Kunnskapsministrene Anna Ekström og Jan Tore Sanner i samtale under konferansen The Nordic way som ble arrangert denne uken.
Kunnskapsministrene Anna Ekström og Jan Tore Sanner i samtale under konferansen The Nordic way som ble arrangert denne uken. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– Mangelen på barnehagelærere er den største utfordringen i Sverige

– Sverige ligger foran Norge på ulike ting i barnehagesektoren, men det som slår meg mest er hvor like vi er. Det sa kunnskapsminister Anna Ekström da hun møtte sin norske kollega Jan Tore Sanner denne uka. 

Bakteppet var konferansen The Nordic Way – a conference that explores and presents Nordic approaches to Early Childhood Education and Care policies and pedagogies, som ble arrangert de tre første dagene denne uka.

Der møttes 300 deltagere fra i alt 45 land for å se nærmere på den nordiske barnehagemodellen. I salen satt beslutningstagere, forskere og representanter fra ulike utdanningsinstitusjoner fra nær sagt hele verden.

Som det står i invitasjonen fra Utdanningsforbundet og Jan Tore Sanner: Det er økende internasjonal oppmerksomhet knyttet til det å ha gode barnehager, og mange land bruker mer penger på å investere i et godt barnehagetilbud. De nordiske landene er kjent for å ha et godt og inkluderende barnehagetilbud, som legger til rette for lek og læring, og som gir foreldrene muligheten til å kombinere familie og yrkesliv. 

Barnehagens store betydning

Gjennom tre dager har deltagerne besøkt ulike barnehager, og hørt ulike perspektiver på den nordiske barnehagemodellen. 

Et av postene på programmet var en samtale mellom de to de to kunnskapsministerne Jan Tore Sanner (H) og svenske Anna Ekström (Socialdemokraterna). På tross av at de står på hver sin side politisk, understreket begge den store betydningen barnehagen har i samfunnet. 

– Barnehagen er ikke bare en del av barnas liv, men har en viktig plass i samfunnet. Perpektivet har endret seg, der vi ser at barnehagen har fått større betydning som en del av barnas dannelse og som et grunnlag for det videre livet - samtidig som brnehagen har en viktig funksjon ved å gjøre det mulig for flere å delta i arbeidslivet, sier Anna Ekström, som sitter i regjering for Socialdemokraterna. 

Hennes norske kollega står politisk på motsatt side. Når det kommer til barnehagens betydning, er de to derimot veldig enige: 

– Jeg er enig med Anna: Sosial likhet handler om rettferdighet. De nordiske landene er karakterisert både av stor grad av tillit, og at det er stor grad av likhet for alle. Det er viktig: Den sosiale bakgrunnen skal ikke ha noe å si for om et barn har mulighet til å lykkes eller ikke, slår Jan Tore Sanner fast - før han utdyper: 

– Ulikheter vil det alltid være, og det må vi lære oss å leve med. Men vi må gi alle barn den samme muligheten til å lykkes. 

Har mye felles

I løpet av samtalen ble naturlig nok barnehagepolitikken et tema. De to landene er på mange måter like, men det finnes også ulikheter. 

  • Sverige ligger like bak Norge når det kommer til hvor mye penger man bruker på barnehage: I Norge brukes to prosent av BNP, mens svenskene bruker 1,9 prosent på barnehage, ifølge OECD-rapporten «Education at glance» (2018).
  • Mens nær 97 prosent av norske femåringer går i barnehage, er det ifølge samme rapport nær 96 prosent svenske femåringer som går i barnehage. 
  • I begge landene går 79 prosent av de minoritetsspråklige barna i barnehage. 
  • I Sverige er andelen ansatte med pedagogisk utdanning (förskollärarlegitimation) 40 prosent - det samme som i Norge. 
  • Norge har nå en bemanningstetthet på 5,8 barn per voksen (per 15. desember 2018), mens det tilsvarende tallet i Sverige er 5,1 barn per voksen. 
  • Norge har en tallfestet norm for både bemanning og pedagogtetthet i barnehagen. Det har ikke Sverige. Slik formuleres det i regelverket: Det måste finnas förskollärare i varje förskola. I förskolan kan det också finnas annan personal som har utbildning eller erfarenhet för att främja barnens utveckling och lärande. Det kan till exempel vara barnskötare, som är en viktig personalgrupp i förskolan och som kompletterar förskollärarna. Även bild-, drama- och musikpedagoger och personer som talar samma modersmål som barnen i förskolan kan vara viktiga i förskolans verksamhet.

– Hva er den største forskjellen mellom den norske og den svenske barnehagemodellen? 

– Vi har et mer utviklet kvalitetsarbeid i den svenske barnehagen. Vi har også en lengre førskolelærerutdanning og en lengre tradisjon for å ha læreplaner for barnehage, sier Ekström til barnehage.no, før hun fortsetter: 

– Men sett under ett er det likhetene som er slående: Synet vårt på barnehage er veldig likt, barnesynet er veldig likt, både i Sverige og Norge går nesten alle barn i barnehagen, vi har gode utdanninger - og vi har ikke nok barnehagelærere, sier den svenske ministeren.  

– Vi vet jo at det er en utfordring: Å få opp antallet pedagoger. Nå er det heldigvis veldig mange som ønsker å jobbe i norske barnehager. I fjor var det rekordsøkning til utdanningene, så det å jobbe i barnehage er populært. Det lover godt for framtiden. I tillegg har vi jo ABLU, som er et veldig godt tilbud til ufaglærte for å bli faglært, sier Jan Tore Sanner. 

Mens Sverige lenge har hatt mange barnehageansatte med utdanning, har utviklingen stagnert i senere år. Ekström peker på det økende barnehtallet som en forklaring. Høsten 2017 gikk nær 510 000 svenske barn i barnehage - en økning på over 90 000 de siste ti årene. 

– Vi har alltid hatt mange som har hatt lyst til å utdanne seg til barnehagelærer, og vi har fremdeles ganske mange som søker denne utdanningen. Men det er bare ikke nok. Vi får veldig mange flere barn i Sverige. 

Den svenske kunnskapsministeren sier problemet er størst i de områdene med høyest andel minoritetsspråklige barn.

– I de områdene med høy andel av innvandrere, er det ofte lavere utdannete ansatte, sier hun.

Debatt om integrering

De to ministrene rakk også et besøk i Haugenstien barnehage på Furuset; en barnehage med barn som snakker i alt 17 ulike språk. Der er pedagogandelen 50 prosent. 

Anna Ekström lot seg imponere over arbeidet som legges ned i barnehagen - spesielt med tanke på arbeidet med språk og inkludering. 

– Akkurat nå har vi en stor diskusjon rundt integrering ved språk i Sverige. Men jeg er også opptatt av det pedagogiske perspektivet: Hvor mye skal barna lære i barnehagen? I skolen diskuterer vi undervisning av fremmedspråklige barn. Slik jeg ser det er disse diskusjonene opgså svært viktige i barnehagen. 

Nettopp det er virkeligheten når svenske barnehager fra 1. juli skal innføre ny Læroplan för förskolan

– Det viktigste for framtidens barnehage i Sverige blir å få implementert den nye planen, samtidig som det er en utfordring at vi mangler barnehagelærere. Vi må jobbe med livslang læring. Vi må finne nye arenaer der vi kan sørge for at flere kan gå i barnehage, uten at det går på bekostning av kompetansen, sier hun. 

– Hva er de største endringene i den nye læreplanen? 

– Den største endringen er at vi har større fokus på undervisning. Vi har ikke snakket så mye om det tidligere. Men vi snakker om undervisning på førskolevis, ikke på skolevis. Det er blant annet mer fokus på språkutviklende arbeid. Det er den store forskjellen, sier hun. 

Like muligheter

I samtalen ble sosiale ulikheter et tema, men også ulikheter mellom kjønnene. Et tema den svenske ministeren selv sier hun kan snakke om i timesvis: 

– Når vi snakker om at barn skal ha like muligheter, både gutter og jenter, tenker vi ofte at dette er ivaretatt. Vi har det lovfestet. Men kommer du til en barnehage, vil du se klare tegn på at virkeligheten ikke fungerer slik, sier hun, og snakker om at dette arbeidet krever at de ansatte er bevisste og jobber målrettet. 

– Og da kommer vi igjen tilbake til den samme utfordringen: Vi trenger godt kvalifiserte ansatte i barnehagene, sier hun - før Jan Tore Sanner oppsummerte samtalen slik: 

– Dette er ganske fantastisk. Vi står på ulik side politisk, men er samtidig veldig enige. Jeg startet med å si at samfunnet vårt er karakterisert av likhet og tillit. Når arbeidsgivere ber om utdannet personale, da må vi investere i folk. Det er ingen tvil om at det er viktig: Vi har fremdeles elever her i Norge som etter ti år i skolen verken kan lese eller skrive. 

Debatt

Til toppen