Maiken titter forventningsfullt ut vinduet i det de kjører inn på parkeringsplassen ved Snaråsen barnehage. Det er fortsatt mørkt ute, og lyset fra de store vinduene på den andre siden av lekeplassen virker nesten blendende.
De smeller igjen bildørene bak seg før portens hemmeligheter blir avslørt av en resurssterk pappa. Maiken sniker seg inn og forbi, legger på sprang bort til inngangsdøren og forsvinner inn i lyset.
Når pappa omsider entrer avdelingen, er Maiken allerede høyt konsentrert om boken Olav leser for barna. Pappa kommenterer at han ser de har det koselig, men håper de gjør noe mer produktivt etter hvert, før han gir Maiken et kyss på kinnet og forsvinner ut i mørket.
Barnehagedidaktikkens bakteppe
Det er et kjent fenomen blant barnehagelærere at den norske barnehagen opererer med en didaktikk (undervisningens hva, hvordan, hvorfor) som er forholdsvis lite synlig i den daglige virksomheten for utenforstående.
Dette er en utfordring som kan bidra til et syn på barnehagen som ikke representerer det vi arbeider for.
Det er en utfordring av den grunn at det kan brukes som argument mot nåværende sosiokulturelle praksis, barnehagedidaktikkens bakteppe. Der hvor barnet er i sentrum. Der hvor barns initiativ blir vektlagt, demokratiske verdier står sterkt og barns samspill og lek med både barn og voksne er en sentral faktor for barns læring og utvikling. Der hvor barn blir sett på som subjekt i egen utvikling, og ikke et objekt som skal formes og gjøres samfunnsdyktig for fremtiden.
Vi arbeider for å anerkjenne barnet der det er nå, og ikke hvor det en gang skal være.
Vi mener ikke at fremtiden er uviktig. Tvert imot, vi baserer oss på forskning som understreker at den sosiokulturelle praksisen gir barn gode forutsetninger for resten av livet. Vygotsky (1896-1934), sovjetisk psykolog og pioner innenfor utviklingspsykologi og sosiokulturell teori, er et eksempel på dette. Han så leken som den viktigste kilden til utvikling (Vygotsky, 1978), noe som bidro til dagens syn på lekens viktighet og la grunnlaget for mye av teorien rundt den sosiokulturelle praksisen.
Denne måten å tilnærme seg barns læring og utvikling står i motsetning til den instrumentalistiske tilnærmingen. En tilnærming politikere stadig argumenterer for. Politikere uten de teoretiske kunnskapene om barn som vi barnehagelærere innehar.
Dette er en tilnærming som støtter opp mot belæring av barn. Her er læringsinnholdet i sentrum, ikke barna. Barna skal lære, prestere og testes. En tilnærming som ofte kobles til skoledidaktikk. Denne kronikkens hensikt er å fungere som et argument mot denne måten å tilnærme seg våre yngste barn. Hensikten er kanskje i større grad å tale for den sosiokulturelle tilnærmingen, samt sette bilde og ord på den «usynlige» didaktikken.
Lesestunden
Det er ettermiddag i Snarsåsen barnehage. Mange av barna er blitt hentet, men på Snarveien avdeling er det fortsatt fire barn. Maiken har funnet bildeboken Snill og lurer på om ikke Olav, som er pedagogisk leder på avdelingen, kan lese med henne. Olav vil gjerne lese med Maiken, og de setter seg ned i sofaen.
De andre barna, Amir, Hanne og Aksel, blir oppmerksom på dette, og kommer én etter én etterhvert som Olav leser. Underveis prater Olav og barna om det de leser og ser på bildene. De blir opphengt i et av bildene i boken, hvor hovedpersonen sitter fast bak en vegg. Hanne spretter etter hvert opp av sofaen og gjemmer seg bak en skillevegg. De andre barna følger etter. De tar seg god tid til å utspille denne sekvensen, før de setter seg igjen og leser videre.
En slik lesestund er en vanlig aktivitet i de norske barnehagene.
En enkel, fin og koselig stund, men er det ikke mer enn det? For en utenforstående er det kanskje ikke mer enn det. Men for barna og Olav, en hel del mer. Maiken sitt initiativ til lesestund blir tatt på alvor. Hun får erfaringer med at hennes innspill ikke er ubetydelig. Hennes stemme blir hørt, og hun påvirker og endrer strukturen rundt seg. Hun er aktivt deltagende i sin egen utvikling.
Hvilken bok valgte hun? Snill. Denne boken valgte hun ut i fra en mengde andre bøker som står i en hylle i barnas høyde som inviterer til leselyst. Og ikke tro at boksortimentet er tilfeldig. Her ligger det mange arbeidstimer bak for å kunne tilby barna bøker av høy kvalitet. Bildebøker tilpasset alder med relevans til barnas liv, med tematikk som gjenspeiler livet som ny og nysgjerrig i en verden full av usikkerhet og utfordringer. Bøker med tematikk som tar opp døden, flyktningkrisen og andre temaer som er vanskelig å forstå seg på.
Boken Snill tar for seg temaet om det usynlige barnet. Om barnet som føyer seg etter alle normer og regler til den grad at barnet forsvinner og blir usynlig bak en vegg. Tematikk som inspirerer til å bryte ut av strukturens lenker, til å si ifra. Om å kreve og bli hørt. Dette underbygger Olav underveis da han tar barnas innspill på alvor, og undrer seg sammen med barna om det som står og det de ser.
Pedagogens rolle
Under denne lesestunden har Olav tusen tanker i hodet, og han spiller en avgjørende rolle. Han må formidle bokens budskap på en måte som fenger barna og som inviterer til dialog. Her må han passe på å balansere barnas initiativ og rammene for lesestunden. Blir det for mye av det ene, kan lesestunden fort opphøre. Han må ta tak i de innspillene som kommer, bruke de rette ordene for å åpne for undring og refleksjon. Han må passe på at alle barna blir sett og hørt. Han må ta hensyn til barnas ulike forutsetninger.
Når Hanne bryter lesestundens struktur ved å dramatisere det de har lest og sett, slår ikke Olav ned på det, han oppfordrer til det. Selv om han vet at det kan føre til at lesestunden opphører. Hanne tas på alvor. Han ser verdiene og mulighetene i og la Hanne medvirke. Olav tenker dette kan gi barna en særegen mulighet til å skape større forståelse for hva de har lest ved å utforske og undre seg med hele kroppen.
Olav tenker også at dette er særs viktig for Amir, som begynte i barnehagen for fire måneder siden, og har norsk som andrespråk. Lesestunden i seg selv stimulerer til språkutvikling, mens dramatiseringen hjelper Amir å gi mening til begrepene, til handlingen. Det hjelper han å knytte sterkere bånd til de relativt nye vennene hans, noe som gjør han tryggere på seg selv og mer aktiv i egen utvikling.
Gjennom hele lesestunden fungerer Olav formidlende og veiledende for barna. Han fungerer som en trygg base. En arena hvor barna kan undre, ytre og utspille. En arena som stimulerer til kreativitet. En arena hvor barna får rom til å bli bedre kjent med egen identitet og bli tryggere på seg selv.
Lesestunden stimulerer til sosial kompetanse. Barna får erfaringer med turtaking under samtalene. Erfaring med å anerkjenne og respektere hverandres meninger og ytringer. De får erfaringer om hvilke normer som ligger til grunn, og de får erfaringer med hverandres grenser.
Bekymringsverdig utvikling?
En enkel, fin og koselig aktivitet, som stimulerer til så utrolig mye. Slike aktiviteter forekommer hver eneste dag i hele landets barnehager. Aktiviteter basert på den sosiokulturelle tilnærmingen som stimulerer til nysgjerrighet, kreativitet, undring og mye mer. Slike aktiviteter kombinert med lek, er grunnlaget for en stor del av barns læring og utvikling.
Forskning viser at tidlig innsats med bruk av den instrumentelle tilnærmingen vil gi barn dårligere forutsetninger i skolen. Dårligere forutsetninger for å lære. Dion Sommer, professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Aarhus, har tatt for seg forskjellige forskningsrapporter med tidlig, strukturert innsats som tema. Fellesnevneren er at barn ikke får bedre forutsetninger i skolen med skoleorientert undervisning i barnehagen, snarere tvert imot. Han trekker frem funn som økt prestasjonsangst, svekket kreativitet og dårligere holdninger til skolestart. (Sommer, 2014). Er det ikke da bekymringsverdig om vi går mer og mer mot en instrumentell tilnærming til læring og utvikling i barnehagen?
Vi vil alle det beste for våre yngste. Vi vil alle gi barna våre de beste forutsetningene for resten av livet. Men i blant virker det ikke slik. I blant virker det som om politikerne er mer opptatt av å skåre høyt på internasjonale tester som ikke er i nærheten av å representere barnet på en helhetlig måte. Ja, vi opererer med en lite synlig didaktikk i barnehagene våre, men det er tanker, arbeid og faglighet bak alt vi gjør. Didaktikken er der i beste velgående. Den fungerer.
Kjære politiker
I dag har barna lest og lekt. De har blitt gitt verktøyene som trengs for læring og utvikling, av kompetente barnehagelærere. Ikke bidra til å gi barna våre prestasjonsangst, redusert kreativitet og dårligere holdninger til skolen. Bidra heller til å dyrke barnas lek, nysgjerrighet, utforskertrang, lærelyst og selvstendighet gjennom å anerkjenne barnet som subjekt og kompetent deltager i egen utvikling. Ta barnehagelærerne under vingene, lytt til oss, samarbeid med oss. Samarbeid med oss om å gjøre Norges barnehager til verdens beste.
Idet pappa kommer inn på avdelingen får han straks øye på Maiken og de andre barna i lesestund med Olav. Maiken stormer inn i pappas armer før han spør om de ikke fikk gjort noe produktivt i dag. Olav smiler fra sofaen, og svarer: «Jo, nå skal du høre…»
- Kronikkforfatter Andreas Strømme Solberg er utdannet barnehagelærer og studerer for tiden master i barnehagekunnskap ved HvL, Bergen.
Referanseliste:
Sommer, D. (2014). Utviklingspsykologi. Små barn i en ny verden. Bergen: Fagbokforlaget
Vygotsky, L. S. (1978). Interaction Between Learning and Development.I L. S. Vygotsky,
Mind in society. The development of higher psychological processes. Edited by M. Cole, V. John-Steiner, S. Scribner, E. Soubermann, (s. 79-91). Cambridge, MA: Harvard University Press.
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
