– Rødt sin endelige støtte kommer ikke til å bli billig
I dag møttes samtlige partier utenfor Stortinget for å presentere sitt store mål om å bli enige om framtida for barnehagesektoren. Men veien fram til et nytt barnehageforlik kan bli krevende.
For det er ingen tvil om at det er større avstand mellom blokkene enn den gode stemninga på gresset foran Stortinget kanskje skulle tilsi. Budskapet er klokkeklart, særlig fra SV og Rødt:
– Rødt sin endelige støtte kommer ikke til å komme billig, slo Hege Bae Nyholt fast, og forklarte hvilke punkter som er avgjørende for Rødt:
– Vi må ha bedre bemanning. Det må strammes til rundt profitten til barnehagebaronene. De ideelle barnehagene må ha en sterkere stilling. Og de ansatte må sikres en god pensjon, sa hun, før hun fortsatte:
– Vår jobb er å stå opp for de ansatte og for barna. Vi kan ikke lenger ha en barnehage der pengene forsvinner ut til profitt, og der underbemanning går på bekostning av barna og de ansatte. Alt dette har regjeringen flertall for, om de ønsker det.
Mens SVs Grete Wold tok opp tråden på bemanning:
– Det er en krise der ute nå. Rett og slett. Veldig mange melder om at man har ikke nok hender, man har ikke nok fang. Og man klarer ikke å ivareta de barna som trenger det aller mest. Så det er en av de tingene som er viktigst å få på plass.
Nettopp bemanning er et av punktene i brevet som i dag gikk fra politikergruppa på Stortinget til regjeringen. Der slår de fast at: «Partiene ønsker å legge til rette for en bedre bemanningssituasjon. Partiene ber departementet jobbe videre med målrettede tiltak for å redusere sykefraværet i barnehagesektoren, styrke rekruttering av barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeidere, styrke grunnbemanningen, og mulig krav til når det skal settes inn vikarer.»
Men det er ikke det eneste som er viktig for SV. Også Wold vil få på plass pensjonsordninger som sørger for at alle som jobber i barnehager får en god pensjon.
– Og der er ikke vi så opptatt av om de ansatte jobber i en kommunal eller privat barnehage, vi skal sørge for at de som jobber i barnehage skal ha gode lønnsvilkår, og en god pensjon. Mens det siste handler om å få kasta ut kommersielle aktører fra denne bransjen, for det er klart at her er det mye som har utviklet seg siden barnehageforliket, og det er en utvikling som ikke er bra, og det er vi nødt til å ta tak i og få rydda opp i.
Skapt uro i sektoren
Aps Elise Waagen innledet pressekonferansen med å slå fast at det har vært mye uro i sektoren de siste årene.
Men:
– Altså, dette er jo norsk politikk på sitt beste: At man kan sette seg ned og diskutere de langsiktige løsningene, og legge til side retorikk og heller fokusere på det vi faktisk kan bli enige om. Og det som har skjedd nå de siste ukene er jo at vi har funnet sammen, og lagt et grunnlag for de videre samtalene. Det gjenstår fremdeles en del arbeid til høsten, men jeg mener at vi har de beste forutsetninger for å kunne finne sammen, sier hun til barnehage.no.
At fløyene blir enige om absolutt alt, er det ingen som har tro på. Men én ting er de fleste enige om, og det er at det opprinnelige lovforslaget har skapt mye støy.
– Noe av problemet for barnehagesektoren nå, at det har vært mange forslag på høring, som ikke har resultert i lovendringer, men som har skapt uro og forvirring. Og det er mange som er vandrende spørsmålstegn på hva som er framtida hvis de enten eier og driver barnehage selv eller kanskje jobber i en kommune og har mange barnehager å forholde seg til, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).
– I fjor ble det lagt ned 106 barnehager, de aller fleste private. Mer enn 5000 private barnehageplasser har blitt borte i løpet av de siste tre årene, så vi er nødt til å gjøre noe med retningen, for å snu denne trenden. Derfor er jeg glad for at vi nå er enige om at vi skal ha et nasjonalt tilskudd. Det er også andre spørsmål som er viktige for de private barnehagene, ikke minst når det kommer til pensjon, fortsatte Himanshu Gulati (Frp).
– Det viktigste for oss er at vi klarer å komme oss et stykke bort fra det opprinnelige forslaget fra regjeringen, for å skape et regelverk som står seg over tid, sier Venstres Grunde Almeland, og fortsetter:
– Jeg tror det er veldig mange ansatte som skulle ønske de kunne bruke mer tid på å sørge for at barna har en god hverdag i barnehagen, gjøre de forbedringene de ønsker å gjøre i sin barnehage, og ikke bruke tiden på å kjempe mot et regelverk som aktivt prøver å strupe dem. Så klarer vi å få til en avtale på tvers, som skaper stabilitet og ro for barnehagene over tid, er Venstre veldig fornøyd.
– Vi har særlig vært opptatt av å sikre en solid og trygg finansiering for barnehagene, og derfor et nasjonalt tilskudd – der man har mulighet til å ha noen lokale tilpasninger og der man skal behandle like saker og like barnehager likt – i tillegg til at man ikke skal ha nedtrekksløsninger, som skaper stor utrygghet for private barnehager. Vi er også opptatt av både pensjon og et tilskudd til eiendom, og ikke minst å løfte de ideelle barnehagene, sier Kjell Ingolf Ropstad (Krf).
Venter tøffere samtaleklima
Mens det for Høyre handler mest om å sikre mangfold i sektoren, foreldrenes valgfrihet og kvalitet i innholdet til ungene.
– Derfor er vi veldig fornøyde med at vi er enige om å gå videre med dagens ordning med et nasjonalt regulert driftstilskudd. Det er bra og helt nødvendig for å sikre barnehagene forutsigbarhet fremover, sier Kari-Anne Jønnes.
Høyre-politikeren forventer et tøffere samtaleklima når partiene skal inn i reelle forhandlinger til høsten:
– Men felles for oss alle er at vi ønsker det beste for ungene våre. Derfor vil vi i Høyre bidra til gode og konstruktive samtaler også da.
– Er det reelt at partiene på høyresiden kan komme til enighet med partiene helt til venstre, som har et veldig annerledes syn på blant annet profitt?
– Det er ikke tvil om at det er stor avstand mellom høyresiden og venstresiden når det kommer til private barnehager. Men for oss er det aller viktigste å sikre kvalitet i innholdet i tilbudet til barna, foreldrenes valgfrihet og fortsatt mangfold i sektoren. Så vil samtalene til høsten vise om vi klarer å være enige om det, fra høyre til venstre i norsk politikk. Det aller viktigste er at vi klarer å enes om noe som sikrer forutsigbarhet for barnehagene, uavhengig av om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som har statsministeren, for det trenger barnehagesektoren, sier Jønnes.
Mens Grunde Almeland sier tiden vil vise hvor mange av partiene som til slutt blir enige. Han understreker at Venstre ønsker å bidra til en bred enighet.
– Men det krever at regjeringen mener alvor med å invitere oss til denne typen samtaler. At de ikke bare slenger seg på det letteste mulige flertallet, for det vil bety at man får et regelverk som det vil bli diskusjon om igjen og igjen, i valg etter valg.
– Jeg håper at regjeringen mener alvor, at det alvoret også viser seg når vi gjenopptar samtalene til høsten, og at vi sammen klarer å skape et regelverk og rammer som skaper ro og stabilitet, sier Almeland.
Tøffe tak
– Jeg tror det som blir viktig både for KrF og for Stortinget, er å få til et forlik som helst skaper enighet på tvers av politiske skillelinjer, slik at man får forutsigbarhet over lengre tid og et system som kan stå seg uavhengig av hvem som sitter i regjering, sier Ropstad.
– Blir det tøffe tak i forhandlingene til høsten?
– Ja, det tror jeg. Samtidig ser jeg allerede at regjeringen har tatt noen skritt vekk fra det de sendte på høring. Derfor har jeg tro på – om ikke alle partiene blir med på det – at i alle fall sentrum og partiene litt mot høyre kan bli enige med regjeringspartiene. Det er i hvert fall min klare ambisjon, sier KrF-politikeren.
Himanshu Gulati har heller ikke klokketro på et forlik som inkluderer samtlige partier.
– Det er på ingen måte sikkert at alle er med når vi blir enige – hvis vi blir enige, men vi må begynne et sted. Det eneste vi har slått fast til nå er at det opprinnelige forslaget legges bort, og det er en god start, sier han.
Hege Bae Nyholt understreket flere ganger at regjeringen ikke trenger å se lenger enn til SV og Rødt for å sikre flertall.
– Nå har vi jo listet opp noen viktige temaer, som også er ganske vanskelige og som vi også er ganske uenige om. Så jeg har jo forventninger om å få gjennomslag for politikken som hele venstresida og rød-grønn side har gått til valg på og vunnet et flertall på, sier hun, og fortsetter:
– Hvis regjeringa ønsker det, har de allerede flertall på Stortinget for å sikre en barnehagelov som sikrer god bemanning, pensjon, som sikrer de ideelle og som forhindrer at skattepengene våre går til private eiere.
Ønsker stabilitet
På spørsmål til Elise Waagen om det er et poeng å få til et bredest mulig forlik, svarer hun:
– For oss er det viktig å skape forutsigbarhet og trygghet, slik at vi ikke har et system som skifter mellom regjeringer. Men det er klart at også vi har viktig politikk som vi ønsker å ta med oss inn i samtalene. Og jeg tror at selv om partiene har ulike standpunkter i noen spørsmål, så kan vi likevel enes om veldig mye. Og det er de samtalene der jeg ser at her kan vi faktisk få til noe sammen, og jeg er glad for at alle partiene på Stortinget nå faktisk har gått sammen og sier at man er villige til å gå løs på dette arbeidet.
– Er det noen saker dere absolutt ikke er villige til å bøye dere på?
– Det er klart, alle partiene går inn med å se at her må man faktisk jenke seg litt, og se hva vi kan finne sammen om. Det gjelder jo oss også. Men nå har vi et viktig utgangspunkt.
Waagen peker på viktige saker i dokumentet som nå sendes fra Stortinget til regjeringen:
– Som handler blant annet om hvordan driftstilskuddet skal være, pensjon, og grunnbemanning og bemanning i barnehagene ikke minst, som er viktig for ungene våre.
– Og så handler det også om hvordan vi kan sikre en trygghet rundt at pengene som går til barnehage, blir brukt til barnehage. Dette er viktige og store tema, og til syvende og sist handler det om hva slags helhet vi får.
Ingen ultimatum
Marit Knutsdatter Strand sier det ikke er riktig tidspunkt å komme med noe ultimatum. Men:
– Det er ingen hemmelighet at det er de små og enkeltstående private barnehagene vi har et ekstra hjerte for. Men man må jo også balansere det opp mot kommunepolitikere som står i tøffe avveininger. Jeg tenker det er helhetsbildet som er viktig, ikke å ta fram forstørrelsesglasset for å se på enkeltløsninger.
Hege Bae Nyholt understreket samtidig at selv om partiene er enige om noe, er det langt igjen til et nytt barnehageforlik. Hun er også klar på hva Rødt ikke er villige til å fire på.
– Jeg skal ikke stå her i juni og predikere at vi bryter hvis ikke sånn og slik, det er ofte «famous last words», men de temaene jeg har nevnt: Pensjon, bemanning, profitt og muligheten til å sikre de ideelle gode driftsvilkår, det er helt avgjørende tema for Rødt. Det har vi vært tydelige på hele veien, og det er også viktige tema for blant andre fagforeningene, sier hun.