Dette er en byggekloss. Og så veldig mye mer

De har søkt patent, og fått støtte fra Innovasjon Norge. Da Silje Fjøsne og kollegene lanserte produktet sitt forrige uke, var det etter fem år med aktivt og systematisk utviklingsarbeid.

– Det fins ikke noe som dette. Det er ganske stilig i seg selv.

Silje er barnehagelærer, og hjernen bak det pedagogiske innholdet i «Kuben».

Gründer er hennes far, Jørund Fjøsne.

Digitalt verktøy

Hva det egentlig dreier seg om? En stor, lysende terning?

– Et nytt digitalt verktøy for barna og personalet i barnehagen, forklarer Silje.

På overflaten består den av innrammede firkantruter som lyser i ulike farger, samt høyttalere der hvor sidene møtes. På innsiden fins programvare, innebygde mikrofoner, bevegelsessensorer og buzzere, som gir et vidt spekter av bruksmuligheter. 100 prosent skjermfritt.

– Her fins verken knapper eller skjerm, bekrefter hun.

Akkurat det er et ganske stort poeng. Meningen er at barna skal være aktive, og danne seg sine egne bilder. Samtidig som nyvinningen hjelper barnehagen med å oppfylle den delen av rammeplanen som går på digital praksis.

– Jeg har jobbet i barnehage i mange år. Det jeg har sett har vært en utfordring, og som undersøkelser viser, er høy terskel blant personalet for å ta i bruk digitale verktøy, forklarer Silje Fjøsne.

– Det som er ute i barnehagene er enten veldig spisset mot et konkret bruksområde, eller så må man kunne mye for å benytte det, supplerer kollega og markedsansvarlig Elisabeth Christiansen.

Lavt i terrenget

Det er dette gjengen bak do:be AS nå er i ferd med å gjøre noe med, vel ti år etter ideen ble sådd, da at Jørund lagde sine første digitale byggeklosser til et kunstprosjekt for barn, utstilt på museet Kode i Bergen.

– Han så et potensial som kunne utvikles til noe mer. Hvordan tilby et digitalt verktøy som ikke er skjermbasert. Som heller bygger på ungenes aktivitet, samarbeid, sanser og fantasi?

Også gründeren har barnehagebakgrunn. Sammen med kona Anne-Karin Nilsen eide og drev han Fjellheim friluftsbarnehage på Fitjar fram til i 2015. Siden har arbeidet med kuben blitt intensivert, og nå forteller Silje og Elisabeth at de er cirka 20 personer som jobber aktivt med den. Ulike folk med ulik kompetanse. Men hittil har mye skjedd i det stille.

– Vi har ligget lavt i terrenget inntil nå, fordi vi har villet jobbe med utfordringer i forkant, heller enn å måtte ta fatt i en hel masse ting i etterkant av lansering, forklarer de.

Aktører i Finland og Spania er involvert i teknologi og programvare. Men det pedagogiske innholdet er kortreist, og tuftet på norsk barnehagetradisjon.

Pedagogisk plattform

At kubene kommer i sett på seks, har sammenheng med gjeldende bemanningsnorm (en ansatt per seks barn). De er batteridrevne, og programvareoppdatering skjer via nettilkobling til ladestasjonen.

Silje forteller om en pedagogisk plattform som består av seks deler: Språk, lekelyst, regellek, logikk, musikk og sanserom. Hun trekker særlig fram «lekelyst», ment å støtte opp under barns frilek.

– Tanken bak er å dekke alle aldersgrupper, og en rekke av områdene i rammeplanen. Barnehagen er en sektor under press, med mange oppgaver som skal gjennomføres. Derfor har det vært viktig for oss at kuben skal være et nyttig og godt verktøy også for de som jobber i barnehagen, sier hun.

Fleksibilitet er også et stikkord.

– Alle er forskjellige, og folk liker å jobbe på ulike måter. Derfor legger vi ikke opp til én bestemt måte å ta den i bruk på. Man er ikke nødt til å kunne mye om teknologi, men det er mange ting man kan sette seg inn i om man vil.

I utgangspunktet er det lagt opp til fem ulike interaksjoner per tema.

– Men vi kan hele veien levere nytt og oppdatert innhold.

Samarbeidsbarnehage

Utviklingen har skjedd i tett samarbeid med Kåreviksmarka FUS barnehage på Stord, som har fungert som pilotbarnehage.

Silje kan nesten ikke understreke betydningen nok.

– Det har gitt oss mulighet til å teste innholdet sammen med pedagogisk personale, og til å se hvordan ungene faktisk tar i bruk disse kubene. Vi har fått være veldig tett på, og fått viktige tilbakemeldinger, forteller hun.

Barnehagen er inspirert av og jobber etter Reggio Emilia-pedagogikken, hvor materialutforskning står sentralt.

Og har et barnesyn som Silje kjenner seg igjen i.

– Vi deler veldig på troen på å la barn utforske, og på å bygge på deres interesse og kompetanse. Så for vår del var det heldig at Kåreviksmarka hadde lyst til å være med. Vi inngikk en samarbeidsavtale, og de har prioritert tid til at vi har fått kommet og testet. Sammen har vi prøvd ut kubene, reflektert og undret oss. Vi har forsøkt mange forskjellige tema og interaksjoner. For min del som pedagog, er det noe av det kjekkeste vi har gjort. Og det har vært en rettesnor på veien for oss alle.

Drop-test

For materialvalg og konstruksjon, har evnen til å tåle hard bruk vært et vesentlig hensyn. Og ikke mindre viktig: at produktet deres skulle være trygt i bruk.

– Vi har gjennomført drop-test, og kuben tåler fall fra to meter. Den er godkjent til bruk av barn, er innenfor sikkerhetsmarginer og har alle typer sertifisering den skal ha, forsikrer Elisabeth.

I hovedsak kommuniserer kuben gjennom lys i 15 forskjellige farger og nyanser, samt lyder som barna skal kunne gjenoppdage eller kjenne igjen fra eget nærmiljø.

Også at man rister eller vipper på den, kan føre til at noe skjer.

– Det har vært morsomt å se hvordan ungene har tatt den i bruk. I begynnelsen, da jeg kom i barnehagen, gjorde de den sveipefunksjonen, sier Silje og viser med fingeren.

– Men for oss har det vært kjempeviktig at dette skulle være et skjermfritt alternativ. Og vi har ærlig talt ikke savnet skjerm. Det bor så mye i ungene, når de deler fellesskapet og skaper indre bilder selv.

– Det er fascinerende å observere forestillingsevnen, samtykker Elisabeth.

Større usikkerhet og kostnad

Før de falt ned på et lanseringsklart produkt, har de gått mange runder. Flere prototyper er blitt testet.

– At det har vært ressurskrevende, er ingen hemmelighet. Det vi holder på med er noe helt nytt. Da blir gjerne usikkerheten og kostnaden litt større. Men vi har vært heldige. Vi har hatt med veldig gode folk fra start, og de som har investert har delt vår visjon og våre verdier, og sett på prosjektet som viktig. Vi har blant annet hatt veldig god støtte fra Innovasjon Norge, både økonomisk og i form av faglig kompetanse og kritisk blikk, sier Silje.

Forretningsmodellen de har valgt å satse på, er å tilby settene for utleie.

Det er det flere grunner til.

– Det gir oss mulighet til å kontakt med barnehagene. Kubene skal tåle nesten all bruk, men skulle det skje noe vil vi enkelt kunne gå inn og reparere eller bytte kuben, så barnehagen ikke blir sittende igjen med mangelfullt sett. Et langvarig forhold gjør også at vi kan få tilbakemeldinger og barnehagene får mulighet til å påvirke videre utvikling. Og vi kan bidra med brukerstøtte. Derfor ønsker vi å knytte oss tett til dem.

– Sofistikert teknologi

Elisabeth omtaler kubens innhold som «veldig sofistikert teknologi», som i liten grad er tatt i bruk i markedet de retter seg mot.

– Å ta bort skjermbruken er i seg selv en ganske kompleks operasjon. Man må finne en annen måte å aktivisere, inspirere og holde oppmerksomheten på. Vi har tenkt utenfor boksen, for å bistå barn med å finne gleden i lek og læring på samme tid. Utfordringen har vært å lykkes med dimensjonering, plattform og programvare, og at de fysiske komponentene henger sammen og fungerer til ganske hard bruk uten å inneholde materiale som skader barna, oppsummerer hun.

Hun har særlig merket seg tilbakemeldingen fra en av de barnehageansatte, som under lanseringsarrangementet beskrev kuben som et verktøy som gir mulighet til å utøve eget yrke.

– Det fins jo en del ferdige opplegg som personalet oppfordres til å benytte, hvor man ikke får satt sitt eget preg, og utøvet den utdannelsen man har tatt. Derfor synes jeg det var fint å høre at hun opplevde kuben som et hjelpemiddel til at hun fikk være kreativ og bruke utdannelsen sin. Det er jo i tråd med ønsket vårt: Dette er ikke et verktøy som skal gjøre jobben for deg, men bidra til å inspirere.

 Forberedt på spørsmål

– Likevel er det kanskje noen ute i barnehagene som vil stille spørsmål med nødvendigheten av akkurat dette hjelpemiddelet? Eller ved om dette er bra for barna. Er dere forberedt på å bli møtt med skepsis?

– Påvirkningen på barna er noe av det vi har tenkt aller mest på. En del av motivasjonen vår har vært å kunne tilby noe som ikke er skadelig, med det vi vet om skjermbruk. Og vi har forholdt oss til alle retningslinjer, om både støy, materiale og lys. Det har vi vært veldig nøye på. Noen vil alltid være skeptisk, uansett hva. Men hvis man leser rammeplanen og det som står om bruk av digitale verktøy; at man skal legge til rette for at barna kan være kreative, utforskende og skapende, også i samspill med voksne, så er det nettopp det vi har jobbet iherdig med å legge til rette for, svarer Silje Fjøsne.

LES OGSÅ:

Digital kompetanse: – Jo tidligere barn starter å bruke internett, dess mindre risiko for skade