Barn lærer matematikk gjennom lek, men tar vi det på alvor?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Når vi hører ordet matematikk, tenker mange på noe avansert og vanskelig. Det er lett å tro at små barn i barnehagen ikke forstår slike begreper. Dette henger blant annet sammen med at barn har ulike forutsetninger og ulik språkutvikling. Derfor blir det ekstra viktig at personalet har kunnskap om hvordan barn lærer i tidlig alder.

Mange har observert hvordan barn velger den største isen, ber om mer syltetøy på vaffelen, velger den største leken eller diskuterer hvem som har funnet flest steiner. Dette er eksempler på at barn bruker matematiske begreper i hverdagen, uten å være bevisste på det selv. Dette viser at matematikk er en naturlig del av barns hverdag. Likevel blir denne læringen ikke alltid tatt på alvor, og både barnehagen og foreldre kan bli mer bevisste på dette.

Gjennom økt bevissthet kan vi støtte og styrke barnas matematiske utvikling. Det innebærer å være til stede i barnets situasjon og veilede når det er naturlig, mens ros og oppmuntring kan bidra til motivasjon for videre utforsking og undring.

Når lek blir læring

Forskning viser at barn utvikler matematiske ferdigheter allerede i barnehagealder, blant annet innen form, mønster, telling, mengde, plassering og størrelse. Dette kommer til uttrykk i hverdagen, for eksempel når barn sorterer leker etter farge eller størrelse, eller teller objekter.

Matematiske erfaringer i lek legger grunnlaget for senere læring i skolen (Solem & Reikerås, 2017). Ifølge Vygotskij (2001, sitert i Reikerås, 2018) skjer læring gjennom samspill med omgivelsene, ikke bare gjennom individuelle læringsforutsetninger. Derfor er tidlig støtte og bevisst voksenrolle viktig (Glaser, Størksen, & Drugli, 2018).

Leken er en av de viktigste arenaene for at matematikk utvikles naturlig.

Barn trenger ikke voksenstyrte aktiviteter for å lære grunnleggende matematiske begreper. De møter matematikk i egen lek og gjennom former, tall og mønstre.

For eksempel når barn pusler, øver de på romforståelse ved å plassere brikkene riktig, noe som handler om både former og mønstre. Når barn rydder leker, sorterer de objekter etter type, størrelse eller farge, noe som er grunnleggende klassifisering i matematikk.

Slike situasjoner gir gode muligheter for støtte fra voksne. Når barn får prøve selv, og oppleve mestring gjennom prøving og feiling, utvikler de både logisk tenkning og problemløsning. Dette ser man når barna prøver å plassere puslebrikkene på riktig plass, og at de ikke gir opp før de har klart det.

Kanskje virker dette ikke så avansert ved første øyekast? Likevel er det en grunn til at matematikk er en del av utdanningen for pedagogiske ledere i barnehagen.

Problemet ligger hos oss voksne

Mange tenker at matematikk er noe som hører til skolen, men dette synet undervurderer betydningen av tidlig erfaring. Rammeplanen for barnehagen understreker også at «Personalet skal bruke matematiske begreper bevisst og aktivt i hverdagen» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 54).

Både foreldre og barnehagelærere har en viktig rolle i å støtte barns matematiske utvikling. Dette kan gjøres ved å sette ord på det barnet gjør med begreper som «større, mindre, mønster» og stille dem oppfølgingsspørsmål, som «hvilken er størst? Hvem har flest?». Slik kan voksne støtte og delta i barnets utforskning uten å styre leken.

En av hovedårsakene til at barns matematiske læring gjennom lek ikke tas på alvor, er at vi fortsatt holder fast ved et snevert syn på hva matematikk er. Matematikk forstås ofte som noe som handler om riktige svar, tester og prestasjon i tradisjonelle oppgaver, ikke som tenkning, utforsking og forståelse i praksis. Denne holdningen gjør at voksnes blikk for barns matematiske kompetanse i lek blir både begrenset og i mange tilfeller fraværende. Resultatet er at vi undervurderer hva barn faktisk kan.

Samtidig preges både foreldre og skole av sterk forventning om «boklig» læring, der det som kan måles på papir, kanskje får størst verdi. Leken i barnehagen reduseres derfor ofte til noe uformelt og verdiløst i læringssammenheng, selv om den i realiteten er en av de viktigste arenaene for utvikling av matematisk forståelse.

I tillegg mener jeg vi ser en tydelig utfordring i at forskning på lekbasert læring i liten grad når ut til praksisfeltet og den offentlige debatten.

Matematikk finnes overalt

Matematikk finnes også i helt vanlige hverdagssituasjoner.

Matematikk er ikke nødvendigvis så avansert og vanskelig som mange tror. Det kan virke enkelt å si, men dersom man retter fokuset mot hva man faktisk kan gjøre i hverdagen for å støtte barns matematiske utvikling, vil man fort oppdage hvor mye læring som allerede skjer rundt oss.

For eksempel når barn er med på handleturer, kan foreldre be barna velge det største eplet eller den mest røde frukten, eller finne den største chipspakken. Slike små oppgaver gir barnet erfaringer med å sammenligne, sortere og vurdere mengder.

Når barnet er med på å dekke bordet i barnehagen, kan det telle hvor mange kopper som trengs. I bygging med klosser utforskes former og størrelser, og selv i påkledning lærer barn rekkefølge og struktur.

Slike situasjoner gir verdifull læring, selv om det ikke oppleves som tradisjonell undervisning.

Barnehagelærere kan bruke matematiske begreper mer aktivt, som å snakke om størrelse, antall og form i lek. I tillegg kan man, ved å delta aktivt i barnas lek, stille noen lukkede spørsmål som gir konkret svar som «hvilken er størst?» eller «hvor mange trenger vi?»

Foreldre og barnehagelærere kan bidra til å øke interesse og forståelse for matematisk utforskning hos barnet, bevisst eller ubevisst. Dette kan styrke barnets matematiske ferdigheter og bidra til senere mestring i skolen. Først og fremst handler dette om bevissthet. Voksne må reflektere over egne holdninger til matematikk, og i større grad støtte og anerkjenne barnas ubevisste kunnskap.

Barn lærer matematikk hver eneste dag. Spørsmålet er ikke om det skjer, men om vi velger å ta det på alvor!

Kanskje handler det ikke om at barn ikke forstår matematikk, men at vi voksne ikke alltid gjenkjenner den i hverdagen.

Når vi blir mer bevisste på dette, kan vi støtte barns naturlige nysgjerrighet og undring, og derfra starter den viktigste læringen.

Undre deg sammen med barnet, for det er der læringen starter.