Tove Stensrud (64), Gro Aasen (snart 71) og Elin Nordby (66) trives fortsatt i Skogmusa barnehage, selv om alle er kommet godt over snittet for når ansatte i barnehagesektoren takker av.
Tove Stensrud (64), Gro Aasen (snart 71) og Elin Nordby (66) trives fortsatt i Skogmusa barnehage, selv om alle er kommet godt over snittet for når ansatte i barnehagesektoren takker av. (Foto: Øyvind Johansen)

Tove (64), Gro (70) og Elin (66) holder koken

– Livserfaringen de har kan ikke kjøpes for penger, sier styrer Monica Karlsen i Skogmusa barnehage.

Av ansatte i kommunal sektor er det ansatte i barnehager som tidligst går av med pensjon. Det kom fram da kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS i september la fram årets arbeidsgivermonitor.

Les også: Ansatte i barnehage slutter først i jobb

Men selv om avgangsalderen i kommunale barnehager i snitt er 62,5 år, er det barnehagefolk som holder koken atskillig lenger enn som så.

– Så utrolig spreke, da!

I den foreldreeide Skogmusa barnehage i Skien har majoriteten av de ansatte mer enn 20 års fartstid. Og den eldste av dem fyller 71 år nå i november:

– Da vi startet her, tenkte vi at her gikk det ikke an å jobbe til man var over 60. Men så var vi så utrolig spreke, da!

Gro Aasen (70) ler og kikker på kollegene Elin Nordby (66) og Tove Stensrud (64).

– Det er en god arbeidsplass med gode kolleger. Det blir nesten som en familie, sier Elin Nordby.

– Ja, det hender jo at barna kaller meg for bestemor, smiler Tove Stensrud.

–  Når vi spør barna om hvor gamle vi er, tror de at vi er 100…

Pensjonist i 2013

Gro Aasen gikk egentlig av med pensjon fra sin assistentjobb da hun fylte 67 år i 2013. Men i realiteten forlot hun aldri arbeidsplassen.

 

Et ledd i seniorpolitikken til barnehagene som følger tariffen til PBL (Private barnehagers landsforbund), er at ansatte over 62 år som oppfyller kravene til AFP, kan velge å jobbe 80 prosent stilling for 100 prosent lønn. Dette er et alternativ til uttak av AFP, og kostnadene for arbeidsgiver dekkes av PBLs AFP-fond.

Denne muligheten er Elin Nordby i Skogmusa en av omlag 260 seniorer i PBL-barnehager som benytter seg av.

– En ekstra fridag i uka høres ikke så mye ut. Men det er nok til å hente seg litt inn. Når man i tillegg kan beholde lønna, er det en veldig fin ordning, sier Nordby som gikk ned i 80 prosent i 2013.

Dermed oppsto en ledig 20 prosent stilling – som Gro Aasen gikk rett inn i da hun ble pensjonist.

– I praksis jobber jeg mye mer enn det for å dekke behov ved fravær. I fjor jobbet jeg cirka 45 prosent, sier Gro Aasen.

– Ikke veldig krevende

Hun synes ikke det er så veldig krevende å stå i barnehagejobb selv om hun har rundet 70.

– Det er ikke noen forskjell på å jobbe om du er 65 eller 70. Men det må være kontinuitet i det. Du kan ikke slutte og så komme tilbake, sier Aasen og peker på at en annen forutsetning er at man har god helse.

Den største utfordringen er for henne, Nordby og Stensrud ikke de fysiske løftene, som på- og avkledning.

– Støyen er det verste. Det blir man mer var for når man blir eldre, er de enige om.

På den annen side mener seniorene at de har ekstra mye overskudd til barna når de er på jobb.

– Når du ikke har barn selv som venter hjemme om ettermiddagene, blir det enda mer givende å være på jobb. Vi er nok blitt mer tålmodige med årene. Og så stresser vi ikke sånn hvis vi ikke får gjort det som var planlagt i løpet av en dag. Da tenker vi at vi i stedet fikk gjort noe annet som også var bra, sier de.

Verdifull ressurs

Monica Karlsen, som er en av to styrere i Skogmusa barnehage, ser på de tre seniorene som en veldig verdifull ressurs, både for resten av personalet og for barna. Hun ser ikke fram til den dagen neste år da Elin Nordby blir 67 år og takker for seg. Da er det slutt også for Gro Aasen.

Karlsen mener assistenter med lang fartstid er en uvurderlig ressurs for en barnehage som denne. Realkompetansen deres er ikke å kimse av, og de har en livserfaring som ikke kan kjøpes for penger, påpeker hun.

– Vi hadde en assistent som hadde vært her i 26 år. Da hun sluttet, måtte vi opprette en pedagogstilling for å erstatte henne, sier Karlsen.

– Nå vil både Elin Nordby og Gro Aasen forsvinne herfra i løpet av neste år. Skjer det samme på nytt, da?

– Da er jeg redd at det utelukkende blir et økonomisk spørsmål hva vi kan få til. Bemanningsnormen som har vært ute på høring er slik vi ser det ikke finansiert. Da spørs det om vi har mulighet til fullt ut å erstatte en assistent som har 26 års erfaring, sier Monica Karlsen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

 

Debatt

Til toppen