Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger og professor Solveig Østrem ved Høgskolen i Sørøst-Norge (innfelt) er begge kritiske til Oslo Høyres forslag om å kartlegge norskferdighetene blant barnehagebarn og publisere resultatene på internett.
Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger og professor Solveig Østrem ved Høgskolen i Sørøst-Norge (innfelt) er begge kritiske til Oslo Høyres forslag om å kartlegge norskferdighetene blant barnehagebarn og publisere resultatene på internett.

Gir Oslo Høyre kjeft for forslag om massekartlegging

Oslo Høyres forslag om å kartlegge språkferdigheter og offentliggjøre resultatene møter sterk motbør. – Absurd logikk, sier professor Solveig Østrem ved Høgskolen i Sørøst-Norge. – Faglig uforsvarlig, sier professor Mari Rege som leder Agderprosjektet.

Heller ikke i det Høyre-styrte Kunnskapsdepartementet er det støtte å hente:

«Regjeringen har ikke, og har aldri hatt, planer om å innføre ferdighetsmål i barnehagen,» skriver politisk rådgiver Syver Hanken til barnehage.no.

Frykter store variasjoner

Fredag ble det kjent at Oslo Høyre, i forbindelse med budsjettbehandlingen i Oslo kommune, legger fram flere verbalforslag om barnehage. I ett av dem heter det:

«Bystyret ber byrådet innføre tydelige ferdighetsmål for norskferdigheter i Oslobarnehagen for barna i storbarnsavdelingene (3-5 år), og offentliggjøre resultatene for måloppnåelse i den enkelte barnehage på barnehageportalen.»

Fraksjonsleder for Høyre i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo, Saida R. Begum, sa i forrige uke til barnehage.no at forslaget kommer opp fordi det sittende byrådet har åpnet for mer skjønn når det gjelder standarder for språkutvikling i barnehagene.

– Vi frykter at konsekvensen er at det blir store variasjoner mellom barnehagene på dette området. Vi ønsker bare å sikre at alle barn får den språkopplæring som de har krav på. Vi er ikke så opptatt av hvilke metoder de bruker, men er mest opptatt av at alle barn blir sett, sa Saida R. Begum.

– Lokal omkamp om tapt sak

Solveig Østrem, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, sier til barnehage.no at det er minst to grunner til å være kritisk til forslaget fra Oslo Høyre.

– For det første er det at Høyres lokalt vil ta omkamp om det som Høyre nasjonalt tapte kampen om, nemlig spørsmålet om læringsmål og mer kartlegging i barnehagen. Det viser at kampen for barndommens egenverdi ikke stopper selv om man vinner en seier i Stortinget. Det er foruroligende, men kanskje ikke så overraskende, sier Solveig Østrem.

Respekten for barna

Den andre siden ved forslaget er ifølge professoren noe helt nytt i norsk barnehagepolitikk.

I intervjuet med barnehage.no i forrige uke sa Oslo Høyres fraksjonsleder Saida Begum blant annet at «grunnen til at vi ønsker å publisere resultatene, og selvfølgelig ikke på individnivå, er at foreldre skal vite hvilke barnehager som har fått gode skussmål på språkutvikling.»

– Tidligere har massekartlegging vært begrunnet med hva som er barnets beste. Det har vært en helbom, men med gode intensjoner. I dette forslaget vil Oslo Høyre bruke barns ferdigheter som en kvalitetsindikator. Da handler det om respekten for barna. Det vi ser her er at voksensamfunnets konkurranselogikk skal legge en klam hånd over barns liv, sier Østrem.

– Denne typen kartlegging er problematisk i skolen, og det er enda mer problematisk i barnehagen, legger hun til.

Hvis det skal legges kvalitetsmål til grunn for virksomheten i barnehagene, mener hun det er helt andre mål som kan vektlegges.

– Som for eksempel om det er tilstrekkelig bemanning, hvor mange pedagoger det er og hvor store barnegrupper barnehagen opererer med, sier Solveig Østrem.

–  Har ingen forankring

–  Er dette mest et prinsipielt spørsmål, eller vil det også i vesentlig grad påvirke hverdagen i barnehagene dersom ordningen ble innført?

– Det er klart det vil innsnevre arbeidet i barnehagen. Det er velkjent at det som vektlegges politisk også blir vektlagt i det praktiske arbeidet, sier Østrem som peker på at forslaget fra Oslo Høyre også er lite i samsvar med barnehagens brede mandat – det har ikke har noen forankring i gjeldende lov eller rammeplan.

–  Har ikke Oslo Høyre et poeng når de sier at det er for mange barn som ikke kan snakke godt nok norsk når de begynner på skolen?

– Koblingen er kun retorisk. Det er klart at barn som ikke kan snakke norsk, har like mye rett på å bli ivaretatt på en helhetlig måte som alle andre barn. Her beveger Oslo Høyre seg inn i en logikk som er helt absurd. Å bruke barns ferdigheter på denne måten har jeg vanskelig for å forstå at skulle føre noe godt med seg.

– Er du overrasket over forslaget?

– Man skal kanskje ikke bli overrasket over at politikere lokalt og nasjonalt kommer med forskjellige utspill. Høyre har, også i regjering, ønsket å innføre individuelle læringsmål i barnehagen. Men dette bruddet med den norske og nordiske barnehagetradisjonen fikk de ikke gjennomslag for i Stortinget. At Oslo Høyre vil innføre noe som går på tvers av den politikken som et en Høyre-statsråd er ansvarlig for å realisere, er derfor overraskende, sier Solveig Østrem.

–  Helt uforsvarlig

Professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger, Mari Rege, er prosjektleder for Agderprosjektet sammen med professor i utviklingspsykologi Ingunn Størksen.

Målet med Agderprosjektet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.

Også Rege stiller seg kritisk til Oslo Høyres forslag. Hun omtaler det som faglig helt uforsvarlig.

– På generelt grunnlag: å publisere hvordan barn i gjennomsnitt scorer på kartleggingstester vil gi svært lite informasjon om kvaliteten på læringsmiljøet i den enkelte barnehagen. Blant barn i den alderen er det enormt stor variasjon i hvordan de vil score på slike kartleggingstester. Det kan ha med alt fra familiebakgrunn, til om de er født i januar eller desember å gjøre, og ikke minst uforklart variasjon. Læringsmiljøet i barnehagen forklarer kun en liten del av variasjonen i kartleggingsresultater mellom barnehager, og siden hver barnehage har så få barn på samme alder, er det heller ikke mulig å isolere effekten av læringsmiljø for hver enkelt barnehage, sier Mari Rege.

Vil ikke ha ferdighetsmål

Agderprosjektet er av flere i barnehagefaget kritisert for å trekke barnehagen for langt i retning skoleforberedelse. Men Rege understreker at det de gjør er noe ganske annet enn det Oslo Høyre tar til orde for.

Oslo Høyres Saida R. Begum møter motbør fra flere hold etter utspillet om språktest i barnehagene.
Oslo Høyres Saida R. Begum møter motbør fra flere hold etter utspillet om språktest i barnehagene.

– Vi jobber for å få mer systematisk arbeid med å stimulere viktige kompetanseområder i barnehagen gjennom lekbasert aktiviteter. Jeg ønsker mer konkrete mål for hva slags stimulering barna skal ha og hvilke læringsopplevelser barna skal få. Vi må ha verktøy for å kvalitetssikre det tilbudet barn får i barnehagen, men ikke med konkrete ferdighetsmål for det enkelte barn. Rammeplanen vektlegger at barn skal få spennende og stimulerende erfaringer i barnehagen, og at de skal få glede seg til å begynne på skolen.

Lekbasert læring

– Men Agderprosjektet tar i likhet med Oslo Høyre til orde for mer voksenstyrt læring?

– Ja, her er vi enige med Oslo Høyre, så sant de mener mer lekbasert læring ledet av voksne. I debatten om Agderprosjektet har vi opplevd at det kan være lett å misforstå og overse nyansene.  Forskning viser at instruksjonslæring, med lite rom for lek og barns medvirkning, ikke er bra for barn i barnehagen – og heller ikke i skolen for den slags skyld.

– Vi vil absolutt ikke ha instruksjonslæring i barnehagen, men vi vil ha mer veiledet lek, i tillegg til den frie leken, i norske barnehager. I veiledet lek er pedagogene tett på barna. De er forberedt, og har en plan for hva slags type læringsopplevelser barna skal få. Dette skjer gjennom aktiviteter «på gulvet» eller i uteområdet, og det skal være mye rom for barns medvirkning og barns engasjement. I Agderprosjektet har vi laget en bok som er full av slike lekbaserte læringsaktiviteter. De stimulerer barns utvikling i språk, matematikk, sosial kompetanse og selvregulering, sier prosektlederen.

– Læringsjag

Professor Mari Rege mener det er viktig å følge godt med slik at man kan oppdage om det er barn som har spesielle behov. Det er viktig å oppdage de mest sårbare barna, de som trenger stimuleringen aller mest, slik at de kan engasjeres i lekbaserte læringsaktiviteter tilpasset deres interesser.

– Men det må ikke være sånn at vi setter konkrete ferdighetsmål og at alle barn skal opp på dette nivået før skolestart. Da kan vi fort få et læringsjag i barnehagen, sier Mari Rege.

KD: Aldri hatt planer om ferdighetsmål

Barnehage.no har henvendt seg til Kunnskapsdepartementet med ønske om å få statsråd Torbjørn Røe Isaksens (H) syn på utspillet fra sitt eget parti i hovedstaden.

Svaret kom i form av en e-post med svar fra politisk rådgiver Syver Hanken (H):

«Vi er enige med Oslo Høyre i at arbeidet med språk er viktig i barnehagen. Men regjeringen har ikke, og har aldri hatt, planer om å innføre ferdighetsmål i barnehagen. Med den nye rammeplanen og satsinger på tidlig innsats og videreutdanning av ansatte, har regjeringen allerede sørget for en vesentlig styrking av barnehagenes arbeid med språk.»  

 Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Debatt

Til toppen