«Vi ser daglig hvordan barn lærer med hele kroppen. Hvordan de eksperimenterer og blir kjent med stoffer som sand, vann og leire. Hvordan de former, bruker materialer og verktøy til å bli kjent med den fysiske verden som omgir dem.»
barnehagedagen
«Vi ser daglig hvordan barn lærer med hele kroppen. Hvordan de eksperimenterer og blir kjent med stoffer som sand, vann og leire. Hvordan de former, bruker materialer og verktøy til å bli kjent med den fysiske verden som omgir dem.» (Foto: Getty Images/ Trine Jonassen / Stig Weston/Utdanningsforbundet / Ellisiv Solskinnsbakk)

La barna skape

«Barnehagen kan bidra til læring og gi kompetanse som er viktig for hele livet. For barna må denne læringen oppleves meningsfull – her og nå. Derfor har barnehagen lang tradisjon for å sette de kreative fagene høyt.» skriver Steffen Handal, May-Britt Sundal og Marie Skinstad-Jansen.

  • barnehagedagen

Den nasjonale Barnehagedagen markeres 13. mars. Som ansatte i barnehager, og foreldre til barn i barnehager, setter vi søkelys på kunst, kultur og kreativitet i barnehagen. Ikke bare fordi ekspertene mener det er dette som skal til for at barna kan mestre framtida. Men mest fordi de skapende aktivitetene gir rom for barnas egen forskning og mestringsglede.

(Innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad tirsdag 13. mars)

Ambisjoner for barn

Alle foreldre har håp og drømmer for barna sine. De vil at barna skal lykkes på skolen, skaffe seg utdanning og få en god jobb. De vil også at de skal trives, ha venner, leke og være glade. Undersøkelser viser at foreldre til barnehagebarn først og fremst er opptatt av at barna trives, har venner og får delta i lek med andre. Men i den politiske diskusjonen om barnehagen har skoleprestasjoner, og særlig lesing, skriving og matematikk, fått en stadig større plass.

Språk og matematikk er viktig for barnas framtid, men denne kompetansen lever side om side med så mye annet. Barn lærer ikke fragmentert og stykkevis, men utvikler seg og tilegner seg kompetanse i et helhetlig samspill med mange ulike "fag". Kunnskaper og ferdigheter brukes sammen i meningsfull aktivitet, og når barn leker bruker de avansert kunnskap som språk, samarbeidsevne og natur og kultur i en helhetlig kontekst. Samtidig opplever ikke barna dette som en læringsaktivitet, men noe som gir glede og mening.

Kunst og kultur for framtida

Fagene i skolen har ulik status. Øverst i hierarkiet er lesing, skriving og regning. Nederst finner vi de kreative fagene. I barnehagen har det tradisjonelt vært motsatt. Der har man fokusert på det kreative ved barnet, og utviklet læring på barns premisser. Læringen har foregått gjennom de estetiske uttrykkene til barnet. Flere tar nå til orde for at også skolen må snu pyramiden, og viser til hvordan man i skolen i Finland bruker det estetiske i sine undervisningsmetoder. Forskere peker på at statusfagene ofte inviterer til drilling og mekanisk øving. For små barn kan dette gi målbare resultater på kort sikt, men det kan også svekke deres intellektuelle driv og deres nysgjerrighetsdrevne læring. Dermed taper både de og samfunnet på lang sikt.

Framtiden vil trenge omstillingsdyktige og nyskapende mennesker. Dette er egenskaper som må læres tidlig i livet og som dagens barnehagebarn lærer i møte med de kreative aktivitetene de selv igangsetter eller ved hjelp av dyktige voksne. I dag snakker mange om evnen til entreprenørskap og kreativitet som de viktigste egenskapene for å mestre framtiden.

Barns egen skaperkraft

«Et barn har hundre språk, men har blitt frarøvet nittini», sa den italienske barnehagefilosofen Loris Malaguzzi. Det handler om å ikke skille hodet fra kroppen, men om å lære og erfare med hele seg.

Vi ser daglig hvordan barn lærer med hele kroppen. Hvordan de eksperimenterer og blir kjent med stoffer som sand, vann og leire. Hvordan de former, bruker materialer og verktøy til å bli kjent med den fysiske verden som omgir dem. Vi ser gleden over å utvikle et maleri, eller entusiasmen ved å bruke språket på nye og rare måter i spontansangen og i tullerim og -regler. Vi ser når barna er glade og frie i sin utfoldelse, og dette er som regel i aktiviteter som ikke har noen fasit eller hvor de presses til å skulle reprodusere det de voksne vil at de skal gjøre.

Den svenske forskeren Yvonne Lindh sier at de estetiske fagene kan ha et demokratisk potensial. Det høres flott ut. Hun sier også at kunst- og kulturaktiviteter kan invitere barna inn på egne premisser, og at det ikke finnes en fasit på hvordan man løser oppgavene. En toåring og en femåring kan bidra side ved side. De kan erfare at de, på tross av forskjellen i alder og kunnskap, kan skape noe sammen.

Derfor gleder vi oss over at barnehager over hele landet markerer Barnehagedagen 13. mars ved å vise fram det de er aller best på: Nemlig å legge kreativiteten og skapergleden til grunn for alt de gjør.

Debatt

Til toppen