Saksordfører Martin Henriksen (Ap) var flere ganger oppe for å kritisere regjeringens arbeid med bemanningsnormen, da saken ble behandlet i Stortinget torsdag. Foto: Silje Wiken Sandgrind
bemanningsnorm
Saksordfører Martin Henriksen (Ap) var flere ganger oppe for å kritisere regjeringens arbeid med bemanningsnormen, da saken ble behandlet i Stortinget torsdag. Foto: Silje Wiken Sandgrind

Tok uenigheten om finansiering inn i stortingssalen

Å finansiere eller ikke finansiere? Det er spørsmålet.

 Mye handlet om penger under stortingsdebatten om bemanningsnormen torsdag.

Opposisjonen vil ha mer penger på bordet fra statens side for at kommuner og private barnehager skal kunne oppfylle kravet om minst én voksen for hvert tredje barn under 3 år og minst én voksen for hvert sjette barn over 3 år.

Regjeringspartiene mener normen allerede er finansiert for kommunene.

- Motstand fra alle hold

- En samlet komite er enige om at det bør innføres en bemanningsnorm for barnehagene. Det er det også stor tilslutning for fra høringsinstansene. Deretter skiller de ulike partiene sine syn helt eller delvis, innledet saksordfører Martin Henriksen (Ap) debatten med.

Videre sa han:

- President, det er bred støtte for bemanningsnorm i barnehagesektoren, men likevel har regjeringen greid å møte motstand fra nær sagt alle hold for sitt forslag. Arbeiderpartiet er i likhet med KS, PBL, ansatte og foreldre ikke fornøyd. Regjeringen mangler løsninger på det mange er opptatt av, som lange åpningstider, økt deltid eller vikarbruk. Regjeringen legger heller ikke en eneste krone på bordet for å betale for sin egen norm, men skyver regningen over på andre, sa Henriksen.

Her er Arbeiderpartiets ti forslag til endringer i normen.

- I verste fall nedleggelser

Også Marit Knutsdatter Strand (Sp) og Mona Fagerås (SV) benyttet sine første innlegg på å påpeke behovet for finansiering.

- I verste fall får vi nedleggelser av barnehager. I beste fall får vi redusert antall barn i barnehager, men da risikerer vi også å miste dekningen vi har jobbet hardt og lenge for å få på plass. President, dette er både en gledens dag der vi får vedtatt bemanningsnorm, vi får vedtatt økt fokus på overgangen fra barnehager til skole og norskferdigheter i barnehagene. Det er bra. Men finansieringen skulle vært på plass, sa Marit Knutsdatter Strand.

- Det er åpenbart at kunnskapsministeren ikke har vilje til å finne konstruktive løsninger når han avviser både foreldre og ansatte med at deres krav skal være effektiv i hele åpningstiden koster 14 milliarder kroner, sa Mona Fagerås (SV) og viste til SVs forslag som etter hennes mening vil styrke bemanningsnormen for en betydelig billigere penge.

Her er alle forslag som ble lagt fram i Utdannings- og forskningskomiteen om bemanningsnormen.

Hevder at de har penger

Tidligere har KS hevdet at bemanningsnormen er underfinansiert med en milliard kroner i året når kommunene i 2020-2021 må betale tilskudd til de private barnehagene for økt bemanning.

Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) fra Østfold var på talerstolen, blant annet for å snakke om påstått underfinansiering lokalt (Sarpsborg 50 millioner kroner, Fredrikstad 40 millioner).

I Sarspborg, sa hun, foreslår rådmannen å legge ned 35 sykehjemsplasser for å finansiere bemanningsnormen.

Åshild Bruun-Gundersen (Frp) fyrte tilbake. Hun påpekte at halvparten av kommunene som i dag ikke allerede oppfyller kravene i normen, er styrt av Ap-ordførere og ba partiet selv rydde opp i egne kommuner.

Hun la til at Sarpsborg kommune i fjor gikk med nærmere 100 millioner kroner i overskudd og at Fredrikstad kommune i fjor hadde enda bedre tall å vise til.

Også andre representanter for regjeringspartiene pekte på at kommuner som har kritisert regjeringen for manglende finansiering av normen går med store overskudd.

- Mener noe annet i opposisjon

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) gjentok i flere av sine innlegg at kostnadsberegningen av bemanningsnormen er den samme som under regjeringen Stoltenberg i 2012.

- Jeg er derfor forundret over at flere partier mener noe helt annet enn da de selv satt med regjeringsansvar, sa Jan Tore Sanner.

Lovforslaget som regjeringen la fram i sin proposisjon i april, lød slik:

"Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år.

Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanning i andre ledd første punktum for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Barnehageeieren skal legge uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg ved søknaden.

Kommunens vedtak etter tredje ledd kan påklages til fylkesmannen."

Her er forslagene til merknader som regjeringspartiene og  KrF er kommet til enighet om, og som har flertall i Stortinget:

  1. Stortinget ber regjeringen fastsette overgangsregler for bemanningsnorm i barnehagen i forskrift, slik at barnehageeier har frem til 1.august 2019 til å oppfylle kravet til minimumsbemanning.
  2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.
  3. Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.
  4. Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt redusere etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.
  5. Stortinget ber regjeringen ved evalueringen av kommunenes tilsynsansvar sikre at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren.
  6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.

I avstemmingen fikk KrF dessuten Ap, SV og Senterpartiet med på ytterligere ett vedtak, som dermed fikk flertall. I vedtaket heter det:

"Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en plan for gjennomføring av bemanningsnormen som inneholder dekning av merkostnader for både offentlig og private barnehageeiere som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangsordningen med varighet fram til 1. august 2019. Planen skal innrettes med sikte på en rettferdig fordeling mellom kommunene og bærekraftig økonomi i de små private barnehagene ved innføring av normen."

Debatt

Til toppen