«Når barna tar initiativ til å invitere voksne med i leken, viser de sin tillit til oss. Voksnes deltakelse i lek er også med på å utjevne maktstrukturene i forholdet mellom barnet og den voksne. Det er ikke lenger den voksne som sitter på definisjonsmakten for hva som er rett og galt,» skriver Julia Kurylowicz.
Kronikk
«Når barna tar initiativ til å invitere voksne med i leken, viser de sin tillit til oss. Voksnes deltakelse i lek er også med på å utjevne maktstrukturene i forholdet mellom barnet og den voksne. Det er ikke lenger den voksne som sitter på definisjonsmakten for hva som er rett og galt,» skriver Julia Kurylowicz. (Foto: Getty Images (illustrasjonsbilde) )

Lek er ikke bare for barn!

«Leken skal og bør ha en sentral plass i barnehagehverdagen. For at det skal skje trengs det voksne som gir gode vilkår og rom for lek, samtidig som de aktivt går inn i leken og deltar på lik linje sammen med barna,» skriver barnehagelærerstudent Julia Kurylowicz.

  • Kronikk

Lek er barns måte å oppleve verden på. Lek har en egenverdi, og det er gjennom den barna får muligheten til å skape og opprettholde vennskapsrelasjoner, utvikle sosial kompetanse og uttrykke seg selv.

Men lek er ikke bare for barn!

Vi som jobber i barnehagen har en gylden mulighet til å være en aktiv deltaker i barns allsidige utvikling.

Frilek vs. kaffe

I løpet av mine to studieår på barnehagelærerutdanningen har jeg vært i praksis i flere barnehager. Det som gikk igjen i de fleste barnehagene var voksnes syn på og deltakelse i lek. Mange i personalet fungerte nærmest som passive observatører der deres viktigste oppgave var å «passe på barna i tilfelle det skulle skje noe».

Slike observasjoner har jeg foretatt meg når det var tid for frilek i barnehagens utemiljø. De voksne trekker seg unna og lar barna drive med sitt, og argumenterer for sine valg ved å fortelle at «barna leker så fint her, så det er ikke noe vits å ødelegge den gode leken».

Sett fra den ene siden kan man, i noen situasjoner, være enig med slike uttalelser – hvorfor skal vi voksne tre inn i den gode leken som allerede finner sted?

Når de voksne ser at barna har etablert seg i den «gode leken» går de som regel inn på avdelingen for å lage seg en kopp kaffe, tar den med seg ut og står og observerer barna. Det kan til og med hende at de går bort til noen andre voksne, slår av en prat med dem og danner «høneklubber» der fritidspraten står sentralt. En slik tankegang kan provosere mange.

Julia Kurylowicz er barnehagelærerstudent ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Foto: Privat

Det hjelper ikke at noen få voksne aktivt deltar i barns lek når resten av personalet står og observerer med en kaffekopp i hånda! Vi som barnehagepersonell må ikke tenke at lek kun er for barn. Barna synes at det er kjempestas når de voksne er med på deres lek!

«Vi skal lage teater, har du lyst å se på?» «Og så var du liksom mamma og vi dro liksom til skolen!».

Når barna tar initiativ til å invitere voksne med i leken viser de sin tillit til oss. Voksnes deltakelse i lek er også med på å utjevne maktstrukturene i forholdet mellom barnet og den voksne. Det er ikke lenger den voksne som sitter på definisjonsmakten for hva som er rett og galt.

Barna blir dermed sett på som likeverdige medmennesker med rett til sin egen opplevelsesverden og rett til sine egne følelser, perspektiver, synspunkter og tanker.

Bevisst voksenrolle

Vi som jobber i barnehagen fungerer nærmest som idealmennesker overfor barna. Vårt barnesyn og verdier gjenspeiles i måten vi velger å delta i barns lek. Derfor er vi nødt til å ta et steg tilbake og reflektere over hvilken voksenrolle vi ønsker å ta når vi samhandler med barn.

Det finnes ulike roller den voksne kan innta; den voksne kan fungere som observatør, deltaker eller være den som initierer leken. Jeg vil tørre å påstå at observatørrollen er den rollen som blir mest brukt i barnehagehverdagen. Denne påstanden reiser det store spørsmålet; hvorfor er det slik?

Er det fordi man ikke tør å slippe seg løs? Eller er det rett og slett fordi man ikke gidder å leke?

Det å innta en aktiv deltakerrolle i barns lek kan kreve ganske mye av oss voksne. Det er ingen lett jobb, men det er denne rollen som er viktigst! Det er nettopp denne rollen som oppmuntrer barns deltakelse i lek, gir mulighet for dannelse og opprettholdelse av vennskapsrelasjoner. Samtidig som den gir grunnlag for lekevariasjon, utvikling av leke- og sosialkompetanse, samt utjevning av de allerede eksisterende maktforholdene i et voksen-barn-samspill.

Leken skal og bør ha en sentral plass i barnehagehverdagen. For at det skal skje trengs det voksne som gir gode vilkår og rom for lek, samtidig som de aktivt går inn i leken og deltar på lik linje sammen med barna.

Det hjelper ikke å innta en passiv «kaffekopp-rolle» - vi er nødt til å leke sammen med barna!

Debatt

Til toppen