Cecilie Dyrkorn Fodstad er norsklektor ved Dronning Mauds minne høgskole.

– Velg heller litt sære bøker til barnehagebarn

– Barn elsker bøker. Ikke fordi de lærer så mye, men fordi det er gøy og spennende, sier norsklektor Cecilie Fodstad ved DMMH. I boka «Skal vi leke en bok?» viser hun og medforfatter Ingvild Alfheim barnehager hvordan de kan jobbe med bøker over tid

Publisert Sist oppdatert

– Barn som får lov til å bli glad i bøker, blir det, sier Cecilie Fodstad, norsklektor ved Dronning Mauds minne høgskole og medforfatter av boka «Skal vi leke en bok?». Fodstad har skrevet boka sammen med høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Ingvild K. Alfheim.

På barnehagekonferansen «Det magiske språket» i regi av Barnehageforum, presenterte hun boka og viste hvordan barn tilegner seg språk gjennom bildebøker. Ikke fordi de skal lære noe, men fordi det er gøy og spennende.

– Det er godt å sitte i armkroken og høre om andre som har det som meg. Eller som har det annerledes. Vi får et felles fokus og utgangspunkt for lek, sier Fodstad.

Språkleker

«Skal vi leke en bok?» er fylt med ideer og språkleker knyttet til noen utvalgte bøker. Språklekene kan også overføres til egne bildebokfavoritter. I boka gir forfatterne enkle innføringer i formidling av bøker, og henger prosessen på knagger:

  • Førlek (førlesing, forforståelse og forventning).
  • Lesestopp
  • Etterlek (etteraktiviteter, etterlesing)
  • Repetert lesing

– Repetert lesing er en fin måte å få et lekemateriale. Spesielt for flerspråklige barn. I boka er det en analyse i hvert kapittel med forslag til hva vi kan snakke med om, som kan skape interesse for barna. Det er viktig å presentere og snakke om boka før vi begynner å lese den. Å etablere førforståelse og skape forventning hos barna, forklarer læreren.

Lekeoppskrifter

Den vanligste måten å skape forventning er å se på forsiden sammen med barna og snakke om den.

– La gjerne barna finne boka selv. Vi kan leke tampen brenner eller leke den distre voksne som ikke finner boka - som er rett foran meg. Det skaper interesse. Her kan barnehagen ta utgangspunkt i boka i førleken. Handler boka om kroppen, så lek gjerne en kroppslig lek først.

Hvert kapittel presenterer konkrete og utprøvde lekeoppskrifter. For å gjøre barnehageansatte bedre rustet til samtaler om tekster følger en litterær tolkning, samt en forklaring om hvorfor metodene er gunstige for barns begrepsforståelse, deres kognitive ferdigheter og evner til å fortelle og fantasere.

– Inviter ungene inn

Så kommer lesestoppen. Lesestopp er å ta seg tid til å stoppe opp underveis i lesingen.

– Det er selvfølgelig fint om ungene bare lytter når du leser, men du kan også invitere ungene inn i boka underveis. Da kommer lekespråket og leken blomstrer. Det er utrolig artig og du får tilgang på så mye av ungenes språk. Stopp for eksempel opp i lesingen og spør ungene hva de legger merke til i historien og hva de liker. Hva er morsomt og hva tenker de om det som skjer?

Det handler om å undre seg sammen med barna og Fodstad anbefaler den som leser å trekke seg litt tilbake. Hvordan den som leser utformer spørsmål og barnas respons vil variere etter alderen på barna. Men én ting er fy-fy; å stille lukkede spørsmål og kontrollspørsmål

– 80 prosent av spørsmålene voksne stiller barn er kontrollspørsmål eller lukkede spørsmål. Barns utforskende samtaler går gjerne over til å fortelle når en voksen involverer seg. Men barn kan bli værende i lange og utforskende samtaler med bildeboka som felles fokus og bearbeide det de har hørt i lek etterpå. Så vær åpen, ikke lukket, sier Fodstad.

Etterlesing

Så kommer etterlesingen.

– Barn inspireres til lek av det de hører og ser. Men dere voksne kan være igangsettere. Hva leker barna ut i din barnehage? Hva får de fra dere og hva får de fra media? Hva gjør at noen karakterer blir lekefarvoitter? De har nok tydelige karaktertrekk som appellerer til barna. Dette er også en metode for å velge bøker.

De ansatte i barnehagen før kjenne barna og boka de velger godt. Hva inspirerer barna? Hvem driver historien framover? Og det trenger ikke være en pedagogisk bok.

– Velg sære bøker

– Barna liker litt sære bøker, for de har ikke et gitt svar. Og de kan gi god førlek. For eksempel kan dette være å lage krusedullkarakterer som dere klipper ut og limer på en pinne. Barna kan få velge hvem de vil være eller lage. Og her trenger ikke barnehagen kjøpe noe. Og de hjemmelagde figurene kan følge lesingen og brukes i lek gjennom hele leseperioden, sier Fodstad.

Hun anbefaler å lese en bok mange ganger, ja helt til barna kan den utenat. Etterleken kan dreie seg om å lage en scene fra boka ut av det dere har i barnehagen. I «Skal vi leke en bok?» er det også et kapittel om en litterær adventskalender.

– Nå i adventstiden er det mange fine julefortellinger å lese. Førlek kan være at det dukker opp en vott i barnehagen en dag, og det ligger noe i votten som har med noe i boka å gjøre. Dere kan undre dere sammen med barna om dette, og fortelle at dere faktisk vet om en bok som kan ha med dette å gjøre. Neste dag er det kanskje fotspor som fører til votten og inne i votten kan det ligge en ny, liten ting. Bare husk å gjøre det enkelt! sier Fodastad.

– Undre dere sammen

Å lage spor er samlende og skaper engasjement. Det å glede seg til å gå i barnehagen, for det kan skje når som helst og ute og inne, at det dukker opp et nytt spor!

I lesestoppen kan barn og voksne undre seg over det som kanskje ikke er realistisk i den virkelige verden.

– I Norge har vi tradisjon for å skrive realistiske bøker til barn. Derfor er det artig å ta for seg det som kanskje ikke henger helt på greip i illustrasjonene, som størrelser og gammeldagse ting som telefoner og platespillere.

Idebank

Så hvordan styrker vi barns språk gjennom dette?

– Det blir mye lek av dette, og språket følger leken. Men ungene får også førstehåndserfaringer av konkretene dere bruker i førleken og underveis. Avslutt gjerne med at den siste barnehagedagen før jul, så finner dere ikke votten. Hva kan være grunnen til det? Ha nissen hentet den? La ungene være med diktere her og syng sangene på nytt og fortell historien, sier Fodstad og sier at dette kun er eksempler.

«Skal vi leke en bok?» er en idebank, rett og slett. Det siste kapittelet handler om rim og regler. Fodstad anbefaler også å systematisere lesingen slik av de ansatte vet om alle barn blir lest for eller ikke.

– Det leses allerede mye i barnehagene, men i denne boka gir vi leseren ideer til hvordan de kan bruke bøkene utover høytlesingen. Det er også en god ide å ha en hovedbok i barnehagen noen uker, slik at en bok kan jobbes grundig med.

Forfatternes hensikt med boka er å inspirere alle som jobber, eller vil jobbe, med litteraturformidling og språkstimulering i barnehagen.

Powered by Labrador CMS