdsbarnehage: Læringsverkstedet Haslum idrettsbarnehage har fått svar fra samtlige 108 foreldre. Også Ånnerudtoppen barnehage SA i Asker, Tveterjordet FUS barnehage, Hålandsmarka barnehage SA i Sola, Læringsverkstedet Hammersborg i Trondheim og Kidsa Ladegården friluftsbarnehage i Bergen har en svarprosent på hundre. 

Ingen kommunale barnehagen av denne størrelsen har oppnådd det samme. Svarprosenten er også høyere i de private barnehagene (69,8) enn de kommunale (63,5) i denne størrelsen. 

Mange ulike tiltak

Men hva gjorde at de lyktes? Brogård forteller at de satte i verk en rekke tiltak.

For det første valgte de å ikke åpne undersøkelsen før 14 dager før fristen. På den måten fikk de en kort men intensiv periode der foreldrene kunne svare. Selve åpningen ble markert samtidig som julegrana ble tent.

– Der hadde vi et enormt oppmøte. Vi informerte om undersøkelsen fra scenen, og fortalte at «nå åpner vi». Allerede der sa vi at vi ville gå for hundre prosent deltagelse.

Det er ikke den eneste informasjonen som har gått ut til foreldrene. I tillegg til støttemateriellet fra Udir, har barnehagen laget egne informasjonsskjemaer der de blant annet forklarer hvorfor undersøkelsen har betydning.

– Vi har jo fått med oss kritikken av foreldreundersøkelsen, som blant annet går på at foreldrene ikke ser eller får vite mer enn et øyeblikksbilde når de henter og leverer. Men vi forklarer at undersøkelsen er et situasjonsbilde, og at det handler nettopp om hva foreldrene ser og danner seg av inntrykk.

Inkludert i materialet er også et estimat over hvor lang tid undersøkelsen tar.

– Noen har tatt tiden, og kommet til at det tar rundt ti minutter å svare. Så det er ikke en stor oppgave.

LES OGSÅ: 

To av ti foreldre ikke fornøyd med bemanningen - men nesten alle barnehagene oppfyller normen

Oversatte tilleggsinformasjon

Et annet viktig poeng for barnehagen var å sørge for at all informasjon nådde ut. Også til foreldre med et annet morsmål enn norsk.

– Vi tok i bruk ChatGPT, altså kunstig intelligens, for å oversette noe av informasjonen. Det er et fantastisk verktøy, og så mye bedre enn Google translate. Selv om Udir har den viktigste informasjonen på mange språk, hadde vi behov for å oversette tilleggsinformasjon og oppdateringer underveis. Det var veldig nyttig, og det var gøy å høre tilbakemeldingene når foreldre hadde fått info på sitt språk, hvor godt det traff.

Brogård forteller at selve nøkkelen til å lykkes, handler om et godt samarbeid.

– Utgangspunktet var å få med Samarbeidsutvalget, og få de til å skjønne hvor viktig dette er. De tok oppgaven med å «pushe» litt både i foreldregrupper i sosiale medier og i samtaler i garderoben.

Tronvik gårdsbarnehage jobber med primærgrupper. Det innebærer at én ansatt på småbarnsavdelingene har ansvar for «sine» tre barn, og det samme med grupper på seks barn på storbarnsavdelingene.

– Hver primærvoksen har ansvar for å følge sine barn, og sørge for at de blir sett og hørt hver dag. De fikk også ansvar for å følge opp «sine» foreldre, og minne om at de måtte svare.

Mens svarfristen nærmet seg, kunne de også se hvor mange som manglet.

– Da sendte vi ut varsel avdelingsvis, «nå har 13 av 15 svart», og oppdateringer underveis. Da kjente de litt på presset. Samtidig vet vi jo ikke hvem av foreldrene som ikke har svart, så vi måtte samtidig ut og beklage maset, sier han og ler.

LES OGSÅ: 

På jakt etter X-faktoren

Har forbedringspotensial

Innsatsen ga resultater: Samtlige foreldre endte med å svare.

Brogård er også kjempefornøyd med hva foreldrene svarte. 

– Vi endte på 4,8 på hvor fornøyd foreldrene er, og er veldig fornøyd med det. Det er der vi har ligget de tre siste årene. Og så ser vi at vi enten ligger på samme nivå som tidligere, eller blir rangert bedre, på sju av ni punkter.

– Hvilke punkter mener foreldrene dere kan bli bedre på?

– Det ene er kommunikasjon, og vi ser at flyten av informasjon er noe vi kan bli enda bedre på. Det andre er foreldremøter. Det å klare å treffe de ulike behovene i en såpass stor foreldregruppe, der har vi litt å gå på, sier han.

Der er foreldrene i Tronvik gårdsbarnehage på nivå med resten av landet: I likhet med de siste årene, er foreldre noe mindre fornøyde med hovedområdene informasjon og medvirkning enn med de andre hovedområdene i Foreldreundersøkelsen. Les mer om hva foreldrene mener om barnehagetilbudet her. 

– Men det vi er aller mest stolt av, er at tallene vi har, er fra samtlige foreldre, konkluderer Brogård.