May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge, NTNU og småbarnsekspert.
Forskning
May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge, NTNU og småbarnsekspert. (Foto: Silje Wiken Sandgrind)

Forsket på samspill: – For små barn er barnehagekvalitet lik gode relasjoner og godt samspill med de ansatte

– Barna fikk middels god støtte når det gjaldt emosjonell og atferdsmessig utvikling, mens de fikk relativt lite støtte når det gjaldt læring og språk, sier professor May Britt Drugli, som har forsket på samspillskvalitet på 106 norske småbarnsavdelinger og -grupper.

I en artikkel nylig publisert i fagtidsskriftet Paideia, presenterer May Britt Drugli og forskerkollega Turid Suzanne Berg-Nielsen funn fra en studie av samspillskvalitet mellom ansatte og barn på 106 småbarnsavdelinger og -grupper i 92 norske barnehager.

De finner blant annet at barna opplever middels god støtte når det gjelder emosjonell og atferdsmessig utvikling, mens de opplever relativt lite støtte når det gjelder læring og språk.

– Samspillskvaliteten er avgjørende for om barna er trygge og om de får knyttet seg til de ansatte. Barna trenger sensitivitet fra de voksne. Samtidig er de veldig nysgjerrige og utforskende, og de trenger også at de voksne ser hva de er opptatt av og støtter opp under læring, utforsking og mestring, sier professor May Britt Drugli ved RKBU Midt-Norge, NTNU.

Støtte til læring og utvikling - under middels

CLASS Toddler – samspillsdimensjoner:

«Emosjonell og atferdsmessig støtte»:

- Positivt klima

- Negativt klima

- Ansattes sensitivitet

- Ta barnets perspektiv

- Reguleringsstøtte

«Støtte til læring og utvikling»:

- Tilrettelegging for læring og utvikling

- Kvalitet på tilbakemelding

- Språkstøtte

På hver av de åtte dimensjonene ble avdelingene og gruppene skåret fra 1-7, der 1 og 2 = lav kvalitet, 3, 4 og 5 = middels kvalitet, og 6 og 7 = høy kvalitet.

For hvert av de to domenene «emosjonell og atferdsmessig støtte» og «støtte til læring og utvikling» ble det beregnet et gjennomsnitt av skårene fra fire observasjonssykluser. Skårene indikerer avdelingens samspillskvalitet på gruppenivå.

Studien baserer seg på observasjoner av samspillskvaliteten i hverdagssituasjoner på småbarnsavdelingene og småbarnsgruppene.

Observasjonsmetoden CLASS Toddler ble brukt for å måle samspillskvaliteten. Det var barnehagelærere med sertifisering i CLASS-metoden som gjennomførte observasjonene i februar 2014 og 2015, i forbindelse med forskningsprosjektet Liten i barnehagen.

– CLASS Toddler består av åtte samspilldimensjoner fordelt på to hoveddomener; «emosjonell og atferdsmessig støtte» som går på det som fremmer den sosioemosjonelle utviklingen, og «støtte til læring og utvikling» som handler om i hvilken grad barna opplever stimulering, mestringsstøtte og språkstøtte i hverdagsaktiviteter, forteller Drugli.

På hver av dimensjonene ble avdelingene og gruppene skåret fra 1-7, der 1 og 2 = lav kvalitet, 3, 4 og 5 = middels kvalitet, og 6 og 7 = høy kvalitet.

– Vi fant at den gjennomsnittlige skåren på emosjonell og atferdsmessig støtte, lå i det øvre området av middels, på 5,29. 16 prosent av avdelingene og gruppene skåret i høyt område, 84 prosent skåret i middels område og ingen i det laveste området, forteller Drugli.

– Når det gjelder støtte til læring og språkutvikling i alminnelige hverdagssituasjoner, ser det dårligere ut. Her var gjennomsnittskåren for alle avdelingene og gruppene i øvre del av lavt område, på 2,94. 57,5 prosent skåret innenfor lavt område og 42,5 prosent i middels område. Ingen av avdelingene skåret i høyt område på dette domenet, fortsetter hun.

– Samlet fant vi altså at støtten til både følelser og læring var middels, sier Drugli.

Bedre sosioemosjonell støtte med tre eller færre barn per ansatt

Forskerne så også på om forskjeller i strukturelle faktorer som eierforhold, gruppestørrelse, antall pedagoger, antall barn per ansatt og organisering i avdelings-, base- eller familiebarnehage, gjorde utslag på samspillskvaliteten.

– Vi fant at det ikke var store utslag på disse faktorene, kvaliteten var stort sett ganske lik på tvers av ulike strukturelle forhold. Vi fant ingen forskjell mellom private og kommunale barnehager eller når det gjaldt gruppestørrelse, og heller ingen forskjeller når det gjaldt antall pedagoger på avdelingen, sier Drugli.

Forskerne fant imidlertid at barna fikk noe bedre sosioemosjonell støtte når det var tre eller færre barn per ansatt på avdelingen, noe også studien Gode barnehager i Norge (GoBaN) fant da de målte barnehagekvaliteten på 206 norske barnehageavdelinger og -grupper.

– Vi så at sensitivitet, det å klare å ta hensyn til barnas perspektiv og gi god støtte til regulering av atferd, ble bedre når det var færre barn per voksen. Jo bedre barn-voksen-ratioen var, jo bedre fikk de ansatte dette til, sier Drugli.

– Når det gjelder støtte til læring og utvikling, som handler om å gi barn mestringsstøtte og språkstøtte i hverdagen, var det organisering av barnehagen som slo ut. Men ikke veldig tydelig. Vi fant at avdelingsbarnehager gjennomgående hadde høyest skårer og familiebarnehager lavest. Det var en signifikant forskjell mellom avdelingsbarnehager og familiebarnehager på dette området, forteller forskeren.

Forbedringspotensial

Drugli mener funnene fra studien tyder på at det er et potensial for å utvikle samspillskvaliteten mellom små barn og de ansatte.

– For små barn er barnehagekvalitet lik gode relasjoner og godt samspill med de ansatte, sier hun.

– Vår studie støtter at noe bør gjøres for å finne ut hvordan vi kan bedre samspillskvaliteten på småbarnsavdlingene. Vi kan ikke slå oss til ro med middels pluss kvalitet. Vi må ha flere barnehager som har høy kvalitet når det gjelder å støtte barnas sosioemosjonelle utvikling når vi vet hvor viktig det er som et grunnlag for videre utvikling og for at de skal ha det bra. Det er også en jobb å gjøre når det gjelder støtte til læring av språk i hverdagen, sier Drugli.

Hun opplyser at observatørene så mange korte replikkutvesklinger.

– Hastige samspill istedenfor at man er sammen med barnet litt over tid, og forklarer eller viser noe og bruker språket frem og tilbake. Det virker som om det er et ganske stort potensial for forbedring på dette området, sier Drugli.

Små lommer i hverdagen

– Undersøkelsen ble gjennomført før den nye bemanningsnormen som sier at det skal være maks tre barn under tre år per ansatt, ble vedtatt. Hva tror du det har å si for resultatene?

– Noen av avdelingene som var med i studien hadde opp mot fire barn per ansatt, og oppfylte dermed ikke bemanningsnormen når observasjonene ble gjort. Studien tyder på at færre barn per ansatt øker det sosioemosjonelle samspillet, så man kan jo tro at hvis vi hadde tatt bort avdelingene som hadde nesten fire barn per ansatt, at resultatet på denne dimensjonen hadde blitt enda bedre, sier Drugli.

– Er det mulig å heve samspillskvaliteten med de rammene barnehagene har i dag?

– Jeg tror det, for dette handler mye om bevisstgjøring - om å være bevisst på hva du skal gjøre når du er i samspill med barna. Det skal for eksempel ikke så mye til å gå fra middels til høy kvalitet på språkstøtte. Det handler om å være bevisst på at god språkstøtte går ut på å ta tak i det barnet er interessert i, gå inn i dialog med barnet rundt dette, introdusere flere ord og vente på barnets svar, sier Drugli, som er klar over at barnehageansatte har en travel hverdag.

– Jeg tror likevel at det innenfor dagens rammer er mulig å lage seg noen lommer i løpet av dagen der samspillskvaliteten virkelig er på topp. Hvis man vet at man har jobbet godt med stell, måltid og et godt mottak, kan man hvile seg litt i at man har gitt påfyll av topp samspillskvalitet i disse situasjonene. Så kan man slappe litt av i andre situasjoner hvor man ikke har mulighet til å være like på, sier forskeren og legger til:

– Samtidig mener jeg at dersom vi vil ha gode barnehager, må vi diskutere om den ressurssituasjonen som er i norske barnehager i dag er god nok, i og med at barnehagen har blitt så viktig som den har blitt. Det synes jeg politikerne og barnehageeiere bør utfordres på, sier Drugli.

Referanse:

Drugli, M.B. og Berg-Nielsen, T.S. (2019). Samspillskvalitet mellom ansatte og små barn (1-3 år) i norske barnehager. Paideia, 17, 37-47.

Debatt

Til toppen