På barnehagebesøk for å hente inspirasjon til arbeid med tidlig innsats

– Har dere en favorittbok?

Midtgarden har slått seg ned med en gruppe fem- og seksåringer i garderoben til Pontoppidan barnehage. Her finner vi nemlig barnehagens minibibliotek, som gjør det enkelt for familiene å låne med seg bøker hjem.

Et av barna er snar med å peke på «Sommar-vrimlebok» av Rotraut Susanne Berner. Andre har sansen for «Ole Brumm og blåsbortdagen».

– Jeg synes denne ser veldig spennende ut, sier byråden og plukker «Surpomp» av Suzanne Lang ned fra hylla.

– Surpomp er en apekatt, sier et av barna og peker på bokas hovedkarakter.

Ny temaplan

Midtgarden har tatt turen til barnehagen på Sagene for å høre om hvordan de jobber med språk og tidlig innsats.

– Byrådet skal snart legge frem en ny temaplan, der språk er en sentral del. Da er vi opptatt av å se barnehage- og skoleløpet i sammenheng, samt på hvordan vi jobber med språk helt ned i barnehagen, forteller hun.

Pontoppidan er et ypperlig eksempel på en barnehage som jobber godt og systematisk med å følge opp barnas språkutvikling, mener byråden.

– Det har vi virkelig fått bekreftet gjennom å høre om hvordan de leser for og med barna, bruker konkreter og dramatisering, og hvordan de bruker ord og begreper i lek sammen med barna. Særlig hvordan de setter inn tiltak tidlig, og jobber med språket på en måte som forebygger og gjør at man kanskje slipper å sette inn større tiltak senere, er veldig interessant å høre om, oppsummerer Midtgarden.

På høring før sommeren

Ett av fire barn som begynner på skolen i Oslo trenger særskilt språkopplæring for å kunne følge undervisningen. Det er altfor mange, mener byråden.

– Derfor må vi se på hva vi får til, men også på hva vi er nødt til å jobbe mer med.

– Oslo er en mangfoldig by og vi har en del barn som vokser opp uten å snakke norsk hjemme, men som går i barnehage. Et godt språklig utgangspunkt når de begynner på skolen kan bidra til mindre forskjeller opp igjennom skoleløpet. Språkarbeidet som gjøres i barnehagen er derfor superviktig, og det mener jeg at vi må sette et sterkere søkelys på, sier Midtgarden.

Formålet med temaplanen som nå er under utarbeidelse, er tidlig innsats i barnehage og grunnskole knyttet til tre hovedområder: (1) styrke språkarbeidet i barnehage og skole, (2) styrke innsatsen på lesing, skriving og regning og (3) styrke særskilt språkopplæring i Osloskolen.

– Når er den ferdig?

– Temaplanen skal sendes på høring før sommeren, og så skal den til behandling i bystyret i løpet av høsten. Her vil det være forslag til tiltak på både barnehage- og skolenivå.

– Hva slags tiltak?

– En av tingene vi kommer til å peke på, er viktigheten av å jobbe systematisk med språkarbeidet og å ha bøker godt tilgjengelig i barnehagen, sier Midtgarden som ikke vil gå inn på konkrete tiltak ettersom planen ikke er sendt på høring enda.

Godt språkmiljø gjennom hele dagen

Pontoppidan barnehage har plass til 35 barn fordelt på tre avdelinger. Én avdeling for ett- og toåringer, én for to- og treåringer og én storbarnsavdeling.

Styrer Kjersti Moen Kjølen forteller at hovedsatsingsområdet deres er god tilvenning, både for nye barn og i overganger mellom avdelingene og til skolen.

– Vi bruker veldig mye tid på tilvenning. Grunnen til det, er at barn trenger å bli ordentlig trygge før de kan trives, utvikle språket sitt og lære alt de skal lære i barnehagen, sier hun.

Kollega Lisa Vidonis forteller at personalet også jobber i tråd med det de kaller den pedagogiske timeplan.

– Det vil si at fra klokken 7.30 til klokken 17 så driver vi med pedagogisk arbeid hele veien. Det innebærer for eksempel at vi er veldig bevisste på hvordan vi bruker språket vårt i alle situasjoner. Vi sier ikke «er det den du vil ha?», men «er det koppen du vil ha?». I samlingsstundene bruker vi konkreter, og når vi jobber med et bestemt tema bruker vi sanger, rim, regler og fortellinger som passer til temaet, sier Vidonis som er pedagogisk leder og jobber med de yngste barna.

– Vi skal bade barna i språk. Det er noe vi er veldig bevisste på, og som vi snakker mye om på avdelingsmøter, ledermøter og planleggingsdager.

Målet er å tilrettelegge for et godt språkmiljø gjennom hele barnehagedagen, fra barna kommer inn porten til de blir hentet, påpeker hun.

Bøker overalt

Barnehagelærer Nikolai Lorentzen forteller at de ikke bare bader barna i språk, men også i bøker.

– Vi er veldig glade i bøker og har dem tilgjengelige for barna over alt i barnehagen. Vi har systematisk høytlesning, men også spontane lesestunder gjennom hele dagen.

– Er det barn som trenger litt ekstra støtte leser vi gjerne boka med dem én-til-én først, slik at de er kjent med historien når vi leser boka i en større gruppe. Det samme gjelder om det er en bok barnet er spesielt interessert i. Da leser vi den ofte med barnet først og tar den opp felles etter hvert. På den måten føler barna mestring fordi de kan historien og kan sette ord på det som skjer i boka når vi snakker om den i for eksempel samlingsstunden, sier Lorentzen som jobber på storbarnsavdelingen.

Han forteller at de også ser veldig mange eksempler på at barna plukker opp sosiale historier fra bøkene som de tar med seg inn i rolleleken, og som gjør at de føler på mestring blant annet når det kommer til å sette ord på følelser, sette grenser for seg selv, forstå andres grenser og vente på tur.

Bildestøtte

Styrer Kjersti Moen Kjølen sier de er opptatt av å fange opp ting tidlig og tilrettelegge miljøet rundt barna.

– Allerede på småbarnsavdeling setter vi inn tiltak hvis vi ser at det er nødvendig for barnas språkutvikling. Da jobber vi med tiltakene i barnehagen over tid, og så ser vi om det har god effekt. For noen barn er dette nok støtte, sammen med et godt språkmiljø. For andre er det nødvendig med spesialpedagogisk hjelp, da henviser vi til fagsenteret i bydelen. Den viktige jobben som allerede er gjort kommer godt med i det videre arbeidet rundt barnet.

– Når vi har barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp, flettes dette inn i det allmennpedagogiske tilbudet til alle barna, legger hun til.

I Pontoppidan barnehage er dagtavle og bildestøtte en naturlig del av hverdagen. Dette bidrar til økt trygghet og forutsigbarhet, påpeker Kjølen.

– Bildestøtte ble implementert på alle avdelinger for to-tre år siden. Dette er bilder som enten beskriver overgangssituasjoner eller hva barna skal gjøre. Det kan for eksempel være bilder på dagtavla eller som blir brukt som støtte i samlingsstunden.

– Her møter ettåringen og seksåringen samme bilder. Det betyr ikke at alle barn trenger disse, men de er en god støtte i hverdagen særlig når barna er mellom ett og tre år gamle. Og når det er barn på storbarnsavdelingen som trenger ekstra språkstøtte, så er bildene kjent i miljøet for alle, da skapes det ikke en annerledeshet ved at noen trenger dem mer enn andre, sier styreren.

– Gode eksempler

På barnehagens uteområde har byråden og de eldste barna beveget seg bort til sklia.

– Jeg kan telle antall sekunder det tar å skli ned, sier Midtgarden.

Hun rekker så vidt å telle til 1 før førstemann har plantet føttene i bakken.

– Det gikk fort, utbryter byråden.

Nestemann er like rask.

En etter en setter barna utfor sklia i et voldsomt tempo. De løper forbi politikeren og stiller seg i kø for en ny runde.

– Hva tar du med deg fra dette besøket?

– Pontoppidan har skapt en barnehage som er fylt med dyktige ansatte som løfter hverandre og barna på en strålende måte, og hvor det er lett å se at barna får masse trygghet, lek og viktig språkutvikling. Jeg sitter igjen med en tydelig bekreftelse på at vi går i riktig retning når vi nå jobber for å løfte språkarbeidet i alle barnehagene i Oslo, men har også fått nye og gode eksempler på hvordan barnehagene kan jobbe godt med språkutvikling, spesialpedagogisk inkluderende arbeid, samarbeid med foresatte og det å bygge et stabilt og kompetent personale. Det er viktig og nyttig for oss å ta med oss videre, sier Midtgarden.

– Og så tar jeg med meg mange smil og fine øyeblikk med de herlige barna. Det gir alltid energi i hverdagen, legger hun til.