Gjorde flere endringer etter å ha vært på skyggepraksis i utlandet

I snart fire år har de kommunale barnehagene i Kristiansund jobbet med et prosjekt hvor inkludering, tidlig innsats og endring av det spesialpedagogiske tilbudet til barn i førskolealder har stått i sentrum.

Prosjektet «Tilpasset barnehagetilbud i et tverrfaglig perspektiv», er et samarbeid mellom barnehagene, opplæringstjenesten og PPT. Det overordnede målet er å få økt kunnskap om hvordan man kan legge læringsmiljøet til rette for alle barn – uansett forutsetninger.

Det forteller enhetsleder for barnehage og opplæringstjenesten, Elin Mari Strømsholm.

– Som en del av dette arbeidet har vi deltatt i skyggepraksis i flere land i regi av Erasmus+-programmet. Nå har kommunen blitt Erasmus+-akkreditert og har utvidet prosjektet til også å gjelde to barneskoler i kommunen. Ved at vi har blitt akkreditert, kan vi motta midler i fem år fremover og dra på skyggepraksis til enda flere land, opplyser hun.

Prosjektet endret nylig navn til «Læringsmiljø og inkludering», men målet er det samme:

– Å skape læringsmiljøer som gir gode vilkår for læring og utvikling for alle barn.

Styrking av det allmennpedagogiske tilbudet

Gjennom tverrfaglig samarbeid skal ulike problemstillinger knyttet til inkludering og tidlig innsats belyses, opplyser Strømsholm.

– Vi ønsker å redusere behovet for selektive tiltak gjennom å videreutvikle grunnkvaliteten i barnehagene og det forebyggende arbeidet.

I løpet av prosjektet skal de ansatte blant annet få økt kunnskap om hvordan aktiviteter kan tilpasses det enkelte barns forutsetninger slik at barna får mestringsfølelse innenfor det allmenpedagogiske tilbudet, forteller hun.

Skyggepraksis

– Internasjonalt samarbeid gjennom Erasmus+, er én av tilnærmingene vi benytter i forbedringsarbeidet vårt, sier Strømsholm.

Høsten 2022 dro grupper av barnehageansatte, representanter fra PPT og opplæringstjenesten på skyggepraksis til både Polen og Finland. Vinteren og våren 2023 ble det arrangert nye turer, denne gangen til Spania og Sverige.

De to barneskolene som etter hvert har kommet inn i prosjektet har besøkt skoler i Italia, Belgia og Nederland. Og nylig dro ansatte fra barnehager og opplæringstjenesten på skyggepraksis til Østerrike.

– Vi ønsker å se på hvordan det arbeides med inkludering i andre land: Hva kan vi lære av dem? Og hva kan vi være stolte av og videreutvikle hos oss selv? Vi har lært noe på alle turene, sier Strømsholm, og opplyser at de neste vår skal reise til Belgia og Spania.

– I forkant av hver reise må gruppa som skal på skyggepraksis bli enige om ti spørsmål de ønsker svar på under oppholdet, som omhandler inkludering og læringsmiljø. Formålet er å snevre inn hva man skal se etter, forteller hun videre.

I etterkant av turen deler gruppa det de har sett og lært med de øvrige ansatte i deltakerbarnehagene og -skolene.

Økt bruk av ASK

Ifølge Strømsholm har skyggepraksis-oppholdene gitt dem noe å tenke på når det gjelder:

Hjernens behov for hvile, bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), mat som middel for konsentrasjon og sosial utjevning, betydningen av bevegelse når barn oppleves som svært aktive, normalitetsbegrepet og pedagogrollen.

Hun forteller at det blant annet har skjedd en endring i barnehagenes bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i løpet av prosjektet.

– Vi har latt oss inspirere av hvor godt de jobber med ASK i Finland og Sverige. Nå har alle barnehagene innført mye mer bruk av dette som et tilskudd innenfor det ordinære tilbudet, og ikke bare med tanke på de barna som særlig trenger det.

– Vi har også lært mye om hjernens behov for hvile. Vi er inne i en tid hvor barn bombarderes med inntrykk gjennom dagen. Ute i Europa ser vi at de flere steder legger til rette for hviling og soving også for fem- og seksåringer. Det har vi nå lagt til rette for i flere av våre barnehager, forteller hun.

Mer hvile for de eldste

I Heinsa barnehage har de innført hvilestund midt på dagen for alle barn uansett alder, opplyser styrer Cecilie Røkkum Syltebø.

– Vi har gått til innkjøp av madrasser og tepper til de eldste barna. De har med seg en bamse eller lignende, og ligger og hører på lydbok eller klassisk musikk. De eldste hviler i rundt 30 minutter eller lenger hvis de vil, og så har vi rolige aktiviteter for de som blir fort ferdige.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra foreldre på storbarn om at de synes barna er mer opplagte når de kommer hjem. De spiser bedre til middag og er generelt mindre slitne. Selv synes vi det har blitt mindre konflikter på avdelingene, forteller styreren.

Forskjeller

Syltebø har vært med på tre utenlandsturer – til Polen, Sverige og Østerrike.

– Det er store forskjeller fra land til land. I en av barnehagene vi besøkte i Polen fortalte de for eksempel at de ikke gikk ut hvis det var under 18 grader. De hadde også ganske små rom, uten lyddemping. Vi så flere ting som gjorde at vi tenkte at vi er glade for at vi har det som vi har det.

– Samtidig så vi mye bra, spesielt når det gjaldt det spesialpedagogiske tilbudet. Det var godt tilrettelagt med ulike rom og fysioterapi. De hadde ofte faste ansatte i skolene og barnehagene som utførte oppgavene, så de trengte ikke hente inn eksterne i så stor grad som vi gjør i Norge. De har samlet tilbudet på en annen måte. Her har vi kanskje noe å lære, sier Syltebø.

Styreren forteller at utenlandsbesøkene også har vært en kilde til inspirasjon når det gjelder utforming av det fysiske miljøet i barnehagen.

– Når vi er på reise ser vi mye på de fysiske læringsmiljøene. Vi har sett mange smarte og enkle løsninger som kan berike leken.

Barnehagelederen setter stor pris på muligheten til å dra på skyggepraksis:

– Man får oppleve mye i forbindelse med disse turene. Vi får ikke bare se hvordan de arbeider i andre land, men også oppleve en del kultur.

Mer lekemateriell står fremme

Også i Dale barnehage har det blitt gjort endringer i det fysiske innemiljøet som følge av skyggepraksis i utlandet.

– Barnehagene vi besøkte i Sverige var knallgode på å skape gode fysiske læringsmiljø for barna. De var veldig bevisste på å dele rommene inn i ulike soner. De hadde også veldig mye materiell fremme til enhver tid, forteller barnehageleder Grethe Kristin Ulseth Neergaard.

– Vi hadde allerede fokus på å gjøre materiell mer tilgjengelig for barna og trodde vi hadde kommet langt i dette arbeidet, men da vi var i Sverige så vi at vi enda hadde en lang vei å gå. Det vi så på tur ble tatt med tilbake til barnehagen og satt ut i praksis ganske fort.

I tillegg til Sverige, har styreren vært på skyggepraksis i Østerrike.

– Formålet med alle disse turene er å se hvordan barnehagene jobber med inkludering i det allmennpedagogiske tilbudet, og å hente litt inspirasjon, sier Neergaard.

Man kan lære mye av å observere andres praksis, påpeker hun.

– I Sverige var vi i et område hvor de hadde mange minoritetsspråklige barn og det var spennende å høre om hvordan barnehagene jobber med dette, og hvordan det påvirker arbeidet deres, sier hun.

– Her var det mye inspirasjon å hente! For eksempel hvordan vi i større grad kan bruke symboler og hjelpemidler for å styrke inkluderingen av minoritetsspråklige barn. Og hvordan vi kan få enda bedre kommunikasjon med foreldre som ikke snakker norsk.

Reflekterer over egne verdier

Innblikkene i hvordan det jobbes i andre land setter i gang nyttige refleksjoner, forteller Neergaard.

– Det får en til å stille spørsmål ved egen praksis, se på hvilke valg vi tar og konsekvensene det får. Hva gjør vi som er bra? For det er også viktig å fortsette med det som er bra, sier hun.

– På turene må vi reflektere over hvilke grunnverdier vi står for i Norge og hvordan disse videreføres i barnehagen vår. Det er fascinerende å se hvor likt det er fra land til land på mange måter – for barn er jo barn, og samtidig hvor ulikt det pedagogiske tilbudet kan være.

– Selv om vi ønsker flere hender inn i barnehagene våre, har vi heldigvis bedre bemanning enn i noen av landene vi har besøkt hittil. Det er viktig, for jo lavere bemanning du har, jo mer påvirker det måten du kan jobbe med barna. Når det er mange barn på få ansatte må man ha mer fokus på disiplin og man blir mer firkantet, sier styreren.

– Lærer mye om oss selv

Erasmus+-samarbeidet innebærer også at barnehageansatte fra andre land kan delta på skyggepraksis i Kristiansunds barnehager.

I fjor hadde Dale barnehage besøk av kolleger fra Sverige. I februar neste år får de besøk fra Østerrike, opplyser styreren.

– Hvordan var det å ha folk på skyggepraksis i egen barnehage?

– Det var en veldig positiv opplevelse.

– Når man skal vise frem egen enhet settes det i gang en refleksjonsprosess i hele personalgruppa: Hva er viktig for oss? Hvordan jobber vi? Gjennom å ha folk på skyggepraksis lærer vi mye om oss selv, og vi blir mer bevisst på egen praksis, sier styreren.

Pedagogrollen

Enhetsleder for barnehage og opplæringstjenesten i Kristiansund, Elin Mari Strømsholm, forteller at skyggepraksis også har satt i gang en tankeprosess knyttet til pedagogrollen.

– Det vi har sett under besøkene, er at vi i Norge har en god bemanningsnorm i forhold til barnehager i mange andre land, men vi har også en del flere pålagte oppgaver som gjør at pedagoger og andre ansatte blir tatt bort fra barnegruppa. Derfor må vi se på hvordan vi kan bruke ressursene våre på en bedre måte. Jeg tenker at vi trenger enda flere barnehagelærere fremover, men vi må bruke dem på riktig måte, sier hun.

Hun ønsker seg også flere spesialpedagoger inn i barnehagene.

– I fremtiden kommer vi nærmest til å slåss om fagkompetansen både i barnehage, skole, og pleie og omsorg fordi vi ikke har nok folk til å fylle oppgavene vi ønsker skal bli gjort. Derfor må vi begynne å tenke annerledes. I pleie og omsorg ser man nå på innholdet i hjelpepleier- og sykepleierrollene, jeg tror man må gjøre samme øvelse i barnehagene. Gå igjennom hva en pedagog skal gjøre i barnehagen, sier Strømsholm.

For mange stillesittende aktiviteter?

I november samler hun alle barnehagelærerne og styrerne i de kommunale barnehagene for å drøfte nettopp pedagogrollen.

– Jeg tror at vi styrker grunnkvaliteten i barnehagene gjennom å gjøre pedagogene enda tryggere i utøvelsen av rollen sin. Da kan de i større grad hjelpe barn som har mindre utfordringer, slik at det ikke trenger å bli saker for PPT.

– Det kan for eksempel være snakk om barn som er urolige. Da er vi nødt til å vende speilet mot oss selv: Hva gjør vi for at barn med uro i kroppen skal få en god barnehagedag? Har vi for mange stillesittende aktiviteter så lager vi et «problem», sier Strømsholm.

Et av målene i prosjektet er at de ansatte skal bli enda bedre på å tilpasse aktiviteter til det enkelte barns forutsetninger, slik at barna får oppleve mestringsfølelse innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, minner hun om.

– Pedagogene gjør en veldig bra jobb i dag, men med mer tid til direkte arbeid med barna vil de få brukt sin kompetanse bedre.

– Forplikter

Strømsholm gleder seg til å ta fatt på det videre arbeidet i prosjekt «Læringsmiljø og inkludering».

Hun forteller at samarbeidet med barnehager og skoler i blant annet Østerrike, Spania og Finland vil fortsette neste år.

Det planlegges nye skyggepraksisopphold. Og til våren får kommunen besøk av både barnehage- og skoleansatte fra Belgia og Spania.

– Når man er så heldig å få lov til å dra på skyggepraksis i andre land, forplikter det også til å gi noe tilbake. På samme måte som vi lærer mye på disse turene, må de få mulighet til å komme hit til Kristiansund og lære av oss.

Spanjolene ønsker blant annet å se på hvordan PP-tjenesten jobber, opplyser Strømsholm.

– Dette har blitt et veldig stort prosjekt og vi gleder oss til fortsettelsen.