Dagens nettsteder, tidsskrifter og forum som omtaler barnehagens virksomhet har publisert opptil flere debattinnlegg og kronikker av barnehagelærere som prøver å forsvare sin profesjon og profesjonelle yrkesutøvelse i samfunnet. Slik jeg ser det, råder det manglende forståelse for barnehagelæreryrket og hva arbeidet i barnehagen faktisk innebærer blant våre kjære landsmenn. Jeg mener det er vårt ansvar som barnehagelærere å vise yrkesstolthet og bruke vårt profesjonelle fagspråk slik at vi oppnår den anerkjennelsen vi fortjener.
Første ledd i utdanningsløpet
Barnehagesektoren har hatt stor utvikling de siste årene, både som utdanningsfelt og forskningsfelt. Barnehagen har dermed fått en tydeligere posisjon i samfunnet og blitt løftet frem som den første og grunnleggende delen av utdanningsløpet, noe som har resultert i stadig nye og høyere krav til oss barnehagelærere. Det kreves bl.a. økt kvalitet av det pedagogiske innholdet og et kompetanseløft blant de ansatte i barnehagen. Likevel blir barnehagen oppfattet som et oppholdssted for barna. Begrepet barnehagetante (som har utgått på dato) henger igjen, og dårlige hersketeknikker og spørsmål regjerer hos «hvermannsen».
Jeg kan forstå at personer som passerer barnehagen i løpet av en dag tenker at «alle kan jobbe i barnehage.» Spesielt når de ser oss på uteområdet eller gjennom vinduene, og vi bare står eller sitter der og ser på barna, mens barna leker. Det eneste de hører er et mangfold av barnestemmer, skrik og latter, og kanskje litt gråt. Noen tenker også at vi har en avslappende jobb når de passerer oss på den tiden det er stille på uteområdet, muligens under et måltid eller i sovetiden for de minste, og når de på en ordentlig blåmandag må vike for barnegruppen på tur som kommer hånd i hånd, på rekke og rad i de kuleste refleksvestene. Da er det ikke absurd at det stilles spørsmål om det er nødvendig med utdannelse i barnehagen, når de selv mener at hvem som helst kan passe på og leke med barn. Men nå skal jeg gi den kloke «hvermannsen» et dypere innblikk i barnehagelærerens yrke og hva arbeidet i barnehagen faktisk innebærer. Jeg mener det er vårt ansvar som barnehagelærere å vise yrkesstolthet og stå frem som de hverdagsheltene vi er hver eneste dag for barna, foreldre og samfunnet. Vi må bruke vårt profesjonelle fagspråk og synliggjøre kunnskapen vår enda tydeligere for samfunnet.
Barnehagelærerens superhelt-utstyr
Hver morgen gjør vi oss klar for (noe vi barnehagelærere kaller) verdens beste jobb. Vi kler på oss vårt unike superhelt-utstyr; en verdifull pedagogisk kappe, et par viktige pedagogbriller og en kunnskapsrik sekk, slik at vi er beredt for å gripe fatt på vårt ærefulle oppdrag i barnehagen for barna. Et oppdrag som både er spennende og utfordrende, krevende og givende, motiverende og tidkrevende, skremmende og variert, men viktigst av alt: meningsskapende. Hverdagen drives av både inne- og utelek, måltider og rutiner, men også av en bevisst pedagogisk agenda med planlagte og tilrettelagte aktiviteter. Den drives også av omsorg og trygghet, latter og glede, spontanitet og konflikter. I tillegg følger det også med en god dose mestring, undring og tålmodighet, samt en del snørr og tårer. Ja, listen er lang, men innholdsrik. Vi må være hundre prosent tilstede til enhver tid, siden det er barna som alltid skal være i sentrum. Vi må ha kompetanse til å både se, høre og møte hvert enkelt barn fra sin unike situasjon. Vi må alltid ha et ledig fang slik at vi er tilgjengelig til hver eneste kos, klem og trøst som er nødvendig. Samtidig som vi må gi av oss selv, være lekne, omsorgsfulle og empatiske, men også tydelige og grensesettende.
Politikerne har fastsatt overordnende bestemmelser om barnehagens kvalitet, innhold og oppgaver. Hver dag skal barnehagelærerne og resten av personalet i barnehagen i samarbeid med hjemmet, arbeide for å skape et godt, trygt og omsorgsfullt miljø for barna. Vi er pålagt gjennom Barnehageloven og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver å ivareta barnehagens verdigrunnlag og å ha en helhetlig forståelse av barns utvikling, lek, læring og danning (Kunnskapsdepartementet 2017).
En verdifull pedagogisk kappe
Den verdifulle pedagogiske kappen illustrerer gjerne vår profesjon og vårt profesjonelle yrkesetiske ansvar. Kappen gjør oss til både pedagoger, lærere og ledere som har ansvar for møter med enkeltbarn og en hel barnegruppe, men også foreldre og kollegaer. Ansvaret omfatter en enormt stor tillitt fra foreldre som overlater det mest dyrebare de har til oss. Det forplikter oss til å stå frem som tydelige rollemodeller, og vi må være bevisst på vårt yrkesetiske ansvar og ikke utnytte vår maktposisjon. Et slikt nært samvær og samhandling berører automatisk vår profesjonsetiske kompetanse, verdier og holdninger. Kappen forplikter oss til å formidle verdier, og håndtere etiske dilemmaer og utfordringer som kan oppstå. Vi må ha kompetanse til å reflektere og begrunne våre etiske valg og handlinger som berører barna, foreldre eller kollegaer. Hver eneste dag observerer og mottar vi informasjon om barnas omsorg og livssituasjon. Derfor pålegger kappen oss et ansvar om taushetsplikt og opplysningsplikt. Vi er forpliktet til å ikke fortelle om personlige forhold som vedrører barn eller barnehagen, men om det gjelder forhold som bør føre til tiltak fra for eksempel barnevernstjenesten, er vi pliktig til å opplyse om dette. Det kan for eksempel være forhold der barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep. Her blir pedagogbrillene våre særdeles viktige!
Et par viktige pedagogbriller
Når vi barnehagelærere bare «står og ser på», ser vi gjennom våre viktige pedagogbriller. De brukes blant annet til å observere barns lek og sosiale samspill med hverandre. Ifølge rammeplanen skal vi fremme vennskap og felleskap, og forebygge og stoppe mobbing og utestengelse (Kunnskapsdepartementet, 2017). Gjennom brillene oppdager vi kanskje barn som har uheldige samspillsmønstre, faller lettere ut av lek enn andre eller leker ensomt alene. Vi bruker også brillene til å fange opp konflikter mellom barn eller endringer i et barns atferd, som kan være farget av en utfordrende omsorgs- og livssituasjon. Blikket brukes også til å forhindre uhell, fall og skader. Pedagogbrillene må til enhver tid være på, men for å løse ulike situasjoner trenger vi vår kunnskapsrike sekk.
En kunnskapsrik sekk
Den kunnskapsrike sekken fullfører vårt superhelt-utstyr. Den er stappet med kunnskap, fagkompetanse og rike erfaringer. Likevel må det hele tiden være plass til ny og oppdatert viten. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet og lærende organisasjon, og da må sekken inneholde kunnskap om alle oppgavene vi må forholde oss til i løpet av en dag som ledere, lærere og pedagoger. Kunnskapen brukes både til å organisere, planlegge, tilrettelegge, dokumentere og vurdere arbeidet i barnehagen. Samt kommunisere og veilede barn og voksne gjennom hverdagen slik at hvert enkelt barns utvikling, lek, læring og danning ivaretas.
Den største lommen i sekken fylles med kunnskap om barnehagens verdigrunnlag .Vi skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi og ha en helthetlig tilnærming til barns utvikling, lek, læring og danning. Her blir det verdt å nevne barnas estetiske læringsprosesser i forståelsen av kravet til det helhetlige læringssynet, som knyttes både til emosjonelle, motoriske, fantasifulle og sanselige dimensjoner. John Dewey´s tankegang og viten om «learning by doing» blir også sentral. Dewey mener at læring skjer gjennom egen aktivitet (Fredriksen, 2013, 82 og 97). Det vil si at barns erfaringer, spesielt gjennom leken, er selve grunnlaget for læring. Det oppstår altså noe nytt i barns liv i det samspillet de erfarer, både med andre barn men også med voksne. Barnehagelærere må tilrettelegge for disse verdifulle handlingene og erfaringene, tilpasset hvert enkelt barns alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Samtidig skal vi fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.8).
Barna er fremtiden
Avslutningsvis vil jeg dele noen siste ord med deg som passerer barnehagen i løpet av en dag; nå har du fått ett dypere innblikk i barnehagelærerens yrke og hva arbeidet i barnehagen faktisk innebærer. Da regner jeg med at du forstår at ikke hvem som helst kan jobbe i barnehagen og at det er helt nødvendig med kompetanse og utdannelse for å ivareta hvert enkelt barns utvikling og læring. Og ja, at du forstår at lek ikke bare er lek, og at barnehagelærere gjør noe mer enn å bare stå og se på. Det ligger altså en del bak den rolige søndagsturen du må vike for på en ordentlig blåmandag. Rollen som barnehagelærer er tydelig sammensatt og kompleks.
Helt til slutt vil jeg gi en liten hilsen til alle barnehagelærere der ute i Norges langstrakte land. Fortsett å våkne opp med et smil om munnen, still deg foran speilet og fortell deg selv hvor stolt du er som kan kalle deg selv barnehagelærer. Bruk fagspråket ditt og synliggjør kompetansen enda tydeligere for samfunnet. Kle på deg superhelt-utstyret; den verdifulle pedagogiske kappen, det viktige paret med pedagogbriller og den kunnskapsrike sekken. Da er du beredt til å gripe fatt på ditt ærefulle oppdrag i barnehagen for barna, og gjøre dem rustet og klar for den virkelig verden. Barna er fremtiden og vi legger grunnlaget for deres utvikling, lek, læring og danning.
Litteraturliste:
Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen. Barns erfaringer som grunnlag for all læring. Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet
- Kronikkforfatter Siri-Mari Horvei er barnehagelærer. Hun jobber i Eventus Midtun barnehage og holder i tillegg på med en master i barnehagekunnskap på HVL i Bergen.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
