De siste månedene har det vært mange artikler i lokalmedia der det rettes søkelys mot at barnehagestrukturen flere steder er under press.
De siste månedene har det vært mange artikler i lokalmedia der det rettes søkelys mot at barnehagestrukturen flere steder er under press.

Legger ned små og bygger større barnehager

Norske lokalmedier har denne høsten rapportert om en rekke kommuner som jobber med å endre barnehagestrukturen. Flere steder er det de små barnehagene som ofres.

Namdalsavisa torsdag 30. november, om budsjett og økonomiplan i Overhalla kommune:

Overhalla kommune planlegger å legge ned en liten barnehage og bygge ut en stor. Faksimile: Namdalsavisa
Overhalla kommune planlegger å legge ned en liten barnehage og bygge ut en stor. Faksimile: Namdalsavisa

«Den største investeringa som planlegges i 2019 er utbygging av Ranemsletta barnehage med ei ramme på 23.6 millioner kroner, pluss moms.

– Det dreier seg om et tilbygg på 380 kvadratmeter og en del endringer i det eksisterende bygget. Utbygginga vil øke kapasiteten fra 80 til 130 plasser. Som en del av denne saken, foreslås det å legge ned barnehagetilbudet som i dag er lokalisert i Barlia. Målet er at arbeidet skal være avsluttet til oppstart av barnehageåret 2019/2020, forteller rådmannen.»

Artikkelen føyer seg inn i en lang rekke nyhetsmeldinger om mulige og vedtatte nedleggelser av kommunale barnehager denne høsten.

Gjesdal, Lenvik, Løten, Sarpsborg, Alvdal, Grue, Trysil, Færder, Hå, Skedsmo, Flora, Karmøy, Stavanger, Stord, Alstahaug, Tromsø og Harstad er blant andre kommuner hvor lokalmedia de siste månedene har meldt at barnehagestrukturen kan være i endring.

– Dette handler om økonomi, ikke om barnets beste, sa kommunestyrerepresentant Marianne Sol Levinsen (MDG) i Karmøy til Haugesunds Avis i en artikkel om at Visnes barnehage kan bli nedlagt.

KS: Registrerer en del saker

I flere av sakene handler det om å legge ned små barnehager og samle barn i færre, men større enheter.

KOSTRA-tall viser at det i snitt er blitt tre flere barn i norske kommunale barnehager i perioden 2010-2016.

Antall kommunale barnehager har gått ned med 250 denne i perioden. I samme periode er antallet private barnehager (unntatt familiebarnehager) gått ned med 16.

Avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling Lien Barlindhaug, har ikke noen statistikk som kan bekrefte at flere kommuner enn før tar disse grepene.

Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør i KS.
Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør i KS.

– Men vi registrerer i likhet med dere at det er en del oppmerksomhet rundt saker der kommuner ser på strukturen, sier Barlindhaug til barnehage.no. 

– Naturlig utvikling

Barlindhaug understreker at KS ikke vil ha noen mening om hvordan den enkelte kommune organiserer barnehagedriften. Men i den grad det er en utvikling som skissert, mener han det er naturlig at dette skjer.

– Det vi vet, er at det er en nedgang i antall barn som bruker barnehage. Og i de delene av en kommune som opplever nedgang, er det naturlig å se på strukturen, sier han.

Barlindhaug mener det er tre faktorer som styrer utviklingen:

  1. Gamle og umoderne barnehagebygninger.
  2. Demografiske endringer som gjør at det er færre barn, særlig i utkantene.
  3. Behov for å bygge større enheter med kostnadseffektiv drift og sterke fagmiljøer.

Han forklarer:

– Det er endel kommunale barnehager som er bygget i en annen tid hvor kravene til arealene ikke var de samme som nå. De mangler for eksempel tilfredsstillende grupperom, personalrom, arbeidsplasser for ansatte og garderobeforhold. Hvis det skal bygges nytt, er det naturlig også å se på strukturen.

Videre sier Barlindhaug at fokuset i sektoren til nå har vært å få mest mulig kapasitet slik at man kan sikre barnehageplass til alle barn.

– Nå er vi naturlig kommet inn i en ny fase, der man ser på hvordan man bygger en best mulig barnehagestruktur, både kostnadsmessig, men også i forhold til kvalitet og innhold, sier Barlindhaug og fortsetter:

– Det tredje er behovet for sterke fagmiljøer hvor de ansatte kan utvikle seg og gjøre en enda bedre jobb for barn og foreldre.

Han avviser at kommunene vil bygge større barnehager bare for å spare penger:

– Det er naturlig at man ønsker å drive så kostnadseffektivt som mulig. Kommunene må organisere seg slik at de får mest mulig ut av hver eneste krone. Det gjelder alle kommunale tjenester, og også barnehagesektoren. Men jeg opplever at kommunene er vel så opptatt av god kvalitet - det å bygge robuste fagmiljøer ved å ha større enheter.

Vil være mer attraktive

Stord kommune legger ned en eldre, liten barnehage, men har planer om å bygge ny og større barnehage i samme del av kommunen. Faksimile: stord24.no
Stord kommune legger ned en eldre, liten barnehage, men har planer om å bygge ny og større barnehage i samme del av kommunen. Faksimile: stord24.no

Ordfører Gaute Straume Epland (Ap) i Stord kommune i Hordaland var så sent som i forrige uke med på å legge ned Litlabø barnehage.

Barnehagen var en del av Sagvåg og Litlabø barnehage og har to avdelinger. 

Planen er på sikt å bygge en større barnehage i Sagvåg/Litlabø. Dette spørsmålet vil komme opp når kommunen til neste år vil se på barnehagestrukturen i hele kommunen.

– Våre kommunale barnehager ble stort sett bygd på 80- og 90-tallet. De private barnehagene er nyere, mer moderne utformet og større. Det er vanskelig å ha moderne barnehagedrift i gamle lokaler, og vi ser nå over tid at folk heller velger de private barnehagene når det er flere plasser enn barn. Så da må vi se på hva vi kan gjøre for at flere skal velge å søke plass i kommunale barnehager, sier Epland til barnehage.no.

Billigere drift

Han underslår ikke at et annet og vesentlig poeng er at større barnehager kan gi billigere barnehagedrift.

– Overføringene til de private barnehagene baserer seg på kostnadene i de kommunale. Da må vi sørge for å ha god drift i de kommunale barnehagene, sier Gaute Straume Epland.

Uten å forskuttere behandlingen av barnehagestrukturen, tipper han at Stord i framtida kan komme til å ha én større kommunal barnehage i hver av de tre bydelene i kommunen.

I dag er det totalt seks, hvis du regner Sagvåg/Litlabø som to barnehager.

– Vi må se på hva som er fornuftig og framtidsrettet, både for å få barnehagene populære og får å få en fornuftig drift. For meg er det også viktig at vi har en viss andel kommunale barnehager. Dette er en offentlig oppgave som vi ikke skal overlate helt til private å utføre, sier ordføreren.

Han ser imidlertid at denne satsingen vil kunne ha en bakside.

– Det vil være synd om vi bidrar til å konkurrere ut de mindre, ideelle private barnehagene. Men fra kommunens side ser jeg ikke noe annet alternativ enn de grepene vi nå tar, sier ordfører Gaute Straume Epland.

– Barnehagene sin tur å bli samlet

Grue-ordfører Wenche Huser Sund (Felleslista) har ikke bestemt seg for hvilken av de to barnehagene som skal legges ned. Faksimile: glomdalen.no
Grue-ordfører Wenche Huser Sund (Felleslista) har ikke bestemt seg for hvilken av de to barnehagene som skal legges ned. Faksimile: glomdalen.no

I Grue i Hedmark skal kommunestyret i desember vedta enten å legge ned Solungen barnehage på Kirkenær eller Gromungen barnehage på Namnå. Disse har henholdsvis 41 og 35 plasser, ifølge barnehagefakta.no. Barnehagene ligger cirka fire kilometer fra hverandre.

Rådmannen foreslår å bygge ut Solungen barnehage for 8,5 millioner kroner og samle alle barna der. Ordfører Wenche Huser Sund (Felleslista) vil også vurdere å flytte alle til Gromungen dersom det blir billigere.

–  Vi må samle mer. Slik vi allerede har gjort med skolen. Nå er det barnehagene sin tur til å bli samlet, og kanskje må vi se på enda mer samlokalisering framover, sier ordfører Wenche Huser Sund til Glomdalen.

Overfor barnehage.no sier Grue-ordføreren at kommunen er i en særdeles vanskelig økonomisk situasjon. Hun påpeker at små kommuner har ekstra utfordringer knyttet til økonomi og barnehagestruktur ettersom det er færre barn og dyrt å opprettholde små barnehager. Grue har cirka 4.700 innbyggere.

– Men selv om vi skal spare penger, må vi sørge for at det ikke går ut over barna. Hvis det ikke gjør det, synes jeg det er greit å gjøre slike grep, sier Wenche Huser Sund.

Oppsiktsvekkende like store

Lars Gulbrandsen er forsker ved NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Lars Gulbrandsen er forsker ved NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forsker Lars Gulbrandsen ved forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus skrev sist sommer en kronikk i barnehage.no der han meldte at den norske barnehagen er ferdig utvokst.

Dette bygde han blant annet på at størrelsen på den gjengse barnehagen (median) bare har økt med ett til to barn siden 2012. Heller ikke i de aller største eller i de aller minste barnehagene er barnetallet blitt vesentlig høyere de siste årene.

Gulbrandsen sier til barnehage.no at det i et forskerperspetiv vil være interessant dersom det utvikler seg en trend der kommuner i økende grad legger ned små barnehager for å samle barna i større enheter.

– Men foreløpig er det umulig å finne spor av det i tilgjengelige data. Det vil vi tidligst kunne få i 2018, sier Gulbrandsen.

Mens mange synes å tro at de private barnehagene driver effektivt fordi de har flere barn enn de kommunale, sier Gulbrandsen at statistikken viser noe helt annet.

– Holder vi små, private familiebarnehager utenom, er de kommunale og private barnehagene oppsiktsvekkende like store, sier Gulbrandsen.

Både i private og kommunale barnehager var medianen 50 barn ved utgangen av 2016, viser hans tall.

–  Kommunene må ta nedgangen

Erling Lien Barlindhaug i KS sier til barnehage.no at ytterligere en faktor som spiller inn i spørsmålet om barnehagestruktur, er at det ofte er de kommunale barnehagene som foretar justeringer når det er nedgang i barnetall på et sted.

– Kommunene har ikke noen rett til å legge ned private barnehageplasser som de allerede har godkjent tilskudd til. Derfor må kapasitetstilpasningene oftest tas i de kommunale barnehagene, sier KS-direktøren.

– Nå vil vel PBL (Private barnehagers landsforbund) hevde at dette i så fall er en konsekvens av at foreldre bevisst velger private barnehager foran kommunale?

– Det er i så fall en oppfatning som jeg har behov for å nyansere litt. En ting er at det er åpen konkurranse, og dersom foreldre ønsker å bruke de private barnehagene der de har et valg, så er det en del av bildet. Men så er det også sånn at noen av de mindre barnehagene ligger ute i distriktene, der det ikke er mest attraktivt for private å investere i barnehage. Konsernene, i hvert fall, ønsker å bygge store enheter der det er stor tilgang på barn, mens kommunene som ansvarlig barnehagemyndighet også har ansvar for å bygge barnehager på mindre steder. Når det da blir færre folk som bor på de mindre stedene, er det naturlig at kommunene må ta en stor del av kapasitetstilpasningene, sier Erling Lien Barlindhaug.

 Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Debatt

Til toppen