Ida Aurora Nystuen skriver om bemanningssituasjonen i barnehagene - sett fra en students perspektiv.
Debatt
Ida Aurora Nystuen skriver om bemanningssituasjonen i barnehagene - sett fra en students perspektiv. (energyy)

Trenger flere voksne for å ha tid til å se hvert enkelt barn

"Det er med blandede følelser jeg nå straks avslutter min tid som student og starter i jobb som pedagogisk leder", skriver Ida Aurora Nystuen. Tanken på at hun ikke får brukt utdannelsen slik hun ønsker, skremmer henne.

  • Debatt

Som barnehagelærerstudent på siste året vil jeg påstå at jeg er godt oppdatert når det kommer til fagkunnskap og teorier knyttet til barns utvikling, lek og læring. Gjennom studiet har jeg fått lære hvor viktig barnehagelæreren rolle er i samspillet med barnet er. Jeg har fått lære om formelle og uformelle læringssituasjoner, og på hvilken måte vi best kan utnytte dette slik at det blir til barnets beste. Jeg har lært om relasjonens betydning, og hvor viktig det er at barnet også får gode relasjoner og trygge tilknytningspersoner i barnehagen.

Gjennom studiet og i praksis har jeg fått vært tett på barna og de ansatte i barnehagen. Jeg har fått observere barna gjennom barnehagehverdagen, og jeg har gjennom mange av oppgavene knyttet til studiet fått reflektert over mye av det som skjer i løpet av en dag i barnehagen.

Praksisfeltet er spennende, og jeg har vært så heldig at jeg har vært i praksis med en medstudent på en småbarnsavdeling med 14 barn i alderen 1-3 år. I praksisperioden har vi da vært 6 voksne inne på den avdelingen. Vi har hatt tid til å la barna sitte på fange så lenge de trenger det, vi har lekt, lest bøker, hatt det hyggelig rundt matbordet, og vi har hatt god tid med hvert enkelt barn.

Tidlig i studiet fikk jeg høre at jeg måtte nyte studietiden, for som ferdig utdannet ville man ikke ha tid til barna på samme måte som når man er student.

Ida Aurora Nystuen, barnehagelærerstudent

Tidlig i studiet fikk jeg høre at jeg måtte nyte studietiden, for som ferdig utdannet ville man ikke ha tid til barna på samme måte som når man er student. Med egne erfaringer fra å ha jobbet i barnehage er jeg jo fullstendig klar over at det er sånn det er. Det er mye som skjer i løpet av en dag i barnehagen, og tiden står ikke stille - dessverre.

Ta stellesituasjonen som et eksempel. Det er en av de tingene i barnehagen som absolutt ikke kan droppes fordi tiden ikke strekker til. På en småbarnsavdeling kan til tider stellesituasjonen fungere som et løpende bånd. Det er krysselister for håndvask og bleieskift, og så fort krysset er satt, er det klart for neste barn. Hektisk? Ja! Men det er også en av de få gangene i løpet av en dag på småbarnsavdelingen barnet har mulighet til å ha den voksne helt for seg selv. Denne tiden bør brukes verdifullt, og det er ikke en situasjon man bør stresse seg igjennom.

Det er med blandede følelser jeg nå straks avslutter min tid som student og starter i jobb som pedagogisk leder.

Jeg har lært utrolig mye gjennom årene på høgskolen, og jeg ser frem til å få brukt all kunnskapen studiet har lært meg når jeg starter i jobb. Samtidig så skremmer det meg at den nå eksisterende bemanningsnormen, som ikke fungerer, vil gjøre det slik at jeg ikke får brukt utdannelsen min slik jeg ønsker.

Jeg ønsker å være en barnehagelærer som ser de barna som trenger ekstra oppfølging, fange opp de barna som av ulike årsaker ikke har det så lett og jeg vil være der for barna slik at tiden i barnehagen blir fylt med lek, glede og mye omsorg. Jeg ønsker ikke å være en barnehagelærer som føler at jeg ikke får gjort jobben min godt nok fordi vi er for få voksne på jobb. Derfor har jeg et ønske om ny bemanningsnorm slik at barna i barnehagen får det de trenger. Barna trenger trygge voksne som har tid til dem, ser dem, og som kan være der for dem når de har behov for det.

Barndommen er sårbar, og det er vi voksne sitt ansvar å sørge for at barna får den gode barndommen de fortjener.

Debatt

Til toppen