Rådmann Morten Wolden i Trondheim kommune har lagt fram sitt forslag til budsjett.
Rådmann Morten Wolden i Trondheim kommune har lagt fram sitt forslag til budsjett. (Google Maps/Trondheim kommune)

Kommunen har stort sykefravær - rådmannen foreslår å kutte i vikarbruk

I Trondheim kommune er administrasjonen i full gang med å finne områder hvor det kan spares inn. Sykefraværet i de kommunale barnehagene øker, og administrasjonen foreslår å kutte i vikarbruk.

I den tredje økonomirapporten som ble lagt fram for politikerne i år, fremgår det at blant annet barnehageområdet har et merforbruk på 12 millioner kroner.

–  Prognostisert merforbruk på 8 millioner kroner skyldes lavere kontingentinntekt og høyere moderasjon enn budsjettert. Videre er det en svikt i forutsatt statlig tilskudd til bemanningsnorm på 4 millioner kroner, heter det i økonomirapporten.

– Vanskelig

Rådmannen har lagt fram sitt forslag på hvordan dette skal løses i sitt forslag til handlings- og økonomiplan for de neste årene.

– Økonomien er god, men prioriteringene har vært vanskeligere enn noensinne. Det er et stort gap mellom behovene, ønskene og vedtakene som er gjort, og det økonomiske handlingsrommet, sa rådmann Morten Wolden da han presenterte sitt forslag til budsjett.

Han sa videre at statlige bemanningsnormer, og noen lokale politiske vedtak, gjorde det vanskelig å få regnestykket til å gå opp. Totalt er det i rådmannens forslag lagt inn 100 millioner kroner i innsparing, en innsparing som rammer alle tjenesteområdene i kommunen.

Wolden har lenge vært klar på at han er motstander av de statlige bemanningsnormene og lærenormene.

– Man trenger større fleksibilitet, og man bør ha mulighet til å sette inn mer ressurser der hvor det er behov, og lempe på ressursene andre plasser for en kort periode. Spesielt bemanningsnormen sier ikke noe om hvilken kompetanse man har behov for. Men nå er den der, og da må man finne løsninger, sier han.

En gjennomgang av bemanningsnormen barnehage.no gjorde 1. august i år, viste at alle kommunale barnehager i Trondheim oppfylte bemanningsnormen.

Redusere vikarutgifter

Budsjettforslaget skal behandles av det nyvalgte bystyret, der Arbeiderpartiet har inngått samarbeid med SV, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet om styringen for de neste fire årene. Endelig budsjett blir vedtatt i bystyret 19. desember.

I forslaget som rådmannen nå har lagt fram, foreslås det blant annet å spare i vikarbruken i barnehagene.

Sparetiltakene utgjør 4 millioner i 2020, 6,7 millioner i 2021, og 13,3 millioner i 2022 og 2023.

Utfordringer

I Trondheim kommune er det utfordringer knyttet til sykefravær. I tredje kvartal 2018

Sykefravær

Det høyeste sykefraværet er i barnehagene Gjennomsnitt er 10,4 prosent (sprik internt fra 20,4 prosent til 1,4 prosent, men over tjue barnehager har et sykefravær på over 12 prosent).

Kilde: Adressa

hadde kommunen sett under ett et sykefravær på 8 prosent, mens det har økt til 9,1 prosent i tredje kvartal 2019. Økningen var størst innenfor Oppvekst og utdanning, med en oppgang fra 7,0 til 8,7 prosent. Innenfor de kommunale barnehagene økte sykefraværet fra 9,6 prosent til 10,4 prosent.

Ifølge Klassekampen har én av fire barnehager i Trondheim et sykefravær på over 20 prosent. I 2018 ble det brukt 38,2 millioner kroner på innleie av vikarer, her sto barnehagene for 37,6 millioner. 

I sin siste rapportering på sykefraværet til politikerne i oppvekstkomiteen, la administrasjonen fram en oversikt som viste variasjonen mellom stillingsgruppene. Her var stillingsgrupper med færre enn 25 årsverk ikke tatt med, som følge av personvernhensyn.

Dette viste tallene:

Barne- og ungdomsarbeider: 423 årsverk - sykefravær på 12,5 prosent

Pedagoger: 490 årsverk - sykefravær på 11,0 prosent

Assistenter: 315 årsverk - sykefravær på 9,7 prosent

Førskolelærere: 306 årsverk - sykefravær på 8,9 prosent

Miljøarbeidere: 43 årsverk - sykefravær på 6,8 prosent

Lærlinger: 61 årsverk - sykefravær på 6,2 prosent

Avdelingsledere: 53 årsverk - sykefravær på 2,7 prosent

Miljøterapauter: 8 årsverk - sykefravær ikke oppgitt.

Barnevernspedagoger: 17 årsverk - sykefravær ikke oppgitt.

Totalt: 1844 årsverk - sykefravær på 10,4 prosent.

– Alvorlig

Geirmund Lykke, Kristelig Folkeparti Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

Geirmund Lykke (KrF) er leder av oppvekstkomiteen i Trondheim.  

– Hva tenker du om sykefraværstallene i barnehagesektoren?

– Det svært alvorlig, og svært viktig at vi får mer kunnskap om hva som ligger bak dette, sier han til barnehage.no.

Lykke tror ikke at det finnes et enkelt svar, og han tror flere av politikerne er overrasket over den negative utviklingen.

– Rådmannen jobber med saken, og det er en stor utålmodighet for å få til en forbedring. Vi ser også at det er stor forskjell mellom de ulike stillingsgruppene, og mellom enhetene. Noen enheter lykkes godt, mens andre strever mer. Her må vi lære av de beste for å se hva som må gjøres for å bedre situasjonen. Mye handler om trivsel og oppfølging, og hvordan man ivaretas som arbeidstaker. Jeg mener vi må utvikle ledelseskompetansen, men det finnes ikke noe quick fix på dette. Da hadde vi løst problemet for lenge siden.

– Rådmannen har i sitt budsjettforslag foreslått å kutte i vikarbruken i barnehagen, hvilke tanker har du om det sett opp mot sykefraværet?

– Det er klart at man gjerne skulle unngått kuttene. Men det er begrunnet med at bemanningsnormen sier at det skal være flere på jobb i utgangspunktet og at man på den måten er mindre sårbar enn før. Men vi må ikke komme i en situasjon hvor man på den ene siden bemanner opp, mens at man i praksis tar ned bemanningen for at man ikke har vikarer.

– I Stavanger er det gjennomført et prøveprosjekt hvor de satte inn ekstra bemanning, og på den måten fikk ned sykefraværet. Vil det kunne være en løsning for Trondheim?

– Det er gjennomført ulike forsøk med å toppe bemanningen innenfor helsesektoren, i tillegg til andre grep. Det har vi politikere bedt om å få en oversikt over, slik at man kan vurdere om noen av grepene kan overføres til andre sektorer, og at man kan gjøre det som er mest kostnadseffektivt men samtidig bidrar til å bedre sykefraværet best mulig.

– Viktig

Sara Shafighi, Arbeiderpartiet Foto: Carl-Erik Eriksson/Trondheim kommune

Sara Shafighi (Ap) er nestleder i oppvekstkomiteen.

– Hvis man ser på oppvekstsektoren generelt, så har det ikke vært så høye sykefraværstall på mange år, og det er ikke bra. Både posisjonen og opposisjonen er enige om at det er leit, sier hun og fortsetter:

– Det er en grunn til at sykefraværet er så høyt, og vi må få orienteringer om hva man gjør videre. Vår jobb som politikere videre må være å mase mer, be om hyppigere informasjon fra rådmannen og enhetene om hvordan det går i barnehage og skolen.  Ved å høste mer kunnskap og informasjon fra barnehagene kan vi finne best mulige tiltak. Når man ser en stor økning i sykefraværet er det tydelig at det er noe som ikke fungerer.

Det er i skolesektoren kommunen har opplevd den høyeste veksten i sykefraværet. En del av årsaken var vold og trusler fra elever, og Shafighi stilte da spørsmål om det var de yngste eller eldste barna som sto bak dette.

– Det oppsiktsvekkende er at det er vold og trusler om vold fra 5-6-7-åringene, og det handler trolig om at man ikke har klart å skape trygge nok rammer rundt barna i overgangen fra barnehage til skolen.

LES OGSÅ: Kuttet sykefraværet med 70 prosent på et år: Dette gjorde de

– Må ha nok ansatte

På spørsmål om hva hun tenker om rådmannens kuttforslag som rammer vikarbruk i barnehagen, er Shafighi klar på at de må ha nok ansatte på jobb.

– I helsesektoren har Arbeiderpartiet foreslått en kommunal vikarpool, slik at det er kommunalt ansatte, i fast, hel stilling kan steppe inn ved behov. Og kanskje kan dette også være en mulighet i barnehagen, som jeg mener er en bedre løsning enn å benytte seg av private bemanningsbyrå. Alt dette handler om den trygge rammen rundt barnet, de ansatte og ledelsen i barnehagen. At man får så lite utskifting som mulig, og dette kan være et av flere tiltak vi må se nærmere på.  En ting er sikkert: Oppvekstfeltet er svært viktig, spesielt for samarbeidspartiene som skal styre Trondheim de neste fire årene. Da må vi også prioritere dette budsjettet, Ap, SV, MDG og Sp er i ferd med å forhandle akkurat nå. 

Shafighi er klar på at kommunen nå må tilrettelegge for at barnehagene kan lære av hverandre.

– Det er store forskjeller mellom de ulike barnehagene i Trondheim kommune. Vi må tilrettelegge slik at de ulike enhetene kan lære av hverandre, på godt og vondt. Bedre kommunikasjon internt kan vi bidra til økt forutsigbarhet til både ansatte, foreldre og ikke minst for barna.

 LES OGSÅ: Stavanger vil bemanne opp i barnehagene – for å spare penger

Analyse

På grunn av det høye sykefraværet i de kommunale barnehagene, har kommunen gjort analyser av en HMS-undersøkelse. Her har de sett på hvorvidt og hvordan de med selvrapporterte helseplager og sykefravær skårer annerledes enn de som ikke har hatt sykefravær.

For barnehageansatte har kommunen konkludert med følgende:

  • Ansatte i barnehager som rapporterte om helseplager oppga større emosjonelle krav i arbeidet, mindre sosial støtte fra leder (hvis eksponert for emosjonelle krav og/eller truende atferd og fysisk vold) og om dårligere samarbeid i enheten.
  • Ansatte i barnehager med sykefravær som følge av helseplagene oppga større emosjonelle krav og mindre sosial støtte fra leder enn de med helseplager som ikke har hatt sykefravær.
  • Barnehagene med høyest sykefravær i perioden januar - juni 2019 skårer gjennomgående betydelig dårligere enn de barnehagene med lavest sykefravær. Differansen er størst for spørsmål om emosjonelle krav, sosial støtte fra leder og kollegaer, og sosialt klima.

 – Jeg tror ikke at man i utgangspunktet kan slå fast at høy bemanning fører til lavere sykefravær, hvis man ikke samtidig kobler det med god ledelse og tilstedeværelse. Innenfor oppvekstsektoren kan det være store emosjonelle utfordringer knyttet til at man møter barn og familier som strever, og at det gjør arbeidsdagen krevende for dem som er på jobb. Da er erfaringen at det er viktig at den ansatte får støtte til å bearbeide inntrykk og situasjonen. Der tror jeg det er mye å hente, sier Lykke.

 Det har ikke lyktes barnehage.no å få en kommentar fra rådmannen, eller noen andre i kommunens administrasjon knyttet til kuttforslagene som er lagt fram. 

 

 

Dette er rådmannens kuttforslag

Redusere vikarutgifter.

Besparelse: 4 millioner i 2020, 6,7 millioner i 2021, og 13,3 millioner i 2022 og 2023.

I handlings- og økonomiplanene 2019-2022 ble det vedtatt en reduksjon i vikarbudsjettet i de kommunale barnehagene i 2019 på 4 millioner kroner. Som tilpasning til budsjettrammen foreslår rådmannen en ytterligere reduksjon på 4 millioner kroner fra 2020. Dette innebærer at vikarbudsjettet er redusert med om lag 20 prosent sammenlignet med 2018. Innsparingen øker til 13,3 millioner kroner i 2022, inkludert reduserte tilskudd til de private barnehagene. Rådmannen kommer høsten 2019 med en politisk sak om bruk av vikarer i barnehage og skolefritidsordning.

Øke sommerstenging fra to til tre uker i de kommunale barnehagene.

Besparelse: 5,5 millioner i 2021 og 2022, 9 millioner i 2023.

I Trondheim har de kommunale barnehagene sommerstengt i uke 28 og 29, og i Klæbu i uke 28, 29 og 30. Rådmannen foreslår at dagens kommunale barnehager i Trondheim innfører 3 ukers sommerstenging i kommunale barnehager tilsvarende som i Klæbu. Av hensyn til forutberegnelighet for barn i kommunale barnehager i Trondheim som har akseptert plass i barnehageåret 2019/2020, foreslår rådmannen at endringen innføres fra sommeren 2021. Ved å utvide perioden med sommerstenging til å omfatte uke 30 er det beregnet en innsparing på 5,5 millioner kroner i 2020, økende til 9,0 millioner kroner i 2023, inkludert effekt på tilskuddet til de private barnehagene.

Flere barn får hjelp og støtte innen det ordinære tilbudet.

Besparelse: 3,1 millioner i 2020, 6 millioner i 2021 og 6,9 millioner i 2022 og 2023.

Tiltaket er en videreføring av vedtak i handlings- og økonomiplanen 2019-2022. Rådmannen utreder nå hvordan det spesialpedagogiske arbeidet i barnehage skal organiseres opp mot det allmennpedagogiske tilbudet, og en ny, objektiv ressurstildelingsmodell som bedre kan legge til rette for at flere barn kan få tidlig hjelp og støtte innenfor det ordinære tilbudet. En slik tildelingsmodell vil også være i tråd med Nordahl-utvalgets anbefalinger. En mer objektiv tildelingsmodell forutsettes gjennomført innenfor dagens budsjettramme. Det forventes en økonomisk innsparing på 3,1 millioner kroner i 2020, økende til 6,9 millioner kroner fra 2022.

Fjerne ekstra midler til utegrupper

Besparelse: 0,6 millioner i 2020 og 2021, en million i 2022 og 2023.

Ni kommunale barnehager med utegrupper (som var etablert før 2010) har i mange år fått et ekstra tilskudd som gir dem mulighet til å ha en pedagogtetthet på 1 pedagog per 6 små eller 12 store barn. Høyere pedagogtetthet har til hensikt å legge til rette for at aktiviteter og innhold, som i hovedsak foregår utenfor barnehagens avgrensede lekeareal, kan gjennomføres med mindre barnegrupper. Ettersom pedagognormen for alle barnehager fra 1.8.2019 ble økt fra 1 barnehagelærer per 9 små/18 store barn til 1 barnehagelærer per 7 små/14 store barn, mener rådmannen at det ekstra tilskuddet kan fjernes fra høsten 2020. Dette vil gi like vilkår for alle barnehager med utegrupper, som er flere enn de ni som historisk har hatt dette ekstra tilskuddet. Tiltaket har en beregnet innsparing på 0,6 millioner kroner i 2020, økende til 1,0 millioner kroner fra 2022, inkludert effekt på tilskudd til private barnehager.

Tre kommunale friluftsbarnehager som baserer hele sin drift på en pedagogikk der hoveddelen av innhold og aktiviteter foregår ute og i friluft, omfattes ikke av reduksjonen. Disse barnehagene er godkjent med mindre omfattende krav til leke- og oppholdsareal, som forutsetter denne type drift.

Reduksjon ledelsesressurs.

Besparelse: 2,8 millioner kroner i året fra 2021.

I handlings- og økonomiplanen 2019-2022 vedtok bystyret å redusere ledelsesressursen i barnehagene med 4,2 millioner kroner i 2019. Effekten på redusert tilskudd til de private barnehagene er lagt inn med en reduksjon på 2,8 millioner kroner fra 2021.

Effektivisere det merkantile arbeidet i barnehagene

Besparelse: 2,5 millioner i 2020 og 2021, 4,2 millioner fra 2022.

Barnehagene har ca 0,5 årsverk merkantil ressurs per enhet, avhengig av størrelse. Tiltaket forutsetter en effektivisering av det merkantile arbeidet i barnehagene. Rådmannen foreslår å redusere den merkantile ressursen i de kommunale barnehagene med 2,5 millioner kroner, som er 14 prosent av dagens ressurs. Innsparingen øker til 4,2 millioner kroner fra 2022, inkludert effekten på tilskuddet til de private barnehagene.

Debatt

Til toppen