- Skift yrke hvis du ikke er der for barna skyld!

Det er ingen tvil om at jobben vi gjør er et av verdens viktigste og mest dyrebare jobb. Så hvordan skal vi da rettferdiggjøre hva vi står for når vi ansetter folk som bare trenger en fast inntekt?

Ja, denne kronikken kan nok stikke litt, men jeg er lei av å jobbe med folk som ikke brenner for dette yrket, jeg er lei av at det ansettes folk i barnehager som helst vil drive med noe annet. For det er så tydelig der ute i samspill med barna. Det er så tydelig når det er en voksen der ute som helst vil drive med noe annet.

Hvis du som voksen trenger fast inntekt så hadde jeg heller søkt jobb innenfor noe annet. Misforstå meg rett nå, jeg ser overhodet ikke ned på andre yrker, men jeg anbefaler yrker hvor den daglige kontakten din med andre mennesker ikke krever en kontinuerlig tilstedeværelse av deg. En jobb hvor du har rom og mulighet til å koble ut fra å se og anerkjenne andre mennesker. For i barnehagen er det ikke mye rom til det. I barnehagen er du omringet av barn som trenger deg hele tiden, de må bli sett, hørt og anerkjent av deg. De er avhengig av at du er der for dem, de er avhengig av din tilstedeværelse. Du må være tilgjengelig, ikke bare fysisk, men også psykisk hele tiden.

Så hva slags folk trenger vi egentlig i barnehagen? Vi trenger engasjerte voksne, voksne som har lyst til å være der for og med barna. Voksne som er glad i barn og som ser på barn som små mennesker og enkeltindivider. Barn trenger trygghet, de trenger stabilitet. De har behov for å bli sett og hørt av deg som tar vare på og passer på når mamma og pappa er på jobb.

Tror du ikke jeg ser deg? Der du sitter og biter negler i sandkassen og bare titter ned? Tror du ikke jeg ser hvordan lille Tore prøver å vise deg hva han har laget uten spade og bøtte, men du svarer han ikke. Du bryr deg ikke engang. Jeg ser hvordan han prøver å få kontakt med deg, han har klart å lage en bil, du må se.

Når du endelig gjør det så svarer du kort «Så bra». Ser du hva svaret ditt gjør med han? Ser du at han registrerer at du sa det var bra, men at kroppen din ikke mente det samme? Jeg gjør det. Jeg ser at det som skulle ha gitt dette barnet mestringsfølelse og skaperglede ble tatt vekk fra han. Og du skal være den som skal bidra til utviklingen hans? Du skal være en deltakende og støttende voksen. Du er ingen av delene.

• LES OGSÅ: Dette trenger foreldrene av barnehagen.
• LES OGSÅ: - Still krav til kvalitet i barnehagene!

Jeg husker en gang jeg var på kurs, hvor alle, inkludert meg var assistenter. Kursholderen spurte oss alle om hvorfor vi hadde valgt å jobbe med barn. Alle måtte svare, og en assistent var ærlig nok til å innrømme at han var der for å tjene penger. Jeg klarte ikke å bite meg i tunga den dagen, jeg ble så sint, denne mannen hadde ingenting i en barnehage å gjøre. Og det gjorde jeg klinkende klart for han og alle de andre som satt der.

«Barnehagen skal møte barna med tillitt og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap». (Barnehageloven $ 1 formål, 3. ledd)

Hvordan kan vi tilby respekt tillit og anerkjennelse når vi åpner barnehagen for folk som ikke har et spesielt ønske om å jobbe med barn? Hvordan kan vi overlate et yrke vi brenner for i hendene til noen som ønsker noe helt annet? Ja så klart er det mulig å gjøre en jobb selv om dette ikke er hva man ønsker, men om man klarer å gjøre en god jobb blir et annet spørsmål. For barna er du viktig, du er ikke en hvem som helst. Du er deres venn, deres støtte, deres glede og til tider deres idol eller rollemodell. Det er så viktig at du som voksen er der fordi du vil, fordi barn og deres oppvekst betyr noe for deg.

Kvaliteten på samspillet mellom deg og barnet er grunnleggende for utviklingen deres, din tilstedeværelse er avgjørende for fremgangen til barnet. Ved å sitte ved sandkassen, bite deg i neglene og helt tydelig ta avstand fra barnets opplevelsesverden så bidrar du til å hemme den utviklingen. Du er bare der, og vet du hva du blir da? Den sinte, negative og kjedelige voksne. Fordi hver gang barna får kontakt med deg så vil det være basert på lite engasjement fra deg og mest sannsynlig strenge eller lite hyggelige beskjeder.

De ser deg, de lærer av deg, de lærer med deg. Den rollen må du være bevisst på hele tiden. Og hvis det å jobbe med barn i barnehage ikke er noe annet enn et inntekt i banken, så er du nødt til å finne noe annet å gjøre. Fordi barn trenger mer enn bare et par med øyne som er klare til å gripe inn når noe mindre hyggelig forekommer. Da blir den kontakten og kommunikasjonen bare negativ, og det fortjener de ikke.

Jeg skal være ærlig og si at den dagen jeg blir ferdig utdannet barnehagelærer så vil ikke dørene til min avdeling stå åpent for hvem som helst. Jeg vil gi barn en opplevelse som er med på å forme dem til selvstendige individer. Jeg kan ikke gi dem den opplevelsen med medarbeidere som ønsker andre ting. Medarbeidere som kun vil ha en fast inntekt. Nei takk. Skal du jobbe med barn så skal det være fordi du vil, fordi det er først når du vil at du får det til.

Det er først da du helt og holdent kan åpne deg for barnas opplevelsesverden. Det er da du kan se magien som ligger i de små tingene som tar plass i en helt spesiell barnehagehverdag. Slike ting kan du ikke se hvis lykken din ligger i å drive med noe annet. Og da kan du som voksen ikke gi barn den hverdagen en barnehage i utgangspunktet skal stå for. Og det kan ikke jeg stå for.

Nathalia Rabiah Butt har jobbet som assistent i barnehage i ni år og utdanner seg nå til barnehagelærer. Flere av hennes meninger kan du lese her: – Tusen takk, assistenter!, Den gode pedagog og – Jeg tar vare på det kjæreste du har.