«Å anerkjenne lekens egenverdi er det viktigste vi kan gi barna,» skriver Eli Thronsen.
Kronikk
«Å anerkjenne lekens egenverdi er det viktigste vi kan gi barna,» skriver Eli Thronsen. (Foto: Getty Images (illustrasjonsbilde) )

«Neste gang barnet svarer «jeg har lekt», vit at det har gjort så mye, mye mer»

«Å leke er viktig både fordi det er utrolig gøy og fordi det er barns fremste læringsarena,» skriver Eli Thronsen.

  • Kronikk

Det er hentetid og du spør barnet ditt: «Hva har dere gjort i barnehagen i dag da?» Barnet svarer: «Jeg har lekt».

Dette er ofte svaret du får når du spør barn om hvordan dagen har vært og hva de har gjort. «Bare lekt», tenker man kanskje, og at det ikke var så mye.

Både spørsmålet og svaret har jeg hørt flere ganger ute i barnehagen som barnehagelærerstudent og som mamma til et barn i barnehagen. Men når barnet sier: «Jeg har lekt», så har det gjort så mye mer enn å «bare» leke. Det ligger mye mer bak utsagnet.

Alt er lov

Barn lærer alt de gjør nettopp gjennom leken, og det er en stor egenverdi i barns lek. Rammeplanen sier at «leken skal ha en sentral plass i barnehagen og at lekens egenverdi skal anerkjennes».

Alt barna lærer gjør de gjennom en lekende kontekst. Egne erfaringer viser at lek hos barn er lystbetont og at i leken er alt lov. Barnet kan også utforske, prøve og mestre gjennom leken. Så når barnet ditt sier at det har lekt har det gått gjennom en læringsprosess som innebærer så mye mer.

I løpet av en barnehagehverdag er barnet hele tiden innom ulike aktiviteter, både voksenstyrte og aktiviteter ut fra barnas eget initiativ. Det er aktiviteter ute og inne. Det er måltid, samlingsstund, tur og frilek og mye, mye mer.

Barn er i aktivitet og samspill hele dagen, og alle disse situasjonene er både formelle og uformelle læringssituasjoner for barnet.

Hva innebærer leken?

Leken er for alle, og vi kan alle huske hvor gøy det var å leke når vi var små og hvor viktig leken var. Det var lek i alt vi gjorde.

Hvis du spør et barn hvorfor det leker, så svarer de fleste at det er fordi det er gøy. Leken er noe som oppstår spontant og naturlig. Men det skjer så mye mer gjennom leken, som man kanskje ikke tenker over eller tenker at betyr noe.

Inspirasjonen til dette innlegget er en oversikt jeg har sett i flere barnehager, fritt etter Kari Pape fra 2012. Når barnet sier «jeg har lekt» så innebærer det at det har vært et barn først og fremst, og vært en del av et fellesskap.

Barnet har opplevd samspill med både barn og voksne hele dagen. Barnet har måttet kommunisere, gi av seg selv, vært tålmodig og måttet øve på å gi og ta. Tatt initiativ, lyttet, vist omsorg, det har opplevd tap og motgang. Det har fått brukt sansene sine, øvet motorikk og kjent på en stor mestringsfølelse. Det har også gjennom ulike leketyper måttet lede og bli ledet, øvet på konfliktløsning og forhandlinger, tatt ansvar, måttet vente på tur, øvet konsentrasjon og blitt utfordret, samtidig som det har opplevd masse latter og glede. Gjennom ulike opplevelser og erfaringer har det bygget selvfølelse og selvtillit, kjent på egne grenser og lært om egen identitet, og utviklet seg både intellektuelt og emosjonelt.

Barnet har fått kjenne på alle følelser og lært seg empati og det å bry seg om andre. Barnet har fått bruke fantasien og vært kreativt, og fått vist en enorm skaperglede. Ikke minst har det fått oppleve vennskap, livsglede og humor.

Listen kunne sikkert bare fortsatt og fortsatt.

Henger tett sammen

Det er ulike meninger blant forskere om dette med lek og læring; om det er to forskjellige fenomener eller om de henger sammen, eller om det ligger en dypere mening bak leken.  Margareta Ôhman skriver i sin bok «Det viktigste er å få leke» (2012) at læringen er noe som skjer i det enkelte barnet og er på den måten en psykologisk prosess. Samtidig er læring alltid en del av en sosial prosess ettersom det skjer i en sammenheng, som her og nå i leken. I barns verden er lek og læring uatskillelige.

Egne erfaringer om dette med lek og læring fra både praksis og eget barn, er at barn leker, de trener på ting de har opplevd og lærer samtidig. I seg selv er ikke selve læringen motivasjonen i leken, men den skjer som et resultat av leken og at de to henger tett sammen.

Et ansvar

I Rammeplanen for barnehagen står det at; «barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng».

Barnehagen har et stort ansvar og må legge til rette for at barna får leke. Når barnet «bare har lekt», så innebærer det så mye mer, noe som viser hvor viktig det er at barn får leke og at vi gir dem plass til å leke.

Som rammeplanen beskriver skal lek, omsorg, læring og danning ses i sammenheng. Alt dette gjør barna rustet til å delta i samfunnet, de lærer seg sosial kompetanse.

Å anerkjenne lekens egenverdi er det viktigste vi kan gi barna. Det er gjennom leken barna lærer. Så neste gang barnet svarer «jeg har lekt», vit at det har gjort så mye, mye mer. Og at å leke er viktig både fordi det er utrolig gøy og fordi det er barns fremste læringsarena.

Lek er læring!

Debatt

Til toppen