Stine Øyvindsdatter Webenstad er pedagogisk leder i Vippa FUS barnehage.
Stine Øyvindsdatter Webenstad er pedagogisk leder i Vippa FUS barnehage.

«Kjære politiker»

Kjære politiker. Nå er det faktisk nok. Jeg akter ikke lenger å holde hånden foran munnen og se denne kampen fra sidelinjen, skriver Stine Øyvindsdatter Webenstad.

  • Politikk

Kjære politiker. Vi har alle noe vi gjerne skulle sagt til deg som sitter høyt på din stol, og bestemmer hvordan vi i barnehager rundt om i landet, skal gjøre arbeidet vårt – helt uten at du selv har satt foten i en barnehage før.

Kjære politiker; Synes du det er greit at vi som jobber i barnehage, til stadighet må gå mange timer overtid hver uke, sitte timevis på kveldene med planlegging og sove dårlig om natta – fordi dagene er så hektiske og vi ikke får gjort alt vi skulle gjort innen 7,5 timer?

Kjære politiker; Hva syns du om at vi ofte ikke får tatt pause, må droppe plantid, er alene med 15 barn på avdelingen, og selv går timesvis uten å spise – fordi vi er for dårlig bemannet?

Les også: Praksissjokket

Hvordan skal vi få sett alle?

Kjære politiker; Hvordan skal vi få sett hvert barn, oppfylt alle barns forskjellige behov, la barnas medvirkning stå først, gi barna gode utviklingsgrunnlag, jobbe med språkutvikling, sosial kompetanse og gjøre barna bedre rustet for livet – når vi er fire ansatte på 24 barn?

Kjære politiker; Hvordan kan du gå god for at barn som utsettes for seksuelle overgrep eller vold, ikke blir sett – fordi vi ikke er godt nok bemannet?

Kjære politiker; Er det sånn at du vil spare penger på ikke å ha så mange ansatte i barnehagen? Hvordan blir egentlig regnestykket når sykdomsprosenten skyter i været og sykemeldinger blir langvarige – fordi vi blir fullstendig utbrent av å jobbe så mye mer enn det vi egentlig skal? Hvilke penger er det egentlig du sparer da?

Nå er det faktisk nok

Kjære politiker. Nå er det faktisk nok. Jeg akter ikke lenger å holde hånden foran munnen og se denne kampen fra sidelinjen. Jeg vil ikke la deg som sitter på et kontor bestemme hvordan rammevilkårene skal være for hvordan jeg skal utføre mitt arbeid. For hvordan jeg skal sørge for at alt rammeplanen sier skal blomstre på min avdeling hver dag, for hvordan jeg skal ha ferdig «to-do»-liste hver dag når jeg går hjem fra jobb, for hvordan jeg skal se alle barn som trenger så sårt og bli sett og hørt – når jeg må finne meg i å arbeide med dårlig bemanning hver eneste dag. Hvordan bemanningen er rundt om i barnehager i dag er ikke nok.

Vi trenger å ha flere mennesker på jobb for å se hvert eneste barn, for å ha verdige arbeidsforhold, for å kunne gå hjem fra jobb hver dag og ha en god følelse.

Sistnevnte er ikke regelen, det er uten tvil unntaket.

Gruer oss til å gå på jobb

Jeg og mine kollegaer rundt om i landet jobber mer enn vi skal, vi legger oss om kveldene og grubler, og vi tidvis gruer oss til å gå på jobb – fordi arbeidet ikke er tilstrekkelig – fordi rammene rundt oss ikke er gode nok. Jeg og mine kollegaer får ikke lagt godt nok grunnlag for barnas utvikling, når det er for få folk på jobb. Nå snakker jeg ikke om i tilfeller der det er sykdom blant ansatte – jeg snakker om at det alltid er for lite folk på jobb. 4 voksne på 24 barn er ikke nok, og i hvert fall ikke når det er så nær som null timer i løpet av en dag hvor vi er alle på avdeling sammen med barna samtidig. Det er møter, pauser, vaktsystemer, plantid og åpningstid som gjør at kabalen aldri går opp slik den skal.

Nå er det faktisk fullstendig nok. Vi MÅ ha GOD bemanning hele dagen, for at vi skal legge grunnlaget for at disse barna får den beste starten på livet, og for at vi ansatte skal ha et verdig arbeidsforhold.

Jeg er lei, gi meg gnisten tilbake, kjære politiker.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

Debatt

Til toppen