– Det er mange som nå leser på Internett om barn som har selektive spisevansker – som er ekstremt kresne – men det er egentlig veldig få barn som er det. De aller fleste barn er normalt kresne, sier psykologspesialist Helle Schiørbeck ved Nasjonal Kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker ved Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet.
– Det er mange som nå leser på Internett om barn som har selektive spisevansker – som er ekstremt kresne – men det er egentlig veldig få barn som er det. De aller fleste barn er normalt kresne, sier psykologspesialist Helle Schiørbeck ved Nasjonal Kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker ved Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet. (Foto: Istock (illustrasjonsfoto))

– Helt normalt at barn er kresne

– Det er normalt at barn er naturlig skeptiske til nye matvarer. Dette er en naturlig reaksjon på at barnet begynner å skille mellom det de kjenner igjen og vet noe om, og det de ikke vet noe om, som en følge av kognitiv og sosial utvikling, sier psykologspesialist Helle Schiørbeck. Dette er et av temaene når Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker inviterer til basiskurs om barn, mat og spising.

– Barnehagen er en viktig arena både for de barna som har utfordringer med mat og spising, men også for barna som spiser helt normalt, sier Elna Thurmann-Nielsen. Hun er spesialpedagog i spise- og ernæringsteamet ved Nasjonal Kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker ved Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet.

Ifølge Thurmann-Nielsen og kollega Helle Schiørbeck som er psykologspesialist, inntar barn nærmere 3000 måltider i løpet av barnehagetiden hvis de begynner i barnehagen ved ett års alder og fortsetter frem til skolestart. De to mener måltidene er en viktig utviklingsarena.

– Måltidet er en av de viktigste sosiale arenaene vi har. Det gjentas mange ganger hver dag, det er en tradisjonsbærer av kultur og det bekrefter om man er en del av fellesskapet eller ikke. Måltidet er veldig viktig for identitetsutvikling, sier Helle Schiørbeck.

Inviterer til basiskurs

17. og 18. september inviterer Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker og Spiseteamet ved habiliteringstjenesten på Akershus Universitetssykehus til basiskurs i Oslo, om barn, mat og spising.

– Kurset er beregnet på dem som jobber tett på barn, forteller Schiørbeck.

Den første dagen er fokuset på gode rammer for mat og måltider til barn. Hovedtema er normal spiseutvikling hos barn, faktorer som kan påvirke utviklingen og vanlige utfordringer som mange møter i måltider med barn.

Tema for dag to er vanlige utfordringer i møte med barn som av ulike grunner har spisevansker. Foredragsholderne vil ta for seg mulige årsaker til spisevansker og avvikende spiseutvikling, hvilke grupper som er i risikosonen og hvor man skal henvise hvis man har mistanke om en spisevanske, opplyser Schiørbeck og Thurmann-Nielsen.

Se hele programmet her.

– Normalt å være kresen

– De ansatte i barnehagen ser barna store deler av deres våkne tid, barnehagen er derfor en kjempeviktig samarbeidspartner for foreldrene når de er bekymret for barnets spiseutvikling. Familiene som kommer til oss har nesten alltid snakket med barnehagen og helsestasjonen først, sier Schiørbeck.

Fra venstre: Psykologspesialist Helle Schiørbeck og spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen ved Nasjonal Kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker ved Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet. Foto: Privat

Hun og Thurmann-Nielsen mener det er viktig at barnehageansatte har kunnskap om hva det vil si å være «normalt kresen».

– Det er dette som på fagspråket omtales som å være skeptisk til nye matvarer. Dette er et biologisk trekk hos mennesker. Det er normalt at barn er naturlig skeptiske til nye matvarer. Det er en naturlig reaksjon på at barnet begynner å skille mellom det de kjenner igjen og vet noe om, og det de ikke vet noe om, som en følge av kognitiv og sosial utvikling. Da blir de naturlig skeptiske, samtidig som de er i en alder hvor de begynner å markere seg selv personlighetsmessig. Det kan føre til at barna avviser nye matvarer og det blir en maktkamp rundt maten, forteller Schiørbeck.

– Det er mange som nå leser på Internett om barn som har selektive spisevansker – som er ekstremt kresne – men det er egentlig veldig få barn som er det. De aller fleste barn er normalt kresne. Dette skillet er noe av det vi forsøker å få frem gjennom kurset, og også gi tips til hva man kan gjøre når man har barn som er normalt kresne, sier hun.

– Spisevansker kan ta mange former

– Hva kan være tegn på en spisevanske eller avvikende spiseutvikling?

– Det kan ta mange former, men for det første skal vanskene ha vedvart over tid. Normalt kresne barn vil, hvis de blir møtt på en god måte, utvide kostholdet sitt helt av seg selv på grunn av gode rollemodeller og at man gradvis eksponeres for variasjon, sier Schiørbeck.

– Så er det noen barn som kan utvikle angst i forbindelse med måltidene, de brekker seg, overreagerer sansemessig eller klarer ikke spise sammen med andre. Når dette utvikler seg til et vedvarende problem må det utredes for en spisevanske for å se om dette er rent samspillsbasert eller skyldes noe annet.

Det kan være mange grunner til at barn avviser mat, påpeker Schiørbeck.

– Det kan skyldes at de har problemer med mage/tarm – refluks eller andre ting som gjør at de har fysisk ubehag når de spiser – og da må det kartlegges og behandles, sier hun.

– Unik læringsarena

I rammeplanen for barnehagen som trådte i kraft i fjor, heter det blant annet at: «Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.» Det står i tillegg at: «Personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.»

Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker: 

  • Tjenesten skal bygge opp og spre kompetanse om optimalisert spiseutvikling hos barn med spisevansker.
  • Formålet med den nasjonale kompetansetjenesten er å bidra til at barn med spisevansker får et godt tverrfaglig tilbud om utredning og tilrettelegging.
  • Basiskurset om barn, mat og spising arrangeres årlig. Mer informasjon finner du på kompetansetjenestens hjemmeside.

– Nå er det mer og mer fokus på riktig mat og måltider i barnehagen, men mitt inntrykk er at det fortsatt er en del privat praksis som benyttes i gjennomføringen av måltidene, snarere enn å løfte det opp på en pedagogisk arena: Hva skal vi legge vekt på under måltider? Hvilken rolle har de voksne? Og hvordan kan pedagoger og ansatte legge til rette for medvirkning, mestring og matglede før, under og etter måltidene? sier spesialpedagog Elna Thurmann-Nielsen, som selv har mange års erfaring fra barnehage.

– Måltidene er en unik arena for læring. Alle de syv fagområdene som barnehagene skal jobbe med kan innlemmes i måltidene, sier hun, og opplyser at de også kommer til å snakke litt om dette under basiskurset.

Debatt

Til toppen