Uenighet om det bør satses på femårig utdanning

Onsdag inviterte Universitetet i Agder (UiA) til debatt i Arendal om hvilken kompetanse som er viktig for fremtidens barnehagelærere. Arrangementet var en del av Arendalsuka 2017.

I panelet var representanter fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund), KS, Utdanningsforbundet, UiA og politikere fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

– Trenger flere med masterutdanning

Ordstyrer var Birte Simonsen ved Institutt for pedagogikk, UiA. Hun stilte blant annet spørsmålet:

«Vi har fått en ny barnehagelærerutdanning. Det er en treårig utdanning. Nå i høst tok universitetene og høgskolene imot femårige grunnskolelærerstudenter. Synes dere vi har en passe barnehagelærerutdanning?»

– Jeg er helt sikker på at vi trenger flere barnehagelærere med masterutdanning. Det kan vi få både ved å gi videreutdanning til de barnehagelærerne vi allerede har, og vi kan også lage løp for studenter som vil ta barnehagelærerutdanning på masternivå, sa Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet under debatten.

Differensierte utdanningsløp

– Jeg tror vi må begynne å se på hvilke stillingskategorier vi har i barnehagene slik at vi også lager flere muligheter og synliggjør for folk hvilke stillinger man kan komme inn i. Da er en masterutdanning også en naturlig del av dette, sa Grunde Almeland, som er stortingskandidat for Venstre i Oslo og 1. nestleder i Unge Venstre.

– Jeg tror vi må tenke differensierte løp og tenke på at det er ikke sikkert at de som skal jobbe i barnehage har samme ambisjoner eller et ønske om å drive med akkurat det samme. Derfor tror jeg at det kan være lurt å tenke at vi skal ha ulike typer stillinger, og også ulike typer utdanningsløp, der noen tar masterutdanning og noen tar bachelorutdanning, fortsatte han.

På spørsmål fra ordstyrer Birte Simonsen om den som skal være pedagogisk leder bør ha master, svarte Venstre-politikeren:

– Det viktigste er at denne personen har en tilfredsstillende pedagogisk utdannelse, om det bør være på bachelor- eller masternivå skal ikke jeg slå fast akkurat nå, sa han.

– Kan tilføre barnehagene mye positivt

Administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, mener det vil være en fordel å få flere folk med master inn i barnehagene.

Han mener det også er mye å hente på å videreutvikle dagens barnehagelærerutdanning:

– Vi har en utdanning som har utfordringer selv etter at det kom en ny barnehagelærerutdanning. Det er store kvalitetsforskjeller. Det viser evalueringer som er gjort, og det viser jobben følgegruppa for barnehagelærerutdanningen har gjort, sa Olsen under debatten. Han uttrykte at det særlig er viktig at utdanningen og sektoren blir flinkere til å samarbeide i tiden fremover.

– Når man ser det veiledningsbehovet nyutdannede barnehagelærere har etter at de er ferdig utdannet, tror jeg at det største potensialet for å finne masterstudenter er blant de barnehagelærerne som allerede er i barnehagene i dag. Jeg tror at når de får master kommer de til å tilføre barnehagen masse kunnskap og utvikle barnehagen positivt, sa han.

• LES OGSÅ: Skjerper kravet til assistenter – må ha videregående
• LES OGSÅ: Vi må ta en diskusjon rundt formål

Usikker på om master er det rette

Erling Barlindhaug, avdelingsdirektør for KS Utdanning, var mer usikker på om man bør satse på å få flere barnehagefolk til å ta master.

– Jeg sier ja til høy kompetanse, ja til mest mulig kompetanse og ja til best mulig kompetanse. Men jeg er litt mer spørrende til hvorfor vi skal ha en masterutdanning for dem som skal jobbe i praksisfeltet, sa han under debatten.

– Grunnen til at jeg er litt spørrende handler om at dagens masterutdanning i ulike fag er en ytterligere teoretisering av utdanningen. Jeg mener at det å stå i barnehagen, altså det å jobbe i praksisfeltet, har et klart element av håndverk, av et pedagogisk håndverk. Det handler om ferdigheter. Og kanskje er ikke nødvendigvis mer teori det som da gjør deg til en bedre håndverker i praksisfeltet. Jeg sier ja til mer kompetanse, men da må også masterutdanningen endre seg i en retning hvor man kobler praksisfeltet tettere på håndverket, sa Barlindhaug, og uttrykte at han mener det ligger et større potensial i å utvikle og forbedre dagens barnehagelærerutdanning.

– Teori og praksis henger sammen

– Jeg lurer på om du nå forsøker å skape en motsetning mellom det praktiske og det teoretiske ved barnehagelæreryrket. For min del henger disse tingene veldig nøye sammen. Jeg er helt sikker på at det går an å lage profesjonsorienterte masterutdanninger for barnehagelærere, hvor vi nettopp bygger på praksiserfaringer og bruker tid på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det trenger ikke være en veldig teoretisk utdanning, selv om det blir på masternivå, svarte Steffen Handal i Utdanningsforbundet på innspillet fra Barlindhaug i KS.

Også førsteamanuensis Lisbeth L. Skreland ved UiA, påpekte at det er en tett kobling mellom praksis og teori i barnehagelæreryrket.

– Praksis og teori henger så tett sammen, for det er ikke noe disse damene og mennene gjør uten at de faktisk tenker over hva som foregår, sa hun under debatten.

Hun etterlyste samtidig belønningssystemer for de som tar master.

– Jeg sier ja til mer teori og ja til mer kunnskap og kunnskapsutvikling på barnehagefeltet, men så må de som tar master også ha lønn for det, sa Lisbeth Skreland.