Arbeidet som er blitt gjort i barnehagene de siste månedene har vært formidabelt og den økte personaltettheten viser en barnehage som fungerer, skriver Renate Severinsen i denne kronikken
Kronikk
Arbeidet som er blitt gjort i barnehagene de siste månedene har vært formidabelt og den økte personaltettheten viser en barnehage som fungerer, skriver Renate Severinsen i denne kronikken (Foto: GettyImages/privat)

Pandemien som ga oss et glimt av en bedre barnehage

Den lovfestede bemanningsnormen for barnehagene har gjentatte ganger vist seg å kun eksistere i teorien og ikke i praksis.

  • Kronikk

Arbeidet som er blitt gjort i barnehagene de siste månedene har vært formidabelt og den økte personaltettheten viser en barnehage som fungerer. Barnehageansatte har varslet om bemanningssituasjonen i flere år, men det måtte altså en pandemi til for å avsløre for allmennheten hvor tynnslitt bemanningen faktisk er. Det er på høy tid å styrke grunnbemanningen i barnehagene både for de ansattes og barnas skyld.

Da barnehagene åpnet igjen etter stengingen i vår som følge av covid-19, var det tett fulgt av en smittevernveileder som ga føringer for driften. De siste månedene har det vært et stort antall barnehageansatte som har delt av sine erfaringer gjennom ulike fora. De ansatte forteller at de etter gjenåpningen endelig har hatt tid og mulighet til å gjøre den jobben de er ment å gjøre. Nemlig å være til stede for barna.

Et moment som går igjen i svært mange av disse innleggene er at det å dele barn og ansatte inn i faste kohorter basert på bemanningsnormen har gitt et bilde av hvordan barnehagehverdagen kan være med styrket bemanning gjennom hele barnehagens åpningstid.

Ansatte forteller at de på grunn av tilstrekkelig bemanning har hatt tid til å være med i leken fremfor å bare holde oppsyn med den, de har enkelt kunnet pakke matpakkene og gå på flere turer, de har blitt godt kjent med flere barn og de har generelt kunnet imøtekomme barnas behov på en bedre måte. De ansatte forteller at de kunne gå hjem etter endt arbeidsdag og føle at de hadde sett alle barna og at de strakk til i jobben sin. De var ikke like slitne og utmattet som tidligere.

Ansatte forteller også om barn som blomstret av å få være i små, faste grupper. Barn som tidligere var utrygge, begynte å vise tegn til trygghet. Det var også i vår et stort fokus på «de sårbare barna» i barnehagen, og det ble argumentert sterkt for at gjenåpning av barnehagene måtte skje så raskt som mulig nettopp på grunn av denne gruppen. Noen argumenterte med at det må da være bedre for disse barna å tilbringe så mye tid som mulig i barnehagen, men det er ikke sånn det skal være. Det disse barna som av ulike grunner befinner seg i sårbare situasjoner behøver er trygge mennesker som kjenner dem og som har tid til å se dem i den situasjonen de befinner seg i. På grunn av den økte personaltettheten som preget barnehagene nå i vår fikk denne barnegruppen nettopp dette. De fikk tid til å bli sett. Løsningen er ikke at denne gruppen skal tilbringe mer tid i barnehagen, men at de rette instanser tar affære for å sørge for at alle barn har det trygt og godt uansett hvor de oppholder seg.

For å klare å møte kravene til bemanning måtte barnehagene i forbindelse med gjenåpningen redusere åpningstidene drastisk. Åpningstidene ble redusert fra opptil 10,5 timer ned til 6,5 timer daglig. Dette var svært krevende å få til for arbeidende foreldre, men det var også helt nødvendig for at barnehagene skulle kunne innfri bemanningsnormen. Ansatte forteller at de reduserte åpningstidene var til stor glede for de fleste av barna. Inntar vi et barneperspektiv, må det å få starte dagen med en rolig morgen hjemme for så å være i barnehagen klokken 08:30 fremfor å dras opp av den varme sengen og ut i kald bil klokken 06:30, utvilsomt være å foretrekke. Også det å få dra hjem igjen klokken 15, før inntrykkene blir for mange og det fremdeles er tid til å leke litt før det er middag og kveld, virker uten tvil som en bedre hverdag for barna.

Men det er også et annet perspektiv som er viktig å ta med seg i saken om redusert åpningstid, og det er foreldreperspektivet. Tiltak som fleksibel arbeidstid og hjemmekontor har vist seg å være uunnværlige for å få hverdagen til å gå opp for arbeidende foreldre, men selv da har det vært utfordrende. Det er ikke alle typer arbeid som er forenlige med slike tiltak, og for denne gruppen er det nødvendig å holde på tilnærmet normale åpningstider i barnehagene, men det kan ikke bety at den lovfestede bemanningsnormen skal overses av den grunn. Det arbeidet som er blitt gjort i barnehagene de siste månedene har vært formidabelt, og den økte personaltettheten viser en barnehage som fungerer både til de ansattes og barnas beste.

Jeg vil påstå at de som jobber i barnehage, er noen av de mest hjertevarme, kreative, fleksible og rause menneskene vi har. De fortjener bedre rammefaktorer for å utføre den samfunnskritiske jobben de gjør. Barna fortjener selvsagt den aller beste barnehagehverdagen.

Grunnbemanningen må økes og gjelde på avdelingsnivå i hele barnehagens åpningstid. Først og fremst handler det om å ivareta barnas behov og sikkerhet, men det er også nødvendig for at de ansatte skal kunne utføre jobben sin på best mulig måte. Vi har endelig fått et glimt av hvor gode barnehagene kan være med nok ansatte gjennom hele dagen, vi kan ikke bare uten videre godta å gå tilbake nå. 

Debatt

Til toppen