DEBATT

Som mamma har jeg nylig vært igjennom en tilvenningsperiode med min ettåring, skriver artikkelforfatteren.

Kjære forelder: Du er ikke uansvarlig fordi du sender ettåringen i barnehagen

Det trenger ikke å være uforsvarlig å la barnet ditt starte i barnehagen når det er ett år. Selv om noen overskrifter ønsker fremstille det slik, skriver artikelforfatteren.

Publisert

Om noen få uker starter mange nye ettåringer i Norges barnehager. Vi står klare med kunnskap om de yngste barna og barnehagekvalitet, varme og omsorg for å ta dere i mot!

Gled dere til en tilvenningsperiode full av følelser og nye opplevelser.

Å begynne i barnehage skal ikke oppleves som et brudd, farlig eller uforsvarlig, men som en ny start et sted barnet kan få nye erfaringer med lek, vennskap, omsorg og læring.

Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære, står det i Rammeplan for barnehagen

Skremmende overskrifter

Å starte i barnehagen som ettåring trenger ikke å være skadelig.

Det trenger heller ikke å være uforsvarlig å la barnet ditt starte i barnehagen når det er ett år. Selv om noen overskrifter ønsker fremstille det slik:

”Skadelig for de minste barna å være i barnehagen”

”Det er uforsvarlig å sende ettåringer i barnehagen”

Dette er skremmende overskrifter hvis man ikke har kompetanse om hvordan barnehagen er organisert, og kunnskap om de yngste i barnehagen. Mine tanker går spesielt til de foreldrene som kanskje allerede gruer seg til den nye epoken som kommer. 

Som mamma og barnehagelærer provoserte disse overskriftene meg. Dette er på ingen måte min oppfatning av hvordan en ettåring og en god barnehage er.

Bruk tid på tilvenning

Som mamma har jeg nylig vært igjennom en tilvenningsperiode med min ettåring, han ble møtt av et personale med faglig tyngde som viste hvordan en tilvenningsperiode burde være. Vi ble anbefalt å bruke lang tid, sett gjerne av litt ferie eller permisjon sa de.

Og tid, det brukte vi.

Det var viktig for oss at han skulle føle seg trygg i barnehagen før vi dro fra han, vi var der godt over en uke. Vi hadde belaget oss på å bruke rundt fire uker, i begynnelsen var vi tilstede hele tiden. Vi skiftet bleier, lekte med han. Etter hvert lot vi personalet overta for oss. Han hadde korte dager de første dagene vi ikke var der, på den måten rakk vi alle å tilvenne oss den nye situasjonen vi nå var i.

Vi merket fort at vår ettåring fikk en sekundærtilknytningsperson som kunne regulere, støtte og trøste han når vi ikke var der. Det føltes godt å vite at han ble sett, og at de viste hva han trengte.

Han fikk både primær og sekundær-behov oppfylt i barnehagen.

Min ettåring har hatt en læringskurve som vi hjemme aldri hadde klart å gi han.

Han var klar som et egg til å begynne i barnehagen, og de som tok han i mot hadde god kompetanse om de yngste i barnehagen.  

Godt rustet presonale

Som barnehagelærer har jeg tatt i mot ettåringer og foreldre, jeg har kompetanse om hvordan vi i barnehagen skal møte de yngste i barnehagen.

Ettåringer er små, samtidig har jeg lært å ikke undervurdere en ettåring.

De forstår så mye, de kan så mye, de er uendelig lærerike og lærevillige. Å være ettåring i en god barnehage kan by på mange positive opplevelser.  

I min barnehage har vi brukt mye tid før sommeren på faglig utvikling av personalet, slik at alle er rustet til imøtekomme de yngste barnas behov. Jeg vet det finnes stress som ikke er positivt, som kan være farlig over tid. Nemlig Cortisol.

Men jeg vet også at hvis barnet får hjelp til å regulere dette stresset av foreldre eller sekundærtilknytningspersonen så går stressnivået ned etter en stund.

Man møter mange små mennesker som trenger og krever ulikt, og dette tilrettelegger vi oss så langt det er mulig. Vi vet at hver enkel ettåring er unik, og ulik de andre i barnehagen.

Man kan tenke på tilvenningsperioden som en tilknytningsperiode hvor vi bruker tid på å bli kjent, lære om hverandre og finne ut av hvordan dere skal få en best mulig start på utdanningsløpet.

Dessverre finnes det enkelte barnehager som ikke har nok kompetanse, og som bryter loven med antall ansatte per barn. Men de fleste som er ansatt i en barnehage vet hva ettåringer trenger.

Vi ønsker å ivareta hvert enkelt barn og familie sine behov.

Verken skadelig eller uforsvarlig

For det å starte i barnehagen trenger ikke å være skadelig, det trenger heller ikke å være uforsvarlig.

I hvert fall ikke hvis barnehagen har god kompetanse om de minste i barnehagen, og det har majoriteten av barnehage Norge.

I barnehagen møter du et helt unikt felleskap, bestående av mange små og store individer. Det å starte i barnehagen kan oppleves som meningsfullt og positivt for utviklingen til et barn. Det er flere dokumenterte funn som tilsier at barn som starter i en barnehage med god kvalitet kan få bedre språk-utvikling, sosial-utvikling, fysisk helse og motorisk utvikling.

Særlig gjelder dette for barn i risiko.

Heldig oss som har full barnehagedekning tenker jeg, slik at de yngste også har et sted å leke, lære og oppleve! Et sted hvor små barn blir sett, hørt og anerkjent.

Et sted som gir mening, hvor man føler tilhørighet, hvor leken er i fokus, hvor man får venner, får fellesskapsfølelse, hvor man kan leke, le og få masse omsorg.

KILDER

May Britt Drugli - Liten i barnehagen (2017)

Grete Helle og Tom Rune Fløgstad – Alt jeg kan! (2019)

Rammeplan for barnehagen (Udir/2017)

Tilknytningskvalitet

Men det er viktig å bruke tid på tilvenningen i barnehagen, tre dager er ikke bra nok.  

Sett gjerne av deler av ferien eller permisjon til å være sammen med barnet i barnehagen. Tenk at dere skal bruke minimum en uke.

Det er viktig at barnet rekker å knytte seg til dem som skal passe det når foreldrene ikke der, før foreldrene slutter å være sammen med barnet i barnehagen. Da har barnet fått en sekundær tilknytningsperson som kan støtte, trøste og regulere barnets behov.  

Tilknytningskvalitet er særlig viktig for de yngste barna i barnehagen, et lite barn som begynner i barnehagen skal ikke tilvennes en avdeling eller barnehagen med en gang. De skal tilvennes og knyttes til en ansatt. Det er slik hjernen til de yngste barna fungerer.  

Totalt oppgir syv av ti barnehager at ett og toåringene har faste tilknytningspersoner. (...) Gjennom flere år har det å bygge gode relasjoner mellom barn og voksne og barna imellom vært en fokusområde for norske barnehager (Helle og Fløgstad 2019).

Det kan ta tid å skape en relasjon med et nytt menneske, husk det. Om foreldrene føler seg trygge, smitter dette over på barnet. Små barn speiler sine foreldres reaksjoner og følelser. Bli kjent,  engasjer deg i barnehagen og vis barnet ditt at dette er et trygt og godt sted å være.

Vit at du har lov til å undre deg over både kvalitet og innhold i barnehagen. Lykke til!

Powered by Labrador CMS