– Insektene har så mange forskjellige farger, fasonger og måter å leve på. Det er en verden som aldri slutter å fascinere, sier biolog Hjørdis Bakke.
– Insektene har så mange forskjellige farger, fasonger og måter å leve på. Det er en verden som aldri slutter å fascinere, sier biolog Hjørdis Bakke. (Foto: Getty Images (illustrasjonsbilde) / Privat (innfelt) )

– Livet på jorda slik vi kjenner det kunne ikke eksistert uten insektene

Biolog og forfatter Hjørdis Bakke deler morsomme fakta om noen av sine favorittinsekter.

Hjørdis Bakke har vært interessert i insekter helt siden hun var barn.

– Insektene har så mange forskjellige farger, fasonger og måter å leve på. Det er en verden som aldri slutter å fascinere, sier hun.

Bakke er utdannet biolog med hovedfag i entomologi (læren om insekter). Til daglig underviser hun i naturfag ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Hun har tidligere skrevet flere lærebøker om naturfag til bruk i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, og er nå aktuell med boka «Ode til insektene».

– Dette er ikke en lærebok for studenter, men en bok for dem som ikke vet så mye om insekter fra før og som ønsker å lære litt mer om disse fargerike og merkelige skapningene, forteller forfatteren.

– Kommer langt med litt nysgjerrighet

Turer i nærområdet kan by på utallige muligheter til å undre seg over det store mangfoldet av skapninger som kravler, løper og flyr rundt oss.

Mønsteret er merker etter trelevende larver som har spist på treverket innenfor barken, forteller Bakke. Foto: Hjørdis Bakke

– Hvis man finner et dødt tre som har ramlet ned på bakken, kan man ta av litt av barken. På mange slike trær vil man se et rart mønster på innsiden av stammen. Dette er merker etter trelevende larver som har spist på treverket innenfor barken, forteller Bakke.

– Har man en bekk i nærheten av barnehagen, kan man for eksempel studere insektlarvene som lever i vannet. Eller man kan studere fluene som surrer rundt oss. I Norge finnes det over 3000 fluearter, fortsetter hun.

Bakke sier at man gjerne kan fange insekter og la barna studere dem, men understreker at de da skal slippes ut igjen på samme sted som man fant dem.

Siden mange barn lar seg fascinere av de små krypene som omgir oss i hverdagen, mener biologen det er nyttig for alle som jobber med barn å kunne litt om insekter.

– Med grunnleggende kunnskap og litt nysgjerrighet kommer man veldig langt, sier hun.

Avhengig av insektene

– Det er mange som synes insekter er ekle og som ønsker dem vekk, men livet på jorda slik vi kjenner det kunne ikke eksistert uten insektene, sier Bakke.

Hun minner om at insekter har flere viktige funksjoner i naturen:

I Norge finnes det rundt 3000 fluearter. Foto: Hjørdis Bakke

– Cirka 80 prosent av blomsterplantene på jorda er avhengige av pollinerende insekter – for eksempel humler og andre bier – for å kunne formere seg og bære frukter. Insektene er også mat for fugler, fisk, amfibier og mange andre dyr. De hører til ganske langt nede i næringskjeden, så hvis de blir borte, vil mange dyrearter som er avhengige av dem også bli borte.

I tillegg er insektene viktige i nedbrytingen av døde planter og dyr og avføring som ligger ute i naturen, påpeker Bakke.

– Et eksempel på hvor galt det kan gå uten nedbryterinsektene så man i Australia da nybyggerne innførte kuer til landet. På det tidspunktet fantes det ingen dyr som lignet kuer i Australia, derfor var det heller ingen insekter i landet som kunne bryte ned kumøkka. Det førte til at gresset døde fordi avføringen ble liggende på bakken og kvele gresset som skulle være mat til kuene. Man ble etter hvert nødt til å innføre kumøkkspisende biller fra Afrika som kunne ta seg av avføringen, forteller hun.

Har det for «ryddig» rundt oss

De siste årene har det blitt skrevet og snakket mye om økende insektsdød. Bakke forteller at det er flere ting man kan gjøre både hjemme og i barnehagen for å motvirke denne negative trenden.

Et insekthus som er under bygging. – Det bør også være en netting ytterst som hindrer fuglene i å komme til, forteller Bakke. Foto: Hjørdis Bakke

– En av grunnene til at mange insektarter sliter, er at vi har det for «ryddig» rundt oss. Vi tar bort for mye av naturen. Dermed får insektene problemer med å finne steder å overvintre. For å hjelpe dem kan man lage insektshus eller humlekasser, der de kan overvintre, legge egg og fø opp nye insekter, råder Bakke.

– En annen ting som gjør at noen insektarter sliter, er at det begynner å bli lite av villblomstene som de er avhengige av. Det kan skyldes at vi klipper gresset veldig ofte og da kommer ikke disse villblomstene opp. Hvis vi kan ha noen områder – for eksempel i hagen – der villblomstene kan få vokse fritt, vil det være veldig bra for insektene. Statens vegvesen har blant annet begynt å la blomstene stå igjen veikanten og det hjelper.

– Den gode nyheten er at disse tingene som hver og en av oss kan gjøre, funker. Insektene har veldig kort livssyklus. Bestanden kan derfor ta seg relativt raskt opp igjen hvis miljøet endrer seg til det bedre, sier Bakke.

Fem fakta om insekter:

1. Edderkoppen er ikke et insekt

Mange tror at alle kryp mindre enn en klinkekule som dukker opp om våren, er insekter. Men mange av disse smådyrene, som for eksempel edderkopper og skolopendere (ofte feilaktig omtalt som tusenbein), er ikke insekter påpeker Bakke. Insektene har seks ben og de fleste har vinger.

2. Passer på bladlusa:

Maur som passer på bladlus. Foto: Hjørdis Bakke

– Det er mange maur som har bladlus som «husdyr». De passer på bladlusene og forsvarer dem mot for eksempel edderkopper som vil spise dem. De kan bære dem fra én plante til en annen når bladlusa går tom for mat. Men maurene gjør ikke dette gratis. Bladlus spiser for mye plantematerialer som igjen gjør at de får i seg for mye sukker. Derfor skiller de ut et søtt stoff som maurene elsker. Særlig svart jordmaur elsker dette stoffet, forteller Bakke.

3. Stikker rumpa opp av vannet for å hente luft:

Det kan være gøy å studere «vannkalvene», tipser Bakke.

– Vannkalvene puster på en måte med rumpa. De er en type bille som lever i ferskvann og for å få oksygen stikker de rumpa opp av vannet. De voksne vannkalvene lagrer luft under dekkvingene. Da kan de svømme rundt en stund før de må opp igjen for å hente mer luft, forteller hun.

4. Kan se skummel ut, men er ufarlig:

Kjempetrevepsen. Foto:  Hjørdis Bakke

Kjempetrevepsen kan på grunn av størrelsen fremstå skummel når man støter på den ute i naturen, men den stikker ikke mennesker og har heller ikke gift. Derfor er den ufarlig for oss, opplyser Bakke.

– Kjempetreveps-hunnene har et langt rør bak på kroppen som kan se ut som en brodd. Dette røret bruker de til å borre hull i barken for å legge eggene sine inni trærne, forteller hun.

5. «Propell» i rumpa:

– Larvene til øyenstikkerne kalles øyenstikkernymfer og lever i vann. De er rovdyr og hvis de trenger ekstra fremdrift for å fange et bytte, kan de suge inn vann i bakparten og så skyte det ut igjen slik at de får stor fart fremover. Det er altså som om de har en «propell» i rumpa. I tillegg har de en utskytbar underleppe som de kan gripe tak i byttet med, forteller Bakke.

Debatt

Til toppen