Forsknings- og utviklingsteamet i prosjektet som har ledet frem til  det nye verktøyet har bestått av: Professor David Lansing Cameron ved Universitetet i Agder, seniorforsker Anne Helgeland ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (A-Bup), professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder (prosjektleder), professor Bobo Velibor Kovac ved  Universitetet i Agder og rådgiver	Marianne Godtfredsen i Kristiansand kommune-oppvekstsektoren.
Forsknings- og utviklingsteamet i prosjektet som har ledet frem til det nye verktøyet har bestått av: Professor David Lansing Cameron ved Universitetet i Agder, seniorforsker Anne Helgeland ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (A-Bup), professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder (prosjektleder), professor Bobo Velibor Kovac ved Universitetet i Agder og rådgiver Marianne Godtfredsen i Kristiansand kommune-oppvekstsektoren.

Nytt verktøy skal hjelpe barnehager med å skape dialog med foreldre om mobbing

– Der foreldre og ansatte klarer å etablere godt samarbeid gjennom dialog, er dette med på å forebygge mobbing, sier professor Ingrid Lund.

På det nye nettstedet Dialogmodellen.no presenteres et forsknings- og erfaringsbasert verktøy som barnehager fritt kan bruke i sitt forebyggende arbeid mot mobbing.

Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ved Universitetet i Agder og har forsket på mobbing i barnehage og skole. Her presenterer hun det verktøyet Dialogmodellen. Foto: Silje Wiken Sandgrind

– Verktøyet skal være med på å forebygge mobbing i barnehagen ved at foreldre og ansatte øker sin kunnskap og avklarer forventninger til hverandre gjennom dialoger om mobbing som tema, forteller Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder.

Hun er en av forskerne som har vært med på å utvikle Dialogmodellen som ble lansert i KS sine lokaler i Oslo onsdag formiddag.

Nedlastbare ressurser som podkaster, videoer, presentasjoner og veiledere skal legge til rette for økt samarbeidskvalitet mellom ansatte og foreldre, og økt innsats og bevissthet i arbeidet mot mobbing i barnehagen, opplyser Lund.

– Lavere terskel for å handle

– Hvorfor mener du det er så viktig at foreldre og barnehageansatte snakker sammen om mobbing?

– Vi har både internasjonal og nasjonal forskning som understreker betydningen av samarbeid mellom foreldre og ansatte i arbeidet mot mobbing i barnehage og skole. Der foreldre og ansatte klarer å etablere godt samarbeid gjennom dialog, er dette forebyggende, sier Lund, som selv har forsket mye på mobbing i barnehage og skole.

– I tillegg er det slik at der dialoger er etablert mellom foreldre, og mellom foreldre og ansatte, er det lettere å løse utfordringene, også når de er oppstått. Dialogen kan styrke tilliten og øke forståelsen for hverandres perspektiver, og dermed gjøre at terskelen er lavere for å handle og følge opp der mobbing oppstår, sier Lund.

Seks barnehager deltok i forskningsprosjekt

Det nye dialogverktøyet er et resultat av forskningsprosjektet «Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing».

FAKTA om prosjektet

Forsknings- og utviklingsprosjektet: «Dialog og samarbeid i arbeidet mot mobbing» har sitt utgangspunkt i forskningsprosjektet «Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen».

Forsknings- og utviklingsteamet har bestått av:

  • Ingrid Lund, Professor, Universitetet i Agder (prosjektleder)
  • Anne Helgeland, seniorforsker, Avdeling for barn og unges psykiske helse (A-Bup)
  • Marianne Godtfredsen, rådgiver, Kristiansand kommune-oppvekstsektoren
  • Bobo Velibor Kovac, Professor, Universitetet i Agder
  • David Lansing Cameron, Professor Universitetet i Agder

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Agder, Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) ved Sørlandets sykehus, Kristiansand kommune, Fylkesmannen i Agder og KS; kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge.

Målsettingen for prosjektet er å forebygge mobbing i barnehagen gjennom dialog, med hovedfokus på de ansattes ansvar og foreldres involvering.

Gjennom utprøvingen av dialogmøtene i de ulike barnehagene og de erfaringer som ble gjort av deltakere og forskere, ble verktøyet Dialogmodellen utarbeidet.

Foreldre og barnehageansatte har spilt en viktig rolle i utviklingen av verktøyet, forteller Lund som har vært prosjektleder.

– Foreldre og ansatte har vært med i hele forskningsprosessen. De har kommet med innspill til forskernes analyser, og de har vært med i utprøving, dialoger og evalueringer omkring rammer og innhold for modellen, sier hun.

Gjennom prosjektet ønsket forskerne å finne ut hvordan man kan legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om mobbing i barnehagen, og hva som kan fremme og hemme denne dialogen.

Seks barnehager av ulik størrelse var med i prosjektet: Tre kommunale og tre private, alle i Sør-Norge.

I løpet av prosjektperioden som strakk seg over tre år, hadde barnehageansatte og foreldre dialogmøter, som er møter hvor ansatte og foreldre samarbeidet om å forebygge, stoppe og følge opp mobbing.

Ifølge forskerne tyder dialogmøtene mellom ansatte og foreldre i de seks barnehagene på at tydelig, anerkjennende ledelse, tydelig kommuniserte verdier som base for dialogmøtene (oppmerksomt nærvær, fleksibilitet og raushet), tydelig kommuniserte rammer og forventninger til deltakerne, og tydelig kommuniserte målsettinger for møtene, er faktorer som bidrar til å legge til rette for dialog mellom ansatte og foreldre om mobbing i barnehagen.

Les hele forskningsrapporten her. 

Åpne spørsmål

På spørsmålet om hva som kan fremme og hemme dialogen om mobbing mellom ansatte og foreldre, fant forskerne at følgende fremmer dialog:

  • Åpne spørsmål
  • Bekreftelse fra dialogleder
  • Utfordre gjennom å invitere de som ikke «roper høyest»
  • Tydelig ledelse som anerkjenner budskap fra alle gjennom verbal og non-verbal kommunikasjon
  • Verdiene, som er tydelig kommunisert, legger grunntonen for åpen dialog

Faktorer som kan hemme dialogen er følgende, ifølge forskerne:

  • Verbal og non-verbal kommunikasjon som presenterer fastlåst syn. For eksempel: «Slik er barn», «sånn har vi det her»
  • Ansatte eller foreldre som kun forteller om suksesser og ikke lytter til foreldre og ansattes bekymringer, men avbryter eller forteller ny suksesshistorie som undergraver det som er fortalt
  • Bagatellisering av de andres budskap
  • Manglende ledelse der deltakere får dominere med høye stemmer og fastlåste meninger

Kartla barnehageansattes og foreldres holdninger til mobbing

Under lanseringen av det nye dialogverktøyet ble det også lagt frem resultater fra en annen del av forskningsprosjektet, som gikk ut på å kartlegge barnehageansattes og foresattes perspektiver på mobbing i barnehagen.

694 barnehageansatte og 857 foresatte fra tre forskjellige kommuner deltok i en spørreundersøkelse. Spørreskjemaet inneholdt 90 spørsmål og påstander knyttet til mobbing i barnehagen.

– Jo mer kunnskap vi får om hva foreldre og ansatte tenker omkring mobbing, jo større sjans er det for at vi stiller de gode og viktige spørsmålene når vi skal inn i dialog med hverandre, sier Lund.

Forskerne fant at deltakere i begge grupper mener at:

  1. Mobbing i barnehager finnes, og at det er meningsfullt å snakke om mobbing blant små barn.
  2. Barn i barnehagealder kan handle intensjonelt (dvs. at de er klar over hva de gjør), men at intensjonalitet ikke er et kriterium for å definere handlinger som mobbing.
  3. Barnets subjektive opplevelse er viktigere enn objektive forhold i situasjonen. De mener også at en enkelthendelse kan defineres som mobbing.  
  4. «Ofre» og «utøvere» har ikke skyld og må støttes og veiledes av foreldre og ansatte.
  5. Voksne i barnehager er i stand til å mobbe barn og at dette skjer, men at det ikke er vanlig og at de har lite direkte erfaring med dette. 
  6. Mobbing blant jenter er annenledes enn mobbing blant gutter med tanke på identifisering, forebygging og oppfølging (identifisering er den vanskeligste delen, etterfulgt av forebygging og oppfølging).
  7. Mobbing ikke burde bagatelliseres og devalueres. Deltakerne i utvalget tar mobbing blant barn i barnehager på alvor.

Barnets subjektive opplevelse i sentrum

Funnene viser at bevisstheten omkring mobbing i barnehagen hos foreldre og ansatte er stor, mener Lund.

– De mener at mobbing finnes, både mellom barn og mellom voksne og barn i barnehagen. Begge gruppene er opptatt av voksenrollen og ansvaret som de voksne har. Dette er et svært positivt funn med tanke på dialogene omkring mobbing i barnehagen, sier Lund.

– Det er også spennende at undersøkelsen viser at både foreldre og ansatte ikke er opptatt av «gjentatthet» og etablerte elementer i den etablerte forståelsen av mobbing. Det er ikke de voksnes definering av hva som er en negativ hendelse som gjelder, men barnets subjektive opplevelse som skal stå i sentrum. Dette er i samsvar med forslag til ny barnehagelov som skal sikre barnehagebarn et trygt og godt barnehagemiljø, sier hun.

– Må sette mobbing på dagsorden

KS har vært en av hovedbidragsyterne til forskningsprosjektet og utviklingen av Dialogmodellen.

  Foto:  Silje Wiken Sandgrind

– Kommunesektoren må ha og ta et helhetlig ansvar for et trygt og godt barnehagemiljø for alle barna våre. Da må vi sette mobbing på dagsorden både som eier og som tilsynsmyndighet, sa styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, under lanseringen av verktøyet.

– Det er utrolig viktig for oss at alle barn sikres et godt fellesskap og tilhørighet i barnehagen. Foreldrene er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å skape en god barnehagehverdag for barna, fri for mobbing og andre typer krenkelser. Derfor er vi glade for at dette prosjektet har resultert i en gratis modell for hvordan gode dialogmøter mellom foreldre og barnehage kan gjennomføres, sa hun.

Debatt

Til toppen