Det er ikke alltid like enkelt å være pappa - selv om man er utdannet pedagog, skriver Jan Magnus Rekdahl.
Blogg
Det er ikke alltid like enkelt å være pappa - selv om man er utdannet pedagog, skriver Jan Magnus Rekdahl. (Foto: Gettyimages/Privat)

Hjertesukk fra en pappa: – Noen ganger forstår jeg deg ikke sånn som jeg burde

– Du må finne din vei du også, og jeg skal jo hjelpe deg med det. Det er jo på en måte det jeg prøver å gjøre, men jeg får det ikke alltid til, skriver pappaen til sin tre år gamle datter.

  • Blogg

Noen ganger blir nok pappa litt sint. Noen ganger har pappa nok litt for liten tålmodighet med deg. Noen ganger forstår jeg deg ikke sånn som jeg burde. Du vet. Pappa er jo utdanna pedagog, så det er en del forventninger til hvordan jeg skal være ikke sant?

Nei, du vet ikke det du. 

Du er jo bare tre år.

Men sånn er det da. Det er noen forventninger som pappa ikke alltid greier å oppfylle.

Det er jeg lei meg for. Hver gang.

Men pappa greier ikke alltid å holde hodet kaldt, og tenke på at du bare er tre år. Du må finne din vei du også, og jeg skal jo hjelpe deg med det. Det er jo på en måte det jeg prøver å gjøre, men jeg får det ikke alltid til.

Jeg har jo noen forventninger til deg. Noen forventninger som du ikke vet om, men som jeg har tenkt på uten at jeg vet helt om det selv.

Så da er det jo ikke så lett for deg så klart.

Pappa ser deg

Men jeg ser deg.

Jeg ser hva du får til. Hvor mye du har lært deg på bare tre år.

Jeg er imponert, stolt og fylt med kjærlighet. Jeg ser også at du strever med å regulere følelsene dine. Det er ikke sikkert at du alltid får den plassen du trenger og fortjener. Det er mye som skjer, vet du, og selv om jeg er flink til å tenke på det etterpå, er det ikke alltid jeg er like flink til å tenke på det når det skjer.

Når vi kommer hjem fra barnehagen for eksempel og jeg vet at du er kjempeflink til å både kle av og på deg selv, men ikke vil gjøre det når jeg sier at du skal det. Da er det ikke sikkert du nekter på trass, men fordi du vil at jeg skal hjelpe deg - for da er jeg nær.

Og når du skal legge deg og vil prate og tulle og tøyse. Da er det ikke sikkert du gjør det for å irritere, men for å stjele litt ekstra tid med pappaen din. Da hender det at pappa glemmer seg bort litt. Noen ganger husker jeg jo på det, og da synger vi noen ekstra sanger og tøyser noen minutter ekstra. Og da er pappa så takknemlig og glad etterpå.

Og når pappa henter deg i barnehagen og du vil tulle litt og ha litt ekstra frukt, eller kanskje hilse på de små barna før vi går hjem, når pappa da greier å huske på at du er tre år og vil finne din vei.

Da har jeg det fint.

For selv om pappa er pedagog gjør jeg feil hver dag. Jeg gjør alt motsatt av det jeg skal og jeg er mangelfull, jenta mi. Det er jeg faktisk, men det er ikke du.

Du er fullkommen.

Gjør så godt han kan

Så ha litt tålmodighet med pappa, da.

Han gjør så godt han kan, og jeg tror du vet at jeg er glad i deg. Jeg tror du merker at du kan gjøre feil, og at du kan være sint og trassig, og alltid ville ha rosa tallerken og at det er greit, selv om pappa sier at det ikke er noe som heter “gutte” og “jente”-farger.

For når du sitter på fanget mitt og ser på barne-tv og slapper av, eller når du forteller pappa om dagen din og ting som faktisk har skjedd, da vet jeg at du vet at pappa er glad i deg og at du er perfekt akkurat sånn som du er.

Innlegget ble først publisert på hjemmesidene til FUS barnehagene

Debatt

Til toppen