Statsråden fikk kritikk: – Vi får ingen helhetlig gjennomgang som lovet

– I reguleringen av private barnehager har Stortinget gjennom åtte ulike anmodningsvedtak etterspurt en helhetlig endring av barnehageloven. Den er nå lovet av tre ulike statsråder, og arbeidet har pågått i flere år. Det regjeringa her nå foreslår, kan ikke tolkes som noe annet enn en resignasjon.

Det sa Torstein Tvedt Solberg (Ap) fra talerstolen da regjeringens forslag til endringer i barnehageloven ble behandlet, mandag.

– Vi får ingen helhetlig gjennomgang som lovet og ingen svar på viktige spørsmål som tilskudd til pensjon, krav til barnehagens organisering, meldeplikt til kommunene ved salg av private barnehager.

Sende forslag i retur

Han fikk støtte var Mona Fagerås (Sv):

– Regjeringen tvinger oss altså til å behandle en lovendring som vi ikke vet konsekvensene av. Det er uforsvarlig av regjeringen. Her mangler vi en grundig utredning, som ville gitt den nødvendige helheten for å forstå omfanget av lovendringen og dens konsekvenser. I utgangspunktet ønsket vi å sende dette forslaget i retur fordi det ville vært best for et helhetlig lovforslag, sa hun.

Torstein Tvedt Solberg stilte kunnskapsminister Guri Melby spørsmål om hun kunne si noe konkret om når Stortinget kunne forvente seg en helhetlig gjennomgang av barnehageloven.

Til det svarte kunnskapsministeren:

– Det er selvsagt ønskelig at vi får gjennomført endringer raskt når alle er enige om at det er behov for oppdatering. Jeg mener likevel det er viktig at vi sikrer at vi gjør det på en god måte, og at vi ikke gjennomfører regelverksendringer som for eksempel får store negative utilsiktede virkninger. Høringsrunden vi hadde om endringene, viser at det fortsatt var en del uklarhet rundt hva endringene som var foreslått, ville ha ført til, sa Melby.

Hun viste til at det med den situasjonen man har hatt i vår med stengte barnehager, og barnehager som har vært under et stort press, ville det vært svært uheldig om man skulle ha presset gjennom et regelverk så raskt som mulig.

– Jeg tror det er viktig at vi også lytter til sektoren, at vi hører på innspillene den har kommet med, og så tror jeg vi skal få til en god prosess for helhetlige endringer senere, sa hun.

«Rimelig årsresultat»

En av lovendringene det har vært knyttet debatt til dagene før stortingsbehandlingen har vært fjerningen av setningen om at barnehagene skal kunne ha et rimelig årsresultat.

LES OGSÅ: Mener Høyre har endret synspunkt om utbytte: – Jeg blir urovekket 

– Jeg mener at det regjeringen gjør i dag ved å erstatte formuleringen «rimelig årsresultat» med «disponere et eventuelt overskudd fritt», gjør at det kommer til å bli vanskeligere å drive tilsyn med sektoren, sa Fagerås (Sv)

Til det sa statsråd Melby:

– Jeg mener at den måten representanten Fagerås og andre har omtalt denne endringen på, er svært misvisende. At dette skal være en form for liberalisering av regelverket, som åpner fritt opp for hvem som helst til å ta akkurat så mye utbytte som man vil, har ikke rot i virkeligheten, rett og slett. Endringen som her gjøres, er en språklig opprydding, sa hun, og viste til at formuleringen om «et rimelig årsersultat» var en formulering fra da Kristin Halvorsen (Sv) var kunnskapsminister:

– På det tidspunktet fantes det ingen bemanningsnorm for barnehagene, og vi har fått et veldig mye strammere regelverk om hva foreldrebetaling og kommunestøtte kan brukes til. Det betyr at det er en veldig mye mindre mulighet for å ta ut et overskudd fra barnehagene i dag enn det var da SV styrte barnehagepolitikken.

Stortinget har nå gjennomført sin første behandling av lovforslaget. Loven må stemmes over én gang til. Du kan lese hele lovforslaget her (ekstern lenke)