Else H. Devold er barnehagelærer og forfatter. Hun har mange års erfaring som styrer og pedagogisk leder i barnehage og har i de senere årene arbeidet med norsk, regne- og leseopplæring i skolen.
Else H. Devold er barnehagelærer og forfatter. Hun har mange års erfaring som styrer og pedagogisk leder i barnehage og har i de senere årene arbeidet med norsk, regne- og leseopplæring i skolen. (Foto: Silje Wiken Sandgrind)

– Ikke alle språksvake barn kommer inn i leken

– Hvert år får jeg inn barn på skolen som har gått i barnehage, men som ikke snakker norsk. Dette kan være barn som begynner tidlig i barnehagen, men så blir de hengende på utsiden og får ikke være ordentlig med i rolleleken. De får ofte rollen som hund eller katt, sier barnehagelærer Else H. Devold som jobber med norskopplæring i skolen.

Devold er barnehagelærer og forfatter. Hun har mange års erfaring som styrer og pedagogisk leder i barnehage og har i de senere årene arbeidet med norsk, regne- og leseopplæring i skolen.

Barnehagelæreren som nå jobber på Nordtvet skole, holder også kurs for barnehagepersonell om hvordan legge til rette for at barn med et annet morsmål skal lære seg norsk.

– Språk har innhold, form og du må bruke det. Alle disse tre tingene må inn for å kunne lære seg et språk, sier Devold, som mener gullalderen for å lære språk er før barna fyller seks år.

Fokus på at det skal være gøy

Hun understreker at læringen skjer gjennom lek når hun jobber med barn som ikke snakker godt norsk når de begynner på skolen.

– Jeg er ihuga opptatt av at det skal være morsomt og spennende, sier Devold.

Som oftest er hun sammen med fire-fem barn om gangen og spiller spill som bildelotto, Bingo og Kims lek.

– Jeg bruker bildemateriell og konkreter fordi jeg vil skape indre bilder hos barna. I Kims lek legger jeg for eksempel bare frem ting fra én kategori; bare kjøretøy eller dyr. Og når vi holder på med dette ser jeg at barna begynner å skjønne at disse ordene på en måte hører sammen, forteller hun.

– Viktig å kunne sortere

I november holdt Devold foredrag om hvordan legge til rette for at barn med norsk som andrespråk skal lære seg norsk, under Barnehageforums konferanse «Det magiske språket».
I november holdt Devold foredrag om hvordan legge til rette for at barn med norsk som andrespråk skal lære seg norsk, under Barnehageforums konferanse «Det magiske språket».

Ifølge Devold er det å kunne sortere ting i kategorier ikke bare viktig for å knekke matte- og realfagskoden, men også for å kunne tilegne seg språk.

– Det å skjønne at noen ting hører sammen uten at det er helt likt, men nesten likt, er viktig.

Når det gjelder språk handler dette om å forstå at enkelte typer ord hører sammen. For eksempel at grønn, gul, rød og blå tilhører kategorien farger. Eller at ost og skinke er pålegg.

Devold bruker kommoden som eksempel for å forklare hvorfor hun mener det er så sentralt å kunne sortere ord i kategorier:

– Språksterke barn putter ordene i skuffer der de finner dem igjen raskt og knytter dem til andre ting. Språksvake barn har gjerne mange ord, men de har ikke noen forbindelse mellom ordene, og kan ikke knytte dem opp til hverandre. De har ikke sortert ordene i kategorier, og istedenfor å lete igjennom ti kategorier med ord, leter de igjennom 100 ord, sier hun.

Ifølge Devold sliter barn som ikke snakker godt norsk når de begynner på skolen ofte med denne generaliseringen.

– Da klarer de ikke skille bokstaver fra tall, former fra farge og så videre. Når vi snakker med små barn som ikke kan generalisere og de skal finne ordene de leter etter, må de lete igjennom alle ordene de kan, sier hun.

– Sortering, generalisering og å kunne dele ord inn i over- og underbegrep, er viktig for å få et godt språk. Jeg jobber mest med at barna skal lære seg å lære. Jeg kan ikke lære dem norsk på 20 minutter, men jeg kan lære dem å lære. Gjennom at de får erfaring med at man kategoriserer og grupperer ord, begynner de plutselig å forstå.

– Må være tålmodig

Devold er veldig bevisst på å ikke bare bruke underbegrepet, men også overbegrepet når hun benevner ting.

– Jeg sier ikke bare «rød», men «fargen rød». Jeg sier ikke «rund», men «rund form». Jeg legger på overbegrepet, sier Devold, som erfarer at det hjelper barna til å forstå at noen ord hører til i samme kategori.

Devold understreker samtidig at det er viktig at de voksne er tålmodige og ikke fullfører barnas setninger, men lar dem få tid på seg til å svare.

– Noen barn svarer litt sakte fordi de skal lete igjennom alle ordene de kan, og så sier man gjerne ordet for dem. Du må gi dem tid. Det er en kunst å la folk få tenke seg om, sier hun.

Fordel med godt morsmål

Barnehagelæreren som nå jobber i skolen har erfaring med å ta imot elever som kommer rett fra foreldrenes hjemland, men også barn med et annet morsmål enn norsk som har gått flere år i barnehage i Norge, som likevel ikke snakker godt norsk når de begynner på skolen. Hun erfarer at de barna som har et godt morsmål også lærer seg norsk lettere.

– Det jeg ser er at har barna et godt morsmål, kan de generalisere. Da trenger vi bare å lære dem de norske ordene fordi de kan alt det andre. Men hvis de har et fattig morsmål og et fattig norsk språk, generaliserer de ikke, sier hun.

– Ikke alle kommer inn i den frie leken

Det er ikke en nødvendig motsetning mellom frivillighet, aktivitet for aktivitetens skyld og voksenstyrt tilrettelegging og rettledning av en aktivitet, mener Devold.

– Barn leker når det er lystbetont og spennende, og det er ingen motsetning mellom det jeg setter i gang og det barna setter i gang. Jeg er opptatt av lek. At barna skal leke og være innenfor i leken, og kjenne på at ting skal være morsomt og tullete, sier hun.

Hun mener barn kan lære mye språk i den frie leken og at fri lek er svært viktig, men mener samtidig at ikke alle barn kommer seg ordentlig inn i denne leken fordi de sliter med språket.

– Barn lærer gjennom lek, men det er ikke alle barn som kommer seg inn i den frie leken som er gull verdt. For disse barna må vi lage noen rammer rundt det, slik at de får opplevelsen av å gjøre ting sammen, få til ting, tulle og leke, sier Devold.

Hun peker på at barna trenger språket for å forhandle og planlegge leken.

– Hvert år får jeg inn barn på skolen som har gått i barnehage, men som ikke snakker norsk. Ikke alle barn kommer seg inn i den gode leken og disse barna får problemer på skolen. Dette kan være barn som begynner tidlig i barnehagen, men så blir de hengende på utsiden og får ikke være med i rolleleken. De får ofte rollen som hund eller katt. Eller de leker «løpe etter hverandre», «sykle etter hverandre», eller «fange hverandre». Det kan være spennende lek det også, men det blir ikke mye språkutvikling i denne typen lek, sier hun.

Tilhenger av små grupper

Devold er tilhenger av å jobbe med små grupper av barn, slik det er lagt opp til i det PPT-utviklede opplegget for skolen kalt NISK (Norsk intensivt språkkurs) og i det tilsvarende opplegget for barnehage, SPROFF (Språkprogram for førskolebarn).

Hun er klar over at noen er kritiske til å ta barn ut av barnegruppa på denne måten, men mener det er nødvendig for at de som ikke snakker godt norsk skal få mulighet til å bruke språket.

– Det er viktig å ha med de språksterke barna inn i aktiviteter fordi de bidrar med mye, men de språksvake barna kan fort ramle utenfor. De slipper gjerne ikke til og kan bli litt tause. Man må finne en balanse her, sier hun.

– Jeg mener at ved å ha små grupper og ramme inn leken slik at barna får brukt språket, vil det også gjøre at barna kommer innenfor i leken utenfor gruppene for da får de språk til å kunne ta aktivt del i leken, sier Devold.

Hun understreker igjen at hun er opptatt av at aktivitetene må være morsomme og lystbetonte.

– Du skal lage noen rammer og settinger, men det må ikke bli undervisning. Man må være innenfor rammen av lek. Det må være aktiviteter alle har lyst til å være med på, sier hun.

Vekt på mestring

– Noe av kritikken mot slike grupper går på at man er redd for å bygge barnas selvtillit ned ved at de opplever at svarene de gir er feil. Hva tenker du om det?

– Da handler det om å vite hvor lavt man må legge lista og lage veldig enkle aktiviteter. Begynn med mye mestring, sier Devold.

– Dette er for de barna der språket ikke kommer av seg selv. Der det ikke hjelper med et språkbad. Disse barna har ikke lærevansker. De trenger bare en type struktur for å lære seg språket. Da kan det for eksempel være snakk om å spille et spill i 20 minutter om dagen. Hvis du har noen hull i språket får du ikke tatt det igjen før du møter noen som hjelper deg med det, avslutter Devold.

Debatt

Til toppen