-I Oslo ønsker jeg å utforske om det er et handlingsrom her som vi ikke har benyttet oss godt nok av, og vil invitere aktuelle barnehager, forskere og foreldre til en workshop i løpet av høsten, sier byråd Inga Marte Thorkildsen (SV).
-I Oslo ønsker jeg å utforske om det er et handlingsrom her som vi ikke har benyttet oss godt nok av, og vil invitere aktuelle barnehager, forskere og foreldre til en workshop i løpet av høsten, sier byråd Inga Marte Thorkildsen (SV). (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– Sakene i Klassekampen viser at det er uakseptable store forskjeller i barnegruppene mellom kommunale og private barnehager

Kommunale Oslo-barnehager har nesten tre ganger så mange minoritetsbarn som de private. – Uakseptable forskjeller, sier byråden, som nå vil invitere barnehagesektoren til workshop.

 – Sakene i Klassekampen viser at det er uakseptable store forskjeller i barnegruppene mellom kommunale og private barnehager. SV ønsker barnehager som bidrar til å redusere sosiale forskjeller. Det nasjonale regelverket gir private barnehager stor frihet når det gjelder å utforme sine egne vedtekter og opptakskriterier, men kriteriene må være objektive og etterprøvbare, sier Inga Marte Thorkildsen til barnehage.no

– Kostpenger bidrar til å skape et skille

– Ifølge artikkelen velger minoritetsforeldre private barnehager sjeldnere enn andre foreldre. Hva tenker kommunen om dette?

– Noe handler trolig om hvor de private barnehagene er plassert, og hvor mange minoritetsfamilier bor. Men vi ser også at det er forskjeller i noen områder, der det finnes både private og kommunale barnehager. Da kan det være at mange søker seg til en barnehage som venner og naboer benytter og kan anbefale. Vi vet også at private barnehager i Oslo ofte tar mange hundre kroner i matpenger, og noen over 1000 kroner, hver måned. Det bidrar til å skape et skille mellom hvem som har og ikke har råd til å betale, i tillegg til oppholdsbetalingen. For en familie med lav inntekt blir dette en umulig situasjon, sier Torkildsen.

Avisa trekker også fram at kriteriene ved flere private barnehager i Oslo kan bidra til å ekskludere en rekke barnefamilier. Avisa viser her til at noen av barnehagene oppfordrer eller krever at foreldrene kjøper aksjer for å få plass, mens andre prioriterer foreldre som er ansatt i et gitt selskap.

– Vil ha bedre kvalitet

I Oslo kommunes forskrift om kommunale barnehager heter det at barn som har foreldre som deltar i Oslo kommunes introduksjonsprogram for nyankommende flyktninger er blant de som skal prioriteres først.

– Kan dette være noe av forklaringen på forskjellen?

– Nei, det er veldig få barn som får plass med den prioriteten.

– Hva kan gjøres for å øke andelen minoritetsbarn i private barnehager?

– Jeg ønsker at barnehagene skal bidra til sosial utjevning og integrering, og at vi skal få til enda bedre kvalitet i alle barnehager. Barn får mye læring av å være sammen med andre barn med forskjellig bakgrunn. Barnehageloven og nasjonal forskrift krever imidlertid at kommunen i opptaket legger stor vekt på foreldrenes ønsker og behov, at opptakskriteriene skal være objektive og etterprøvbare samt at opptaket skal sikre likebehandling,sier hun.

Byråden er klar på at dette er et politisk ansvar.

– Hvis regjeringen mener alvor med at de ønsker god integrering og like muligheter for alle barn, bør de ta tak i dette problemet nasjonalt. I Oslo ønsker jeg å utforske om det er et handlingsrom her som vi ikke har benyttet oss godt nok av, og vil invitere aktuelle barnehager, forskere og foreldre til en workshop i løpet av høsten. Vi er også i gang med å løfte noen av de mest levekårsutsatte barnehagene med flere ansatte, og ekstra innsats for å ruste opp uteområder. Det er ingen tvil om at flere av disse barnehagene trenger et ekstra løft. Det kan også bidra til å gjøre disse barnehagene mer attraktive for foreldre.

– Har et ansvar

Klassekampen viser i sin sak til en rapport fra Statistisk sentralbyrå som viser at minoritetsforeldre i mindre grad velger private barnehager. 

– Barnehagen skal være en arena der alle har like muligheter til lek, læring og til å utvikle sosial kompetanse. Det er viktig at barn skal kunne bli kjent med barn med annen bakgrunn enn dem selv. Det SSB-rapporten først og fremst viser, er at den viktigste årsaken til forskjellene er at mer enn dobbelt så mange familier med minoritetsbakgrunn søker seg til kommunale som til private barnehager. Det er ikke i noens interesse at det skal være så store forskjeller som det SSB-rapporten viser. Og i den sammenhengen har både kommunene og de private barnehager et ansvar for å bidra til at alle foreldrene kan ta gode og opplyste valg for sine barn, sier Anne Lindboe, administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund.

Hun sier at det er riktig at et mindretall av private barnehager opererer med høyere satser for kostpenger, enn det kommunen gjør.

 –  Dette gir noen ganske få foreldre i Oslo muligheten til å betale ekstra for et ekstra godt mattilbud. Men i gjennomsnitt – og når man også regner inn kostnader til eventuelle matpakker hjemmefra – er forskjellene i kostpenger såpass begrenset at de ikke alene kan forklare funnene.

– Gledelig

Lindboe mener at det er gledelig at byrådet i Oslo har satt i gang et arbeid med å oppgradere en del kommunale barnehager.

–  Det er også en erkjennelse av at konkurranse mellom private og kommunale barnehager bidrar til et bedre barnehagetilbud for innbyggerne, sier Lindboe, men hun tar avstand fra det hun oppfatter er Klassekampens framstilling, nemlig at private barnehager  «får velge og vrake unger».

– For det første representerer slike fremstillinger et menneskesyn som jeg ikke kjenner igjen fra norske barnehager. For det andre har ingen barnehager lov til å ha vedtekter som åpner for å «håndplukke» barn. Opptakskriteriene som ligger i barnehagenes vedtekter skal ifølge forskriften være objektive og etterprøvbare, og det er adgang til å klage dersom man oppfatter seg forbigått. Vi registrerer også at noen oppfatter det som et problem at foreldrenes ønsker står sentralt i barnehageopptaket. Hvis svaret er at kommunen skal kunne bestemme hvilke barn som skal i hvilken barnehage, er dette er en svært dårlig idé: Ikke bare fratar man da familiene muligheten til å ta valg basert på hvilket barnehagetilbud som best møter deres behov og som passer med deres hverdag. I tillegg er konsekvensen at både kommunale og private barnehager ikke trenger å levere bedre tjenester enn det minimum som loven krever for å være sikret full dekning i all fremtid. Det blir muligens et likere tilbud, men et like dårlig tilbud i alle barnehager. Og det er en type sosial utjevning som neppe noen ønsker.

Debatt

Til toppen