I Espiras barnehager får barna alle måltider servert i barnehagen. Nå skal de også lære seg å lage sunne og gode matpakker til skole og SFO.
I Espiras barnehager får barna alle måltider servert i barnehagen. Nå skal de også lære seg å lage sunne og gode matpakker til skole og SFO. (Foto: Hilde Therese Remø)

Vil gi barna gode matvaner med seg inn i skolen

Når barna i Espira-barnehagene begynner på skolen, venter en helt ny matpakkehverdag. 

I Espira har alle barnehagene fullkost. Det betyr at alle barna får servert alle måltider i barnehagen. Men når barna begynner på skolen, må de ta med seg sin egen matpakke. 

Det kan bli en brå overgang for mange. 

– Vi vet at mange skolebarn ikke spiser frokost, og at mange kommer hjem uten å ha spist matpakka si. Forskere finner sammenheng mellom usunne levevaner og skolebarns evne til å lære og konsentrere seg. Det er det på tide å ta på alvor, sier fag- og utviklingssjef Mari Fagerheim i Espira Kunnskapsbarnehagen. 

Hun er blant annet ansvarlig for mat og måltider i Espira-barnehagene, som denne uken har fått utlevert et matpakkehefte som skal gis til alle skolestarterne. I tillegg får de som skal begynne på skole til høsten et eget matpakkekurs. 

– Kurset er en enkel innføring i blant annet kostsirkelen, nøkkelhullmerking og hvorfor kroppen trenger byggestener. Barna får smake på grovt og fint brød og diskutere hva som er sunt og godt. Dessuten er det ikke minst et praktisk kurs, der barna får prøve å smøre sine egne matpakker. Det inviterer til mange samtaler om innholdet i en god matpakke, sier hun. 

FAKTA OM ESPIRA

  • Espira er en del av AcadeMedia som er Nord-Europas ledende barnehage- og utdanningsaktør.
  • AcadeMedia driver både barnehager, grunnskoler og voksenopplæring, i Sverige, Norge og Tyskland.
  • Espira har 101 barnehager i Norge, over 2700 ansatte og nærmere 9500 barn i sine barnehager.
    Hovedkontoret ligger i Kopervik, og kjeden har konsernkontorer i Oslo, Mandal, Stavanger og Bergen.
  • Espira startet opp som Barnebygg i 1992, og fikk navnet Espira i 2009.

(Kilde: Espira.no)

Fagerheim understreker at det viktigste barna får med seg videre, er et positivt forhold til mat og mange ulike smakserfaringer. God tid under måltidene, der barna oppfordres til å prøve nye smaker og matvarer, skal gi et godt grunnlag til å bli vant med ulike smaker.

– Rammeplanen er tosidig. Barna skal både motiveres til å spise sunn mat og lære hvordan sunn mat kan bidra til god helse, samtidig som de skal oppleve matglede og å få innsikt i hvor maten kommer fra. Barnehagen skal ikke ha en moralsk rolle - det er vel så viktig at barna får mange ulike erfaringer. 

Matpakkeinspirasjon

I Skolespirenes Matpakkehefte er det samlet oppskrifter på blant annet bananlapper for sterke muskler, superbarnas kjøleskapsgrøt og eggemuffins som gir deg fart i beina. Heftet er ment som en inspirasjon til matpakker som gjør kroppen glad. 

– Målet er at de skal få mulighet til å ta med seg sunne, enkle og gode matvaner inn i skolehverdagen.  Og vi ønsker å gi en håndsrekning til foreldre som også ønsker gode, enkle tips om hvordan de kan lage gode og sunne matpakker.

– Hvilket inntrykk har dere av foreldrenes kunnskap om dette? 

– Jeg tror veldig mange foreldre er veldig bevisste. Helsefokuset generelt i samfunnet er stort. Men også her avhenger det av utdanning og hvor ressurssterke man er. Taper man på andre fronter, taper man også her, sier Fagerheim.

Jeg tror veldig mange foreldre er veldig bevisste.

Fag- og utviklingssjef Mari Fagerheim i Espira

Nettopp det understreker hun er en av styrkene i det å servere alle måltidene i barnehagen: 

– Det å tilby det samme til alle er en stor fordel. Når barna begynner på skolen, mister man den sosialt utjevnende faktoren måltidet er i barnehagen. 

Samtidig må barna venne seg til nye rutiner. 

– Når barna kommer på skolen, vil de møte veldig ulike måter å gjennomføre måltidene på. Enkelte setter på en film for å få barna til å holde seg rolige, eller det blir veldig liten tid til å spise. Mange lærere kunne nok ha fått mye igjen for å bruke måltidet som en arena for å dyrke fellesskapet. Der har skolen mye å lære fra barnehagen, sier Fagerheim, og legger til: 

– Jeg har selv hatt barn som har kommet hjem med urørt matpakke. Da har de gjerne sett på film i matpausen, og da klarer de ikke å konsentrere seg om å spise. 

Vil gjerne ha debatt

Maten som serveres i Espira-barnehagene følger Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

– Men hvordan dette organiseres, varierer fra de ulike barnehagene. Noen har storkjøkken og kokker, mens andre har mindre kjøkken der de ansatte deler på å tilberede maten. Noen steder er det varm mat hver dag, mens det løses på andre måter andre steder. Men felles for alle er at de ikke trenger å ha med seg matpakke, sier Fagerheim. 

Kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen sier han ikke har hørt om andre barnehager som har laget et slikt hefte for å inspirere til å ta med seg de sunne matvanene. 

– Hvis dette også kan bidra til en debatt om hvorfor det må være slik at mange barnehagebarn har et bedre kostholdsregime i barnehagen enn det de møter i skolen, ja så er vi beredt til å delta i denne debatten. Det er ikke bare Espira som sørger for god mat i sine barnehager, sier han, og legger til:

– Vi vet at måltider i barnehage og skole også har en sosialt utjevnende effekt. Det er stor forskjell på hva barn spiser i løpet av skolehverdag og dette har også stor betydning for læring. Dette har vært vår store motivasjon for å bidra til at barn får et godt forhold til sunn mat allerede i barnehagen.

FAKTA: Dette sier rammeplanen

«Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse.»

(...) 

«Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna:

  • blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold
  • får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid.

Debatt

Til toppen