Sigrid Døsvik i Bieffekten leier ut bikuben og står for stell og vedlikehold. Prosessen er veldig spennende for barna, som har egne birøkterdrakter.Grønn Barneby
I denne barnehagen bor det 30 000 bier
Bakklandet barnehage i Trondheim har noen helt spesielle kjæledyr. For sammen med barn og ansatte, summer 30 000 flittige bier.
Det summer bokstavelig talt av liv utenfor Bakklandet barnehage i Trondheim. Mens barn graver i sandkassa og løper rundt, summer travle bier rundt dem og holder på med sitt. De er ikke spesielt opptatte av hverandre, insektene og barna. For de er godt kjente nå.
Det startet med en tanke styrer Marianne Schjetne tenkte høyt på et personalmøte i fjor. Hva skulle neste års hovedprosjekt handle om?
– Bier, tenkte Schjetne. Høyt.
– Bier? sa de andre og rynket på øyebrynene.
Så snakket de ikke mer om det. Inntil neste møte da avgjørelsen skulle tas.
– Hva tenker dere, da? spurte styreren.
– Vel, du sa jo at bier var en god ide tidligere, og vi er helt enige, var svaret.
Og siden det meste i Bakklandet barnehage ikke handler om hvorfor, men hvordan, var det bare å sette i gang. Nå skulle verden reddes én bie av gangen. Men hvor i all verden får en barnehage tak i bier til odel og eie?
Schjetne kontaktet Sigrid Døsvik som står bak firmaet Bieffekten. Hun leier ut bikuber og gir opplæring og tar seg av stell og vedlikehold. Og hun leverte gjerne bikuber til Bakklandet barnehage. Nå måtte det bare penger til.
– Vi tok kontakt med Bjørn Arild Silseth i Grønn Barneby Trondheim som fikk innvilget 150 000 kroner av bystyret, nok til fem bikuber. Politikerne syntes dette var en strålende ide. Biene og jobben Bieffekten gjør, passer godt inni byens miljøprofil. Dessverre ble det ikke penger til mer enn to bikuber, selv om vi og Grønn Barneby hadde håpet på flere, sier Schjetne. Heldigvis fikk vi en.
Annonse
Gode samfunnsborgere
I tillegg til pedagogikken rundt, er hun opptatt av miljøet vi bor i. Bier og humler utryddes i et bekymringsfullt tempo og fortsetter det, er utsiktene for jordas matproduksjon dårlige. Bier pollinerer matplantene våre og regnes som grunnsteinene i økosystemet vårt. Uten biene, blir det rett og slett mindre mat. Og en tredjedel av all mat vi spiser er direkte avhengig av pollinering.
– I barnehagen skal vi legge grunnlag for gode samfunnsborgere, og det betyr også å ta vare på miljøet. Biene lærer barna hvor viktig selv det minste insekt er for oss. Og du aner ikke hvor mye kunnskap de har om dette nå! utbryter Schjetne og smiler bredt.
I barnehagen har de jobbet med emnet hele året. Det er bier i alle rom og i alle varianter. De henger i tak og på vegger og pryder gulvet der samlingsstundene finner sted. Og spør du ungene, svarer de vettugt at biene har fått labyrinten deres ute og at det er helt greit. For de flyr rundt og suger saft av blomstene og trenger et godt hjem å komme til slik at de kan mate babybiene.
Barna har sett film om dronning Sonas bikuber i Slottsparken og da måtte de selvfølgelig skrive brev til dronningen og fortelle hva deres egen bidronning heter.
– Dronningen heter Sonja. Dronning Sonja, forteller seks år gamle Amalie Grandeberg.
– Vi vet at hun er dronningen, fordi hun har maling på vingene, skjønner du. Men jeg vet ikke hvorfor hun ikke har en konge. Eller prinsesser. Det burde hun ha.
Vennlige bier
– Dere er ikke redde for å bli stukket, da?
– Litt i begynnelsen, men så gikk det over da vi skjønte at de bare er interesserte i blomster. Og forresten dør de når de stikker og det vil de jo ikke, sier Mathilde Skovik Vilhelmsen (5).
Ingen har blitt stukket, faktisk. Det skyldes at biene som kvalifiserer til avl, er utpreget vennlige av natur. Aggressive linjer blir luket bort. Man skal tross alt leve fredelig i byen side om side.
– Dette har gått over all forventning. Vi sørget for å holde foreldrene informerte til enhver tid helt fra planleggingsstadiet. Og ingen har reagert negativt. Ungene kommer hjem og bobler over av kunnskap om bier og en femåring brukte hele før skolestartkontrollen til å informere helsesøster om bienes liv og levne, ler styreren.
Tar i mot besøk
På gjerdene mot gata henger plakater som informerer forbipasserende om biene. Schjetne vil gjerne spre det glade budskap og vise hva barnehagen holder på med. Bakklandet barnehage er ikke fremmed for å redde jorda, for det gjør de daglig via egne kompostbinger, drivhus med egendyrket mat, kildesortering og gjenbruk. Biene er bare et morsomt tilskudd og det naturlige steget videre.
– Tenk at en av guttene våre ba foreldrene dra på gartneriet for å kjøpe bievennlige planter. For biene liker ikke hva som helst, og det er viktig at de har den rette maten. Og dette vet ungene. De har tatt et helt fantastisk eierskap i biene, sier Schjetne med dårlig skjult begeistring.
Personalet er også i overkant engasjerte, og assistent og bieansvarlig Bente Storler har tatt ekstra ansvar for den røde tråden gjennom prosjektet.
20 kilo honning
– Uten Bente hadde vi ikke fått dette til.
Og til høsten blir det honning. Da kommer Sigrid Døsvik og høster godene. Dette får ungene ikke være med på, men må se på fra et trygt sted sånn i tilfelle.
Til høsten går biene i dvale og skal flytte til en annen barnehage eller skole. Det synes barn og ansatte i Bakklandet barnehage er både fint og litt synd. Fint fordi andre barn får oppleve det å ha bier og synd fordi de gjerne vil beholde dem. Men det er det ikke penger til.
Abonnement
– Håpet er at bikuben nå skal inngå i et slags rullerende abonnement på barnehager og barneskoler. Jeg håper bikubene kommer inn fast på neste års budsjettet for Trondheim kommune slik at prosjektet er sikret penger hvert år, for selv om politikerne er positive og sier ja til at Grønn Barneby og bevilger penger, må faktisk pengene komme fra et sted. Det hjelper lite at bystyret sier ja uten at det følger midler med, sukker Schjetne.
Bikuben har vært en fantastisk prosess og krever mye arbeid. Men for Bakklandet barnehage er det verdt det.
Schjetne oppfordrer nå til bier på alle flate tak i alle byer.
Frir til Rema 1000
– Finn ut hvem som leverer bier i din by og engasjer politikerne, sier styreren.
Og hun har en ekstra oppfordring til leder i Rema 1000, Ole-Robert Reitan;
– Han sier han er opptatt av miljøet, så hvorfor ikke bruke de flate Rema-takene til bier? Der har han virkelig en unik mulighet, nikker Schjetne og håper han kjenner sin besøkstid.
– Prosjektet holder oss opp og i gang og de ansatte og ungenes engasjement, er inspirerende. Det er vår jobb i barnehagesektoren å henge med i svingene! Vi må følge samfunnsutviklingen og tilrettelegge deretter. Og når vi vet at verden vil sulte uten biene, er denne jobben verdt det.
En del av oss
Sigrid Døsvik i Bieffekten minner oss gjerne på hvorfor biene er så viktige. Det handler ikke om brysomme kryp, men om oss og naturen.
– Det er ikke «oss og naturen». Vi er faktisk er en del av naturen og jorda vi lever på. På mange måter har vi distansert oss fra den, spesielt om vi bor i by og handler maten vår innpakket i plast fra hylla på nærmeste dagligvare. Men skal vi få en bærekraftig utvikling av den verden som vi lever i så må vi forstå hvordan den er bygd opp og hvordan alt henger sammen med alt. Der er biene og deres rolle et fantastisk eksempel å bruke. De surrer nemlig ikke fra blomst til blomst uten noe mål og mening, men gjør en jobb som er helt essensiell for vår eksistens, forklarer Døsvik.
Samarbeidet mellom blomster og bier har utviklet seg gjennom millioner av år, helt siden de første blomsterplanene oppsto mens dinosaurene fortsatt vandret på jorda. Og med den plutselige biedøden vi nå opplever, er det ekstra viktig å legge til rette for at bestanden vokser igjen.
– Bare ved at vi forstår dem og behovene de har, kan vi sikre og tilrettelegge leveforholdene slik at vi bremser og forhåpentligvis snur utviklingen.
Spesielt synes hun der er viktig at den oppvoksende generasjonen lærer hvordan de tar vare på biene.
– Det er barna som skal ta vare på verden videre. Ved å gi dem opplevelser og erfaringer med dyr og insekter, får de en grunnleggende forståelse, respekt og fascinasjon for hvordan verden rundt dem er bygd opp.
Alle kan ha bier
– Via bikuber i barnehager og skoler får barn nærkontakt med insektene som de kanskje ikke hadde fått ellers. Hvis man da kan bruke dem som et pedagogisk verktøy for å prate om og skape nysgjerrighet rundt hva biene gjør og hvorfor de er så viktige, så tror jeg at man har kommet langt på vei. Barn er utforskende og om de får se, lukte, kjenne og smake på hva biene er, vil de også knytte et nært forhold til dem, som gjør at de ikke er redde men heller føler omsorg. Mye av frykten for å bli stukket læres av oss voksne. Barna er i utgangspunktet er veldig interesserte og nysgjerrige på biene, sier Døsvik.
Og alle kan faktisk ha honningbier i kube.
– Alle som har et egnet sted der biene får stå i fred, kan ha bier. Men du må være interessert i å lære og forstå biene og hva det vil si å røkte bier – for eksempel at du tar et kurs – at du har tid og mulighet til å se til dem jevnlig, og ikke reiser bort i lengre perioder i sommersesongen. Det er utrolig fascinerende insekter, og kan være en veldig spennende hobby.
Minimal risiko
I Bakklandet barnehage ble det tatt hensyn til at barna skulle ferdes fritt sammen med biene, og det var viktig å minimere risikoen for å bli stukket. For selv om barnehagebiene er vennlige av natur, vil de gjerne forsvare kuben om de føler seg truet.
– Det var viktig for oss å få med Miljørettet Helsevern i Trondheim kommune og lage noen retningslinjer så risikoen er så liten som mulig. For eksempel har vi plassert kuben høyt og unna vei så de ikke skal kunne forstyrres, og så man ikke kan komme borti ved et uhell. I tillegg avklarte barnehagen på forhånd om det var noen barn eller voksne som hadde allergi mot insektsstikk, da det i så fall ville utgjort for stor risiko for den enkelte, til at vi ikke kunne hatt kuben så nært. Barn kan jo bli stukket av veps eller humler når man er ute uansett, og erfaringen så langt er null stikk. Så Bakklandet barnehage sine bier er veldig snille. Jeg passer også å gjøre de store inngrepene i kuben, som jevnlig røkt, om ettermiddagen etter at ungene er dratt hjem, sier Døsvik.
Nå håper hun at mange andre skoler og barnehager hiver seg på hobbyen og redder verden, én bie om gangen.
Sorg og omsorg
Og når den første døde bien var et faktum – for noen ganger dør insekter bare – var sorgen et faktum.
– Den måtte selvfølgelig begraves, smiler Schjetne.
For med omsorg følger sorg og glede. Selv for det minste, svært betydningsfulle småkryp.
Fakta: Forsvinner biene, forsvinner vi
Til sammen er det tolv forskjellige villbiearter som ser ut til å ha forsvunnet i løpet av de siste hundre årene. I tillegg står så mye som en tredjedel av alle villbieartene på Rødlista, som utrydningstruet.
Det finnes over 20 000 arter av bier i verden, hvorav humlene representerer cirka 250 av dem. Med andre ord er en humle en type bie.
Det er 208 biearter i Norge, og av disse er 35 humler og resten villbier, med unntak av en - Europeiske honningbien (Apis melifera) - som blir holdt som husdyr i bikuber. Honningbien har vært naturlig forekommende i Vest-Europa, men det er usikkert om det har vært naturlige forekomster i Norge før vi begynte å domestisere arten (ha den som husdyr) på 1700-tallet.
For villbiene i Norge, inkludert humlene, er det tap av levestedene som er hovedårsaken til at en tredel er utrydningstruet. For tambiene i USA, derimot, er bruken av sprøytemidler en av hovedteoriene bak det som kalle colony collapse disorder (CCD).
Biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i bestøvning av planter. Matplanter som tomater, epler, pærer, kirsebær, bringebær, rips, stikkelsbær, jordbær, tyttebær, blåbær og molte pollineres nesten utelukkende av bier, inkludert humler. Opp mot 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving, og bienes innsats har blitt beregnet (i 2008) til 1300 milliarder kroner per år.
Landbrukspolitikk må legge til rette for at det er lønnsomt å drive et jordbruk som ivaretar arts- og blomsterrikt landskap. Mer konkret innebærer det å skjøtte landskapet gjennom å slå gresset eller ha dyr på beite, opprettholde et variert landskap med åkerholmer, steinrøyser, kantvegetasjon og skog teiger og å redusere bruken av sprøytemidler som skader biene.
Av uviss årsak opplever birøktere i USA at arbeidere av honningbier ikke vender tilbake til kuben eller kolonien. Utviklingen er dramatisk, og i år manglet over 40 prosent av biene fra bikubene. Teoriene rundt CCD er mange: Virus, parasitter, bruken av plantevernmidler i landbruket (særlig neonikotinodier som kan forvirre retningssansen og gjør biene desorientert), stress og feilernæring er foreslått. Mye tyder på at det er en blanding av flere faktorer som utløser fenomenet.
Albert Einstein skal ha sagt at «Forsvinner biene fra jordas overflate, har menneskeheten bare fire år igjen å leve». Sitatet har aldri blitt dokumentert, ei heller gyldigheten i det.
Les mer om bier og hva DU kan gjøre for å hjelpe dem, og dermed deg selv, på sabima.no.
