Lund om det endelige mobbelovforslaget: – Savner klageordning

I fjor sommer varslet regjeringen at barnehagen skulle få sin egen mobbelov. Onsdag ble forslaget til nytt regelverk lagt frem.

– Jeg er svært glad for at det endelige lovforslaget om hvordan sikre et godt psykososialt miljø i barnehagen inneholder et tydelig budskap om det enkelte barns rettigheter, slik det også fremkommer i opplæringslovens § 9a, sier Ingrid Lund.

Hun er professor i spesialpedagogikk ved Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ved Universitetet i Agder, og har i en årrekke forsket på mobbing i barnehage og skole.

• Les også: Vil innføre mobbeloven i høst

– Blir ikke store endringer for de som allerede jobber godt

Både barnets rettigheter og foreldres rettigheter styrkes i lovforslaget regjeringen nå har lagt frem, mener professoren. Hun viser til følgende formulering i proposisjonen:

«Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø».

– Det understrekes videre at denne retten er uavhengig av om de ansatte mener noe annet; det er her aktivitetsplikten vil tre inn. Plikten til å sette inn tiltak skal vare inntil barnet har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Aktivitetsplikten oppfylles gjennom at barnehagen kontinuerlig vurderer hvilke tiltak som er aktuelle, setter inn de tiltakene som etter en faglig vurdering anses egnet, og stadig evaluerer og eventuelt justerer tiltakene for å sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Dette er det svært viktig at lovfestes for å understreke den plikten barnehagene har til å arbeide systematisk for et inkluderende barnehagemiljø, sier professoren.

Barnehager som allerede arbeider godt med dette, som har gode rutiner for samarbeid, tydelige strukturer som ivaretar god kommunikasjonskultur og tydelig ledelse, vil kunne fortsette dette gode arbeidet uten store endringer når loven vedtas, påpeker Lund.

– Mens de barnehagene som har lent seg tilbake og «tatt det litt som det kommer» og tenkt at «vi gjør det som vi alltid har gjort det», har en stor jobb foran seg, sier hun.

Lund mener det også er viktig at lovforslaget fremmer et forslag om skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om, eller kjennskap til, at en som jobber i barnehagen krenker et barn.

– Den voksne i barnehagen har en makt- og tillitsposisjon som ikke må misbrukes. Da er det viktig og riktig at dette lovverket har en egen skjerpet aktivitetsplikt hvis dette skjer, sier hun.

Ønsket seg klageordning hos fylkesmannen

I en pressemelding onsdag opplyste regjeringen at de foreløpig ikke ser behov for å innføre en individuell rett med en tilhørende klageordning hos fylkesmannen, slik som for mobbesaker i skolen. Regjeringen mener blant annet at en slik regulering vil rette mye oppmerksomhet mot enkeltbarn.

– Vi mener at det er viktig at barnehagene jobber forebyggende og systematisk med miljøet i barnegruppene for å skape et godt og inkluderende miljø for alle barn. Hvis det viser seg at barnehagene ikke oppfyller pliktene de blir pålagt, kan det bli aktuelt å utvide regelverket med en individuell rett og en klageordning, sa kunnskapsminister Guri Melby (V).

Her er Lund uenig med regjeringen.

– Jeg er ikke enig i at en individuell rett vil føre til for mye oppmerksomhet mot enkeltbarn. Det er etter departementets syn en fare for at en tilnærming som legger stor vekt på håndheving i enkeltsaker kan trekke oppmerksomheten bort fra barnehagens forebyggende, gruppeorienterte arbeid. Det viser seg, med erfaringer fra opplæringslovens § 9a, at det har vært svært viktig å ha en instans som har en viss avstand og den uavhengigheten som trengs i de mest utfordrende sakene, der motsetningene ofte er store og samarbeidsklimaet mellom blant annet foreldre og ansatte kan være konfliktfylt, sier hun.

– Kan svekke barns reelle rettigheter

Fraværet av en håndhevingsordning kan være med på å svekke barns reelle rett til et trygt og godt psykososialt miljø, mener Lund.

– Forskning fra skolens praksis med håndhevingsordningen viser at den har sine utfordringer, men det er helt klart at både barn og foreldre får styrket sine rettigheter der de har muligheten til å henvende seg til fylkesmannen dersom ikke aktivitetsplikten oppfylles, sier Lund.

– Vanskelig å få til i praksis

I lovforslaget som nå legges frem for Stortinget foreslår departementet også å innføre et krav om at kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet adskilt fra oppgavene den har som barnehageeier. Et slikt krav vil blant annet gjelde når kommunen fører tilsyn med om barnehagene etterlever de nye reglene om barnehagemiljø.

Regjeringen mener dette vil bidra til å profesjonalisere tilsynet og gi økt tillit til at kommunen utfører oppgaven på en upartisk måte.

Lund mener på sin side at dette vil være vanskelig å få til i praksis i mange kommuner.

– Størrelse på kommunene, organiseringen av oppvekstsektorene, antall ansatte og roller varierer. Med erfaring fra svært mange § 9a-saker ser jeg at «nærheten» mellom ansatte i oppvekstsektoren og enkelte barnehager kan virke positivt, men også svært negativt. Sunne og usunne allianser bygges og opprettholdes, familier og barn defineres, og når de mest alvorlige mobbesakene kommer frem er det helt nødvendig at en instans som kommer utenfra kan samle informasjon og få et mer helhetlig bilde på det som har skjedd, sier Lund.

Du kan lese hele lovforslaget her.