De yngste deltakerne i verdensmesterskapet i skreifiske er ikke interessert i fisk. De vil ha hai, hval og blekksprut.
De yngste deltakerne i verdensmesterskapet i skreifiske er ikke interessert i fisk. De vil ha hai, hval og blekksprut. (Foto: Frode Antonsen)

Se torsken…

Etter mange år med svart hav, har skreien returnert til Lofoten. Det er moro, også for førskolebarna i Osanstua barnehage.

Det syder av liv på kaia i Svolvær denne fredags morgenen i midten av mars. Det er utror for Lofotcupen — den første øvelsen i VM i skreifiske — klokken ni. Med deltakere fra nær og fjern, innland og utland. De yngste deltakerne er fem år.

Fiskeskøyta «Karl Viktor» har til vanlig et mannskap på fire og en kvote på 300 tonn sløyd torsk. I dag består mannskapet av åtte spente femåringer og fire voksne fra Osanstua barnehage i Svolvær — og med nød og neppe barnehage.no. Sekken med fotoutstyr er et problem for skipper Karl Viktor Solhaug — som for øvrig er pappa i barnehagen.

– Du kan bare glem å ta med dæ den sekken ombord. Da blir det svart hav resten av året.

Beskjeden er ikke til å misforstå. Faren hans fikk være med en gang, og hadde med seg en ny sekk fra råfisklaget ombord. De gikk hele formiddagen uten å finne fisk. Da ble han satt på land — og like etter fant de fisken.

Derfor blir det sånn. Overtroen er fortsatt sterk. Og det skal betale seg.

Selv om skipperen ikke klarer å oppfylle barnas forventninger. Før turen var det nemlig ingen som skulle fiske fisk. De skulle fiske hai, hval og blekksprut.

Mye fisk

Et titalls båter legger ut idet signalet fra kystvakten går. Vi trenger ikke gå langt. Skreien — som kommer inn til Lofoten fra Barentshavet for å gyte — står omtrent rett utenfor moloen.

Og det er mye av den. Det fiskes med håndsnøre, svenskpilk og gummimark — med fem snører over ripa i slengen. Barna er ivrige. Men fisken biter ikke. I alle fall ikke med én gang. Karl Viktor sjekker ekkoloddet og gir nyttig tips til sitt unge mannskap: «Slipp helt ned og dra seks favner opp».

Like etter hugger det i snøret. Det er Milo som får den første fisken. En flott skrei på fem-seks kilo. Han får den neste også — og med ti kilo blir det dagens største av en total fangsten på 11 skrei.

– Det artigste er å få fisk, sier Milo.

– Og dette er vel den største du har fått?

– Nei. Jeg har vært og fisket med pappa og da fikk vi større fisk. Den var like stor som bordet, sier Milo og antyder opp mot to meter.

Vet hvor vi bor

Lofotfisket er et naturlig tema i Osanstua barnehage, og en gjenganger på årsplanen. I løpet av året besøker barna Lofotakvariet og Lofotmuseet — og de er innom både fiskebruket og fiskerne på kaia.

– Vi vet hvor vi bor og hva vi lever av — og ønsker derfor at også barna skal vite hvilke ressurser som er i havet, sier daglig leder Beate H. Johansen.

Før turen med Karl Viktor har barna vært opptatt av båter, hvordan fisken kommer til Lofoten, hvordan de blir fast på kroken og naturlig nok det å få fisk.

– Vi prøver jo å få barna til å forstå at vi gjør dette for å få mat, sier Johansen.

Akkurat det var ikke Elias A. interessert i. Han liker nemlig ikke fisk, og følgelig ikke interessert i å fiske. Da var det større stas å få sitte bak roret sammen med skipperen.

Han var for øvrig ikke alene i sin skepsis til fisk som mat, selv om den slett ikke gjelder alle.

– Æ lika ikke fisk. Æ lika laks, men ikke torsk. Det beste er hamburger og pizza, sier Patrik.

– Æ lika laks, torsk, torsketunge, lever og rogn. Da spis æ kjempemasse, sier Olai.

Fornøyd skipper

Skipperen er fornøyd med dagen — og dagens fangst.

– Det er en fin avveksling å ta ungene med ut på lofotfisket. Rekrutteringen til yrket er dårlig, og vi som fisker blir bare eldre og eldre. Og så er det jo artig at vi kan gå rett utenfor moloen og få en kasse fisk, sier Solhaug.

Som benyttet dagens fangst til å vise barna hvordan fisken sløyes. Solhaug forklarer hva som er inni fisken, og forteller at fisken må bløgges for at ikke kjøttet skal bli dårlig — selv om det ikke er alle som er interessert i at akkurat deres fisk skal skjæres i.

Etter en lang dag på havet — og barna syntes de hadde fått nok fisk — ble det satt kurs mot land. Der ble det heder og ære, og diplom og pins som synlige bevis for deltakelsen i Lofotcupen 2013.

Men den største premien besto av 15 kilo ferdig skjært torskefilet. Den skal bli både ovnsbakt torsk, fiskegrateng og fish and chips — for å få alle barna til å spise mest mulig fisk — også Elias A.

Debatt

Til toppen