Kristin Danielsen Wolf er en av i alt ni stipendiater tilknyttet GoBaN-prosjektet. I dag fortalte hun om forskningen sin under sluttkonferansen for prosjektet.
Goban
Kristin Danielsen Wolf er en av i alt ni stipendiater tilknyttet GoBaN-prosjektet. I dag fortalte hun om forskningen sin under sluttkonferansen for prosjektet. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– Noen foreldre er mer opptatt av at barna skal lære enn man kanskje trodde

– Foreldrene har forventninger til at barna skal lære noe. i barnehagen, og legger ansvaret for læringen på de ansatte, sier Kristin Danielsen Wolf, som har forsket på foreldrenes syn på kvalitet i barnehagen.

Wolf er en av i alt ni stipendiater tilknyttet GoBaN-prosjektet. Hun er godt i gang med sitt doktorgradsprosjekt, en multi-metodisk studie som undersøker foreldres syn på kvalitet i barnehagen, og deres opplevelse av samarbeidet med personalet i barnehagen.

– Tidligere undersøkelser har vist at foreldre stort sett er fornøyde med barnehagene sine. Men hva kan det henge sammen med? Tidligere kunne det handle om at foreldre rett og slett var fornøyd med å få en plass. Men nå, med tilnærmet full barnehagedekning har foreldre etter hvert mulighet til å velge barnehage og begynner kanskje å stille spørsmål: Hvilken barnehage skal vi velge? Hva er det egentlig vi ønsker for barnet vårt i barnehagelivet? Den siste tiden har det også vært langt større fokus på kvalitet; både politisk og fra samfunnet generelt, sier hun om bakgrunnen for prosjektet. 

Kristin Danielsen Wolf er barnehagelærer, universitetslektor ved barnehagelærerutdanningen og doktorgradsstipendiat tilknyttet GoBaN-prosjektet. Forskningsfokuset hennes i dette prosjektet er foreldres perspektiver på barnehagen. Tidligere forskning og publikasjoner har hatt fokus på hverdagslivet i barnehagen, og små barns lek og samspill. 

– Før jeg startet mitt stipendiat hadde GoBaN gjort en større undersøkelse blant foreldre og styrere tilknyttet barnehagene i forskningen. Der har i alt 1047 foreldre svart. Det som ble sentralt i den første artikkelen, var spørsmål knyttet til hva de tenkte en god barnehage skulle være. Det som ble interessant var ulikheter mellom styrere og foreldre. 

Ulikheter om læring

15. november publiserte hun den første av det som skal bli i alt tre artikler om temaet. I den beskriver hun, kort oppsummert, foreldrenes og barnehagestyrernes syn på hva som kan være en god barnehage, hva som gir kvalitet i barnehagen. Der har hun gått i dybden på noe av det innsamlede materialet i GoBaN-prosjektet, som har fulgt rundt 1200 barn i rundt 90 barnehager fra 2013 til 2018.

– Begge gruppene er i stor grad enige om at leken og de barnesentrerte verdiene er viktige for kvaliteten i barnehagen. Det som er knyttet til den norske og nordiske barnehagetradisjonen, der barnas interesser, sosiale kompetanse og leken i særdeleshet er viktig. Men så er det et område med mer variasjon, og det var når det handlet om barns læring - og hvorvidt personalet jobbet med bokstaver og tall, sier Wolf.

I undersøkelsen kommer det fram at flere foreldre enn styrere mente at barns læring var viktig i en god barnehage. Det kommer også fram at foreldre med kort utdanning syntes dette var viktigere enn de som hadde lengre utdanning. 

I den første artikkelen konkluderer Wolf med at læring i større grad bør være et tema i dialogen mellom foreldre og de som jobber i barnehagen. 

– Det er nok et tema som veldig ofte blir borte i de korte møtene i henting og levering. Men noen foreldre har nok større forventninger til at barna skal lære tall og bokstaver enn oppfatningen er i barnehagene, sier hun.

I forskningsintervju med 23 foreldre har hun også undersøkt hvordan foreldrene opplever dialogen med de ansatte i barnehagen. De peker på at det er ikke mye av dialogen som handler om hvordan barn lærer.

– Den formelle foreldresamtalen kan ifølge foreldrene gjerne handle om barnas utvikling, hva de kan og hva de klarer, men uten at det blir et tema hvordan læringen foregår.

Intervjuet 23 foreldre

Det kvantitative materialet fra forskningen kunne vise noen tendenser og mønster, men ikke nyanser og forståelser. I det videre arbeidet ville forskeren finne ut mer blant annet om hvilke forventninger foreldrene har til barnehagene knyttet til omsorg, lek, danning og læring, og hvordan dialogen fungerte. 

Hvordan snakket foreldrene om barns læring i barnehagen? Og hvilke forventninger hadde de til hva barna skulle lære og til barnehagen som læringsarena? 

– Det man kaller helhetlig læring i barnehagen, kan være vanskelig å oppdage. Læringen kan ligge mer gjemt i samspillet, og ligner kanskje ikke de erfaringene foreldre selv har med læring fra skolen. 

De 23 foreldrene hadde ulik bakgrunn. I den videre forskningen ble noen av tendensene i det kvantitative materialet bekreftet - men samtidig viser det at oppfatningene er mer nyansert. 

– Foreldrene jeg har intervjuet har ulik bakgrunn, og ulik erfaring med barnehage. Om de har sitt første barn i barnehage, eller de har hatt flere, kan også gjøre en forskjell. Jeg ser ikke så tydelig tendensen der de med kortere utdanning mener at barna lærer tall og bokstaver er viktigere enn de med lengre utdanning. Det er mer nyansert enn som så, sier hun, og legger til: 

– Foreløpige resultater viser at foreldre har mange og mer nyanserte oppfatninger av hva læring kan være og hva læring skal inneholde. 

Foreldrene har forventninger

Men en ting som foreløpig har kommet fram i undersøkelsen, og som snart skal publiseres i den andre artikkelen om forskningen, er:

– Når jeg går i dybden viser det seg at ja, foreldrene har forventninger til barnehagen som læringsarena. Fremdeles er leken og det å mestre livet og de sosiale fellesskapene viktig. Men samtidig mener mange av foreldrene at det er viktig at barna også forberedes til skolelivet. 

Wolf sier også at det dukket opp spørsmål fra foreldrene underveis, om hvorfor barna ikke skulle lære tall og bokstaver. Noen foreldre så det som barnehagens ansvar at barna skulle forberedes til skolen; at barna burde ha kjennskap til tall og bokstaver med seg fra barnehagen. 

– Samtidig er det en forventning fra disse foreldrene at livet i barnehagen handler om å ivareta leken og barnas frihet fra det organiserte, strukturerte livet. Foreldrene så ikke nødvendigvis noen motsetning i det og at barna skulle lære tall og bokstaver. 

Barnehagene må kommunisere bedre

Foreldre har rett til å medvirke, og samarbeidet med barnehagen er lovfestet. Men foreldre kan ha nær sagt like mange oppfatninger, meninger og forventninger som det er antall barn i barnehagene. 

– Så hvordan skal de barnehageansatte forholde seg til dette? 

– Det er et tema jeg berører i den siste artikkelen. Men; når man skal synliggjøre barnehagens kvalitet, kan det tyde på at læringen er viktigere for foreldrene enn man tidligere har trodd, sier forskeren, og fortsetter. 

– Samtidig handler det ikke om å gå bort fra det tradisjonelle helhetlige læringssynet. Men det kan virke som at det som handler om forberedelser til skolelivet blir viktig å nyansere og ikke minst kommunisere med alle foreldrene. Det kan være viktig at barnehagen løfter fram de kvalitetene som ligger i den helhetlige tilnærmingen, og at de er i stand til å kommunisere det til alle foreldrene. At man i større grad åpner opp for samtaler om forventningene til foreldrene som ikke umiddelbart speiler barnehagens verdigrunnlag. 

– En tilsynelatende umulig oppgave? 

– Nei, ikke umulig, men det er også noe jeg problematiserer i den tredje artikkelen. Foreløpige resultater viser at foreldre verdsetter den daglige dialogen, samtidig som de ser at de ansatte er presset på tid. De ønsker kontakt og informasjon, men det er ikke alltid tid. Mye av dialogen foregår også digitalt, og da blir det mer enveis informasjon enn en faktisk dialog, sier Wolf. 

– Bildet er komplekst og nyansert

Etter planen skal de to neste artiklene publiseres i løpet av sommeren. På sensommeren skal doktorgradsavhandlingen være ferdig. 

– Da vil det store bildet være litt tydeligere, sier forskeren, som likevel allerede nå kan konkludere med at bildet er komplekst og nyansert.

– Jeg tenker at konklusjonen så langt må bli at: Det er ulike oppfatninger av læring og hva barna skal lære i en god barnehage. Foreldrestemmene må inviteres inn i dialogen og diskusjonen omkring barns læring, som også bør inneholde mer om hvordan barna lærer, avslutter Kristin Danielsen Wolf.

Debatt

Til toppen