Ut av porten for siste gang

Fra første stund i barnehagen var det trygge ansatte som tok deg imot, ga deg omsorg, leste bøker for deg, lekte med deg, lærte deg å hoppe paradis, trøstet deg og satte på plaster på knærne du skrubbet i skogen.

Sammen med deg har de feiret hver eneste mestring, og gitt deg støtte når ting har vært vanskelig. De har veiledet deg i hvordan du tilnærmer deg andre, inviterer andre med i leken, bygger vennskap og tar vare på disse vennskapene. Når det har vært vanskelig å bli enige i leken, har personalet vært der. Som støttende stillaser har de veiledet og lært deg å forhandle, det å se ting fra en annens side, hvordan stoppe opp og finne de rette ordene slik at dere kan komme frem til en god løsning sammen.

Sammen har dere tøyset og tullet og ledd så du fikk krampe i magen, og du har fått tatt en pause på fanget når behovet meldte seg og ting ikke var så greit. Alt har vært så trygt og godt.

Du har kunnet vokse opp og bli en helt vidunderlig versjon av deg selv, med hjelp og støtte fra personalet som har fulgt deg hele veien. De har gitt deg verktøyet for å mestre enhver situasjon du vil kunne møte. Du gleder deg til resten av livet!

Avslutningen

Torsdag var det avslutning for alle som skal begynne på skolen til høsten og minner strømmet på både for personalet, foreldre og selvsagt hos deg.

Med tårer i øynene ser personalet og foreldre på en siste opptreden, der du synger «Adieu» av Jan Teigen sammen med vennene dine. Avslutningsgaver deles ut, og du spiser is og leker med vennene dine. Uteområdet er fylt med latter, foreldre som skravler og alt er slik det pleier.

Livet er herlig!

Etter sommerferien

På vei ut, ser du mamma og pappa som gråter litt og klemmer personalet og sier «takk for en herlig barnehagetid». Det går opp for deg at hverdagen slik du kjenner den skal bli noe helt annet etter ferien. En rar følelse dukker opp - en følelse du ikke har kjent på lenge. Du blir nesten litt svimmel. Du tenker tilbake på besøket på skolen, alle de store barna dere møtte på i skolegården, de uendelige gangene og læreren du hilste på, men som du ikke kjenner. En liten tåre renner ned over kinnet, du tørker den raskt så ingen skal se det.

Det er fredag og din aller siste dag før ferie, du husker avslutningen i går og blikket ditt søker Marte. Marte er «din voksen» når du trenger et fang, hun er så utrolig god å prate med når ting er litt vanskelig. Marte ser blikket ditt, og armene slår ut - du er invitert til Marte sitt fang.

Marte stryker deg over håret og spør hva du tenker på. Du visker at du gruer deg til å slutte i barnehagen. Du blir sittende en god stund og prate med Marte. Dere snakker om besøksdagen på skolen, lesestundene i skolens bibliotek, de morsomme lekene i skolegården og læreren du hilste på for noen uker siden. Spenningene slipper litt etter litt, og skolestarten kjennes brått litt mindre skummelt. Men å ikke skulle være i barnehagen noe mer kjennes veldig vanskelig og klumpen i halsen vil nok sitte i litt til.

Men du vet det kommer til å gå bra.

Både mamma og pappa henter denne dagen. En ny klem og «takk for en fin tid» deles med de ansatte. For siste gang lukker du porten, du forlater det trygge og kjente og vender nesen mot noe større, noe ukjent og veldig annerledes.

Lykke til på ferden alle dere skolestartere! Vi håper å ha gitt dere alt som trengs for å mestre og glede dere over resten av livet.

Dette innlegget ble først publisert på bloggen til FUS barnehagene.