Kunnsnkaps- og integreringsmininster Jan Tore Sanner (H).
bemanningsnorm
Kunnsnkaps- og integreringsmininster Jan Tore Sanner (H). (Foto: Thomas Haugersveen, Statsministerens kontor)

Her er det endelige forslaget til bemanningsnorm

* En ansatt per tre små og en ansatt per seks store barn. * Ingen krav til full bemanning gjennom hele åpningstiden. * Ingen ekstra finansiering.

Slik kan kunnskapsminister Jan Tore Sanners forslag til norm for grunnbemanning i barnehagene oppsummeres.

Lovproposisjonen ble offentliggjort fredag. Den skal behandles på Stortinget før sommerferien og vil etter planen tre i kraft 1. august i år.

Dette er hovedtrekkene i regjeringens forslag til ny minimumsnorm for grunnbemanningen i barnehagene:

  • Regjeringen foreslår at det skal være minst én voksen per tre barn under tre år og minimum én voksen per seks barn over tre år. 
  • Kravene innføres uten at det tilføres økte statlige overføringer.
  • Bemanningsnormen skal gjelde på barnehagenivå, og det er alle som jobber direkte med barna i barnehagen som teller med ved beregning av bemanningen. Det stilles ikke krav om spesifikk voksentetthet gjennom hele åpningstiden.
  • Det kan unntaksvis gis dispensasjon fra kravet om grunnbemanning, når særlige hensyn tilsier det. Kommunen behandler søknader og Fylkesmannen er klageinstans.

KS og PBL kritiske

Organisasjonene som representerer de fleste eierne av norske barnehager stiller seg kritiske til forslaget.

- KS mener at det er bra med økte forventninger til barnehagetilbudet, men en innføring av statlig bindende normer må utsettes til ordningen er fullfinansiert, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

Hun peker på at mange kommuner har uttalt seg positivt til innføring av bemanningsnorm, men de aller fleste har gjort dette under klar forutsetning om statlig fullfinansiering.

– Det er fullstendig respektløst overfor kommuner og private barnehager at regjeringen foreslår ny bemanningsnorm, uten at konsekvensene er utredet og uten at nødvendige endringer som sikrer tilstrekkelig og forutsigbar finansiering er kommet på plass. Per i dag er dette helt uavklart, både for kommunene og de private barnehagene, sier PBL-direktør Arild M. Olsen i en pressemelding.

Han peker på at tilskuddene i en gjennomsnittlig stor privat barnehage varierer med opp til fire millioner kroner per år, i kommunene med høyeste og laveste sats for tilskudd. I tillegg får private barnehager tilskudd basert på to år gamle kostander i de kommunale barnehagene. Samtidig stilles det de samme kravene til kvalitet og innhold.

– Det er nasjonale krav til drift av barnehagene, men lokal finansiering som gir uholdbare og uhåndterbare forskjeller i finansiering for barnehager som ellers er like. Slik kan det ikke fortsette. Nasjonal norm for bemanning krever nasjonal norm for finansiering, fastslår Olsen i pressemeldingen.

Utdanningsforbundet: Ikke godt nok

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er heller ikke fornøyd. Han sier til utdanningsforbundet.no at normen ikke er god nok.

Utdanningsforbundet har under høringen til den nye bemanningsnormen vektlagt at en bemanningsnorm må gjelde for hele åpningstiden, gjennom hele uka og hele dagen.  Dette er blant innspillene som ikke er tatt hensyn til i regjeringens forslag til bemanningsnorm.

– Regjeringens forslag vil ikke gi ikke en god nok bemanning i barnehagene, og er ikke tilstrekkelig, sier Handal.

Her er departementets forslag:

«Departementet foreslår at det lovfestes et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm).

Departementet foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en grunnbemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år.

Barna skal regnes som over tre år fra og med august det året de fyller tre år.

Departementet foreslår at grunnbemanningen kun skal omfatte årsverk som er avsatt til det ordinære og direkte arbeidet med barna i barnehagen.

Dette innebærer at pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter som utfører oppgaver innenfor det ordinære barnehagetilbudet, skal regnes med i grunnbemanningen.

Den tiden styrer arbeider direkte med barna kan også tas med i beregningen. Personer som er i barnehagen i praksis eller arbeidstiltak, lærlinger, spesialpedagoger og andre som er å anse som ekstra personale i barnehagen, skal holdes utenfor beregningen.

Departementet foreslår at bemanningsnormen skal gjelde for barnehagen i sin helhet. Det tallfestede kravet til grunnbemanningen vil dermed gi uttrykk for det antall årsverk som må tilsettes når det er klart hvor mange barn det skal være i barnehagen.

Departementet foreslår at barnehagen ikke skal runde oppover til nærmeste hele årsverk, slik som det gjøres i beregningen av pedagognormen. I stedet skal barnehagen beregne prosentvise stillinger for å oppfylle bemanningsnormen.

Departementet foreslår at kommunen kan gi dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg skal legges ved barnehageeiers søknad om dispensasjon.

Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon.

Departementet tar sikte på at bemanningsnormen skal tre i kraft 1. august 2018.»

Lovteksten er formulert slik

§ 18 Grunnbemanning

"Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år.

Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanning i andre ledd første punktum for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Barnehageeieren skal legge uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg ved søknaden.

Kommunens vedtak etter tredje ledd kan påklages til fylkesmannen."

Departementet: Riktig med gjennomsnitt

Kunnskapsdepartementet viser i lovproposisjonen til innvendingene om påstått underfinansiering av bemanningsnormen. Men skriver:

"Departementet er fortsatt av den oppfatning at det er riktig å legge nasjonale gjennomsnittsbetraktninger til grunn ved regelendringer som dette. Det at nasjonale gjennomsnittsbetraktninger legges til grunn for kompensasjonen til kommunene har vært praksis over lang tid ved regelverksendringer på barnehageområdet. For eksempel ble denne beregningsmåten brukt da retten til barnehageplass ble utvidet i 2016 og 2017, og ved innføringen av moderasjonsordningene i forskrift om foreldrebetaling. Etter vår vurdering er dette også i tråd med prinsippene for statlig styring av kommunene. Statistikken for 2016 viser at den foreslåtte bemanningsnormen i gjennomsnitt er noe overoppfylt i de kommunale barnehagene. Det betyr at bemanningsnormen i gjennomsnitt er oppfylt og finansiert i kommunale barnehager. Departementet vil også vise til at kommunene vil kunne omfordele ressurser mellom sine kommunale barnehager."

Debatt

Til toppen