– Når barnehagen er blitt så viktig for barn og familier som den er i dag, må vi også ha grunnleggende kunnskap om hva som fremmer psykisk helse i småbarnsalderen, sier Line Melvold, som er daglig leder i STYD kommunikasjon AS. Hun er utdannet barnehagelærer og har 20 år erfaring fra arbeid i barnehager. For tiden er hun prosjektleder for prosjektet «Psykisk helsefremmende barnehager».
– Når barnehagen er blitt så viktig for barn og familier som den er i dag, må vi også ha grunnleggende kunnskap om hva som fremmer psykisk helse i småbarnsalderen, sier Line Melvold, som er daglig leder i STYD kommunikasjon AS. Hun er utdannet barnehagelærer og har 20 år erfaring fra arbeid i barnehager. For tiden er hun prosjektleder for prosjektet «Psykisk helsefremmende barnehager».

– Vi må ha kunnskap om hva som fremmer barns psykiske helse

I mer enn to år har åtte pilotbarnehager deltatt i et prosjekt om psykisk helsefremmende arbeid i barnehagen. I Hola barnehage i Oslo har prosjektet ført til flere endringer.

Lekemiljøer som i større grad preges av udefinerbart lekemateriell og økt bevissthet rundt hvordan de ansatte tar imot barnas invitasjoner, er noen av endringene etter at Hola barnehage for to år siden ble med på prosjektet «Psykisk helsefremmende barnehager» i regi av STYD Kommunikasjon.

Prosjektet, som er godkjent av Norges forskningsråd, startet opp våren 2017 og skal i første omgang vare frem til sommeren 2020.

– Når barnehagen er blitt så viktig for barn og familier som den er i dag, må vi også ha grunnleggende kunnskap om hva som fremmer psykisk helse i småbarnsalderen, sier prosjektleder Line Melvold.

Hun er utdannet barnehagelærer og driver STYD kommunikasjon, der hun jobber som fagformidler og veileder.

– Alltid de ansatte som har ansvar for relasjonene

Fokus i prosjektet er på de ansatte i barnehagen og hvilke miljøer – fysiske og psykiske - som tilbys barn.

– Ingen barn måles eller kartlegges. Målet er å gjøre det mulig for de ansatte å omsette teori om psykisk helsefremmende tiltak til ny praksis, forteller Melvold.

– Førende i dette arbeidet er barns rettigheter og forståelse av den salutogene teorien (en teori om fysisk og psykisk helse som fokuserer på hva som fremmer god helse og gir individer økt mestring og velvære. Red. anm.). Det pedagogiske innholdet må speiles i dette, og det er alltid de ansatte som har ansvar for relasjonene, og miljøene barna ferdes i, sier hun.

Les mer om prosjektet her.

Digitalt verktøy

Prosjektet har blant annet resultert i et digitalt verktøy som skal hjelpe barnehageansatte til å jobbe systematisk med psykisk helse i barnehagen.

Verktøyet skal bidra til å sikre at innholdet i FNs barnekonvensjon, grunnloven, barnehageloven og rammeplanen overholdes, opplyser Melvold.

– Det skal være en veiviser for barnehageledere og -eiere inn i psykisk helsefremmende arbeid. Målet har vært å utvikle et system, som ikke er en ferdig oppskrift, men som kan tilpasses den lokale barnehage. Vi har laget rammeverket, en «hovedhåndbok», og så skal personalet lage sin egen psykisk helsefremmende håndbok internt i barnehagen, fortsetter Melvold.

Kritisk blikk på egen praksis

Verktøyet, som blir tilgjengelig på markedet i januar 2020, er utviklet av STYD i samarbeid med de åtte barnehagene som deltar i det treårige prosjektet.

– Pilotbarnehagene har vært med på å forme hele prosjektet og prosessen. Vi har sett på hvilke rettigheter barnehagebarn har, på hva som er psykisk helsefremmende, og på praksis i den enkelte barnehage. Ved å koble inn teorien kan vi klarere se med et kritisk blikk på egen praksis, opplyser Melvold.

De åtte barnehagene har fått opplæring innen barns rettigheter, tilknytning, hjernens utvikling, den salutogene teorien, og lekemiljø og bruk av ulikt materiell. I hver barnehage har også minimum to ansatte fått ekstra opplæring i temaene vold og overgrep, og jobbet i prosess sammen med barnehagelærer Lene Chatrin Hansen.

– Der det i første omgang er enklest å se endringer som følge av prosjektet, er på lekemiljøene og materialbruk. Dette henger også nøye sammen med dagsstruktur og valg av pedagogisk innhold, sier Melvold.

Barns invitasjoner

De neste månedene skal 43 barnehager teste ut det digitale verktøyet. Blant dem er pilotbarnehagen Hola barnehage som tilhører barnehagekjeden ULNA-barnehagene, og de 19 andre ULNA-barnehagene.

– Arbeidet med lekemiljøet har vært spennende. Vi startet med å rydde bort ting, deretter begynte vi å tilføre gjenbruksmateriell, sier styrer Pia Walmann. Foto: Hola barnehage

Styrer i Hola barnehage Pia Walmann forteller at de har lært mye om hva det vil si å være en psykisk helsefremmende barnehage ved å være med på prosjektet.

– Vi har blant annet hatt mye fokus på barns invitasjoner, og hvorvidt vi som voksne er gode nok på å ta imot disse invitasjonene, sier styreren.

Hun forteller at de har hatt rollespill i personalgruppa for å øve seg på akkurat dette.

– Hva vi gjør som voksne, er av stor betydning: Hvordan er vi sammen med barna? Hva ser vi? Og hva viser vi med kroppsspråket vårt? sier hun.

Pedagogisk leder Laura Diaz del Castillo, forteller at de også har hatt fokus på å gi barna verktøyene de trenger for å takle motstand.

– Vi ønsker å lære barna at det finnes situasjoner som kan være vanskelige, at man ikke alltid kan få viljen sin, men at det går bra. Dette krever et personale som er til stede og som støtter barnet i denne typen situasjoner, sier hun.

Mer udefinerbart lekemateriell

– Har det skjedd noen endringer i barnehagen etter at dere ble med i prosjektet?

– Den største endringen ser man når man kommer inn på avdelingene, på lekemiljøet. Vi har gått fra å ha en del forhåndsdefinerte leker, til mer udefinerbart lekemateriell. Det har ført til mer kreativ lek og rom for barns medvirkning, forteller den pedagogiske lederen.

– Arbeidet med lekemiljøet har vært spennende. Vi startet med å rydde bort ting, deretter begynte vi å tilføre gjenbruksmateriell, legger styrer Pia Walmann til.

– De grønne grønnsakskassene vi har i barnehagen er veldig populære. De kan for eksempel være et DJ-bord, en kiosk eller en restaurant. Barna bruker dem til alt mulig, forteller styreren.

Barnehagen har i tillegg gjort utskiftinger i kostymemateriellet sitt.

– Vi har ikke lenger kostymer fra «Frost» og lignende. Nå har vi mer utkledningstøy som ikke på forhånd bestemmer hva du skal være. Når barna var Elsa og Anna fra Frost sto de mye i ro og bare var prinsesser. Etter at vi gjorde disse endringene i utvalget av utkledningstøy er barna blitt mer kreative i leken og vi unngår også krangling om hvem sin tur det er til å ha på Elsa-kjolen, sier styreren.

– Det er lettere for barna å komme inn i leken og lettere å ha relasjoner seg imellom når det ikke er så forhåndsbestemt hvilken rolle man skal ha, legger Diaz del Castillo til.

Faglige refleksjoner

– De grønne grønnsakskassene vi har i barnehagen er veldig populære. Barna bruker dem til alt mulig, forteller styreren. Foto: Hola barnehage

Styreren i Hola barnehage forteller at de i løpet av prosjektperioden også har blitt mer faglige i sine refleksjoner.

– Vi begrunner i større grad valgene vi tar ut fra faglitteraturen og ikke bare ut fra praksis og erfaring, sier Walmann.

Og ved å arbeide systematisk med å fremme god psykisk helse hos barna, har de samtidig fått større fokus på hvordan personalet har det på jobb, forteller pedagogisk leder Laura Diaz del Castillo.

– Vi har reflektert mye rundt hvordan vi kan jobbe med trivsel i personalgruppa: Hva skal til for at alle har det bra og føler at de har et mål og en mening med arbeidet sitt? sier hun.

– Snakk med barna

For styrer Pia Walmann har det vært viktig å oppdatere foreldrene på barnehagens arbeid med å fremme psykisk helse.

– Vi har informert foreldrene om dette på foreldremøtene og har fått tilbakemelding på at de synes arbeidet er viktig, forteller styreren, som mener det er avgjørende å ha foreldrene med på laget.

– Vi informerer også foreldrene om hvor viktig det er å prate med barna sine om det som skjer i hverdagen. At man for eksempel bruker tiden rundt middagsbordet på å prate om hva man har gjort den dagen: Har alle hatt en fin dag, eller er det noe som er vanskelig? Hvis du ikke prater med barna dine når de er små, kan du heller ikke forvente at de plutselig skal komme og fortelle deg ting når de har blitt tenåringer og har det kjipt, sier hun.

– Må snakke med hverandre, ikke om hverandre

Også Line Melvold i STYD mener at et godt samarbeid mellom barnehage og foresatte er avgjørende for at man skal lykkes i arbeidet med å fremme god psykisk helse hos barna.

– I dagens samfunn er det viktig at vi snakker sammen om barna, istedenfor at vi snakker om hverandre. Jeg mener at en av de viktigste oppgavene man har som barnehageansatt i dag, er å gi foreldre god kunnskap om hva som er psykisk helsefremmende, sier Melvold.

– Ofte handler læringspress og ønsker om arbeid med tall og bokstaver i barnehagen om kunnskapshull om barns lek og hjernens utvikling. Foreldre vil sitt barns beste og da bør barnehagen være et sted hvor de kan få grundig og god informasjon om barns rettigheter, lek og behov, avslutter hun.

I tillegg til det digitale verktøyet har prosjektet resultert i fagboka «Barn er budbringere». Denne kommer ut 10. oktober.

Debatt

Til toppen