Barnehagelærere må vite hvordan de kan fremme sunn spiseutvikling og matglede, skriver artikkelforfatterne.
Kronikk
Barnehagelærere må vite hvordan de kan fremme sunn spiseutvikling og matglede, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Gettyimages)

«Mer enn 80 prosent av alle ettåringer får sitt hovedmåltid fra glass og poser»

For å nå ut til alle med råd og kunnskap om godt kosthold, er helsestasjonen, barnehagen og skolen viktige arenaer å satse på, skriver forskere fra Universitetet i Agder.

  • Kronikk

Ifølge sykdomsbyrderapporten fra Folkehelseinstituttet er det bare røyking som tar flere liv og gir færre friske leveår enn dårlig kosthold. Dødsfall på grunn av røyking er på vei ned fordi færre røyker, og en slik nedgang kan vi også få for kosthold hvis flere tar kosthold på alvor.

Det er store forskjeller i levekår i Norge, også i Kristiansand. Resultater fra store undersøkelser, som Levekårsundersøkelsen, Norkost og Ungkost, viser at dårlig kosthold er nært knyttet til bosted, økonomi og utdannelse. Myndighetene har tatt dette på alvor og utarbeidet en handlingsplan for bedre kosthold.

Norge var faktisk blant de første landene i verden som fikk en ernæringspolitikk, og det kan vi være stolte av.

Dagens handlingsplan for et bedre kosthold har som mål å utjevne ulikheter i kosthold og helse, slik at alle grupper i samfunnet kan leve lange, gode og friske liv. Fra myndighetenes side har vi også fått nasjonale kostråd og egne nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, i skolen og på arbeidsplassen. Alt dette er bra, men det hjelper lite med planer og retningslinjer hvis folk ikke kjenner til dem eller følger dem.

Viktige arenaer

For å nå ut til alle med råd og kunnskap om godt kosthold, er helsestasjonen, barnehagen og skolen viktige arenaer å satse på.

Helsestasjonene melder at mange foreldre er usikre på hva slags mat de bør gi til barna sine selv om det finnes anbefalinger. Mer enn 80 prosent av alle ettåringer får sitt hovedmåltid fra glass og poser. Mange ville hatt stor glede av å spise den samme maten som resten av familien.

Forsknings- og utviklingsprosjekter ved UiAs toppforskningssenter Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv viser at enkle kvalitetssikrede videosnutter om mat og måltidsituasjoner er til god hjelp for å etablere gode måltidsvaner, og at opplæring av spedbarnsforeldre i praktisk matlaging er bra for barnets kosthold og helse.

Den nye rammeplanen for barnehagene har gitt mer oppmerksomhet om mat og måltider, og det er kommet nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Dette er flott, men det er ofte lang vei fra ord til handling. Barn spiser typisk tre måltider i barnehagen daglig, ca. 3500 måltider i løpet av sitt barnehageliv.

Barnehagelærere må vite hvordan de kan fremme sunn spiseutvikling og matglede. I vår forskning har vi sett at riktig opplæring kan bidra til at barna tør å smake på ny mat og til å øke matgleden i barnehagen. Likevel får barnehagelærerstudenter kun noen få undervisningstimer om mat og måltider i sitt treårige studieløp ved UiA og flere andre utdanningsinstitusjoner.

Retningslinjene for mat og måltider i skolen sier at barna skal ha minst 20 minutters spisepause. Ifølge kartlegginger fra Helsedirektoratet er det bare 56 prosent av skolelederne på barneskolen som kjenner til disse retningslinjene, og 46 prosent av barna i 5.-7. klasse får kortere spisepause enn 20 minutter.

Hadde du godtatt det på din arbeidsplass?     

Skolens minste fag

Vi vet at det er sosiale forskjeller i hva slags mat skoleelevene har med i matpakken. Vår forskning viser at servering av skolemat bedrer kostholdet til alle elever og at det har størst effekt blant de elevene som trenger det mest.

Sunne matvaner kan også fremmes i skolen gjennom skolefaget mat og helse. Dessverre er det skolens minste fag, og 59 prosent av de som underviser i faget har ikke relevant utdanning. For å ta kosthold på alvor må man satse på lærere med formell kompetanse i mat- og helsefaget. Da vil kanskje også retningslinjene for mat og måltider i skolen og SFO følges i større grad.

Men hva med deg og meg – tar vi kosthold på alvor? Bare omkring halvparten av den voksne befolkningen kjenner til kostrådene, og få følger dem. Det er bare rundt en av syv som spiser den anbefalte mengden grønnsaker, og inntaket av salt er omkring det dobbelte av hva som er anbefalt.

Kostrådene er basert på solid og oppdatert forskning, og å følge dem vil gjøre oss godt. Å gjøre kostrådene bedre kjent for alle og gjøre gode matvalg enklere for hele befolkningen bør derfor være en målsetning.

Ta kosthold på alvor

Som mat- og ernæringsforskere, er vi opptatt av at kosthold tas på alvor. Ved toppforskningssenteret vårt jobber vi med å utvikle og evaluere tiltak for å fremme et sunt kosthold og god helse, og er spesielt opptatt av de viktige vekstfasene i livet. Mye av din fremtidige helse bestemmes nemlig da.

Riktig ernæring er særlig viktig de første 1000 dagene, fra unnfangelse til barnet er to år, men også kostholdet i barne- og ungdomstid er avgjørende, også for helsen til den neste generasjonen.

Vi håper at hele Agder vil hjelpe oss å nå vår visjon om bedre kosthold og ernæring blant befolkningen, fra tidlig utvikling frem til foreldreskap. Sammen kan vi ta kosthold på alvor.

Kronikken er publisert på hjemmesidene til Universitetet i Agder i forbindelse med forskningsdagene, og ble opprinnelig publisert i Agderposten. 

Debatt

Til toppen