Nina Lagesen har gjennom et utviklingsprosjekt i videreutdanningen språkutvikling og språklæring i barnehagen ved DMMH arbeidet med tema visuelle møteplasser. Her deler hun noen av sine erfaringer.
Kronikk
Nina Lagesen har gjennom et utviklingsprosjekt i videreutdanningen språkutvikling og språklæring i barnehagen ved DMMH arbeidet med tema visuelle møteplasser. Her deler hun noen av sine erfaringer. (Foto: Privat)

– Slik jobber vi med visuelle møteplasser i barnehagens hverdagsrom

– Prosjektet har vært med på å gjøre personalet mer bevisst på hvordan det visuelle rundt oss kan skape møteplasser for språklig samspill med utgangspunkt i barnas initiativ, interesser og språklige ytringer, skriver Nina Lagesen om hvordan de jobber med visuelle møteplasser i sin barnehage.

  • Kronikk

På småbarnsavdelingen Marihøna har vi jobbet for at barna skal få delta i sosialt samspill med andre barn og ansatte ved ulike møteplasser med språk i fokus. Møteplassene i språkmiljøet kan være mobile, faste installasjoner og situasjonsbetinget. Barna skal ha tilgang på varierte bøker og miljøet skal inneholder tekst, bilder og symboler.

I et utviklingsarbeid gjennom studiet språklæring og språkutvikling i barnehagen, har målet vårt vært å tilføre rommet flere møteplasser hvor språklig samspill kan oppstå.
 Personalet har strebet etter å skape et språkmiljø hvor barn og voksne kan samles rundt det visuelle i rommet og skape samspill ved det som møter oss på vegger, gulv, på interiør og i lesekroken.

Et sitat som ble viktig for oss å diskutere var dette: «Selv om vi kan bestemme rommet, kan også rommet bestemme oss. Hva blir barn oppmuntret til å gjøre?» (Nissen et al. 2015, s. 114)

Bøker i språkmiljøet

- I lesekroken er det rom for nærhet, skriver Lagesen. Foto: Privat

En innbydende lesekrok som inviterer barna til å sette seg ned og bla i et variert utvalg av bøker og som rommer mange barn, har dannet et fint utgangspunkt for en visuell møteplass. 

I lesekroken er det rom for nærhet, noe å samle felles fokus om og lett å være tilstede her og nå. På veggene og gulvet er bøkene visualiserte med tekst og bilder. Dette skaper en mer levende avdeling, hvor bøkene får «flyte». 

Bilder, tekst og symboler fra bøkene barna setter mest pris på, blir fremhevet og danner grunnlag for språklig samspill og undring.

«Bøker betraktes gjerne som en vesentlig ingrediens i et utviklende språkmiljø, og det har sammenheng med at barn nettopp vil øke sitt ordforråd og sin begrepsforståelse gjennom å bli lest for ettersom barnet både får utvidet kunnskap til objekter, sammenhengen mellom objektene og sammenhengen mellom hendelsene.» (Fodstad, 2018, s. 93).

Symboler som skaper identitet

I en ring av bilder med symboler som representerer hvert enkelt barn, har barna faste plasser på gulvet. Symbolene går igjen i flere sammenhenger på avdelingen.

Dette kan være med på å styrke barnas identitet. For barna har det blitt viktig å finne sitt symbol, og å sitte på sin plass. Det har skapt tilhørighet og trygghet. I et språklig perspektiv bidrar symbolene til å kunne sammenligne bokstaver, hva som er avbildet, hvilke farger vi ser, telle og å øve på evnen til å eliminere hvem som er tilstede og ikke ved bruk av språket.

«Bildesangene» som brukes systematisk i samlingsstund, henger fremme på avdelingen til enhver tid og har blitt en språklig møteplass. Det er viktig for personalet å være tett på når barna samles rundt disse «bildesangene» for å støtte og bekrefte og forklare hva bildene symboliserer. Akkurat som samtaler kan utvikles gjennom repetert lesing (Fodstad, 2018, s. 100) kan man si at repetering av rim og regler skaper større forståelse for uttrykket og innholdet i rim, regler og sang.

Samtidig gir det barna mulighet til å se sammenheng mellom symboler/tekst og språk. Bildene bidrar dessuten til at rim, regler og sanger anvendes hyppigere i spontane situasjoner, og på barnas initiativ.

Språklige møter under måltid

På bordene er det laget store bordbrikker med bilder av barna, samt bilder av gjenstander som vi kan samtale om og som barna kjenner igjen. Disse bildene skiftes ut etter tema og årstid. Slik har vi kunnet implementere begrepslæring under måltidene. 

Bordbrikkene skiftes ut etter tema og årstid. Foto: Privat

Den voksnes rolle blir å rette fokus mot bildene, men også å være lydhør for barnas ytringer om bordbrikkene. Dette skaper fine samtaler og refleksjoner sammen med barna, samtidig som det gjør personalet bevisst på hva vi samtaler om ved måltidet. Det har gjort oss mer responsive- lydhøre og mer tilstede i barnas lisverden. (Johansson, 2011, s. 29)

For at barna skal få et større eierskap til det visuelle som henges opp, har de også vært med å skape noen av møteplassene selv. Barna har blant annet malt spøkelser som vi sammen har hengt opp ved siden av ei regle.

«Det er vesentlig å poengtere at et godt språkmiljø handler om å få være aktiv deltaker og lytter i samtaler og lek, og det å få være bidragsyter står i første rekke.» (Fodstad, 2018, s. 91). Her kan teksthendelser oppstå.

Emilie 2,5 år:

«Dær e mamma, dær e pappa, dær e Casper. Han e storebroren.»

«...Å dær e Emilie». Hun peker på det minste spøkelset.

Dette viser at møteplassene også kan dreie seg om mer enn det som i utgangspunktet var intensjonen, nemlig å visualisere regla. Det krever responsivitet av den voksne, og at man er åpne for teksthendelser hvor som helst.

Mer bevisst personale

Prosjektet har vært med på å gjøre personalet mer bevisst på hvordan det visuelle rundt oss kan skape møteplasser for språklig samspill med utgangspunkt i barnas initiativ, interesser og språklige ytringer. Møteplassene kan oppstå hvor som helst, oppgaven blir å oppdage og utvide dem.

Å skape visuelle møteplasser har blitt en arbeidsmåte og noe som kan endre seg etter barnegruppas initiativ og temaarbeid. Vi har erfart at den voksnes rolle og væremåte er avgjørende for hvordan språkmiljøet utformes og brukes. Åpenhet for hvordan barna bruker de språklige møteplassene tas med i betraktning i den voksnes evne til å være tilstedeværende i barnas livsverdener. Personalet ønsker å bygge videre på det barna interesserer seg for, deres kompetanse og evne til å lære og forstå språket .

Debatt

Til toppen