– Når man ikke kjenner de andre profesjonene så godt, danner man seg kanskje et bilde av dem som ikke stemmer helt, sier høgskolelektor Elisabeth Walsøe Lehn ved DMMH.
– Når man ikke kjenner de andre profesjonene så godt, danner man seg kanskje et bilde av dem som ikke stemmer helt, sier høgskolelektor Elisabeth Walsøe Lehn ved DMMH. (Foto: Monica Larsen Donovan/DMMH )

Fokus på barn i sårbare livssituasjoner: – Studentene er alltid litt spente før gruppearbeidet

De skal bli barnehagelærere, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger. Denne uka må de samarbeide om en utfordrende case.

– Når man ikke kjenner de andre profesjonene så godt, danner man seg kanskje et bilde av dem som ikke stemmer helt, sier høgskolelektor Elisabeth Walsøe Lehn ved DMMH.

For tiende år på rad arrangerer Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) temadager for alle sine 3.årsstudenter om «små barns rett til beskyttelse».

I forrige uke var barnehagelærerstudentene igjennom en rekke forelesninger, blant annet om temaene barnehageansattes arbeid med bekymringssaker, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, tidlig innsats og hvordan man kan snakke med barn om vanskelige tema.

Denne uka står tverrfaglig samarbeid i fokus når DMMH, sammen med NTNU og Nord Universitet, inviterer til et felles undervisningsopplegg for barnehagelærerstudenter fra DMMH, vernepleierstudenter ved Nord Universitet og studenter fra sosionom-, barnevernspedagog- og vernepleierutdanningene ved NTNU.

– Mer enn 500 studenter vil møtes på tvers av utdanningene til to dager med tverrfaglig samarbeid, forteller Walsøe Lehn.

– Den første dagen får alle studentene undervisning om barns seksualitet og seksuelle overgrep. Den andre dagen er satt av til gruppearbeid. Først presenterer representanter for de ulike profesjonene sentralt innhold i utdanningene sine, dette for at studentene skal bli bedre kjent med hverandres profesjoner. Deretter får de en case hvor de skal finne ut hvordan de sammen kan avhjelpe og dekke behovet med hver sin ulike kompetanse, forteller hun.

Lærer hverandre å kjenne

Walsøe Lehn synes det er viktig at studenter som skal arbeide med barn får erfaring med tverrfaglig samarbeid allerede i utdanningen, slik at det blir lettere å ta kontakt og samarbeide om utfordrende saker når de kommer ut i arbeidslivet.

– Studentene er alltid litt spente før gruppearbeidet, men så langt har det vært utelukkende positive tilbakemeldinger. De får mye ny kunnskap om hverandres profesjoner, sier hun.

En typisk tilbakemelding Walsøe Lehn og kollegene får fra studenter etter temadagene, er at de skulle ønske det var mer tverrfaglig samarbeid i løpet av studietiden.

– Det kan oppleves litt skummelt å ta kontakt når man ikke kjenner hverandre. Derfor er det viktig å få erfaring med tverrfaglig samarbeid. Det handler om å ufarliggjøre det og løfte frem den viktige kompetansen hver enkelt profesjon har, sier hun.

– Tydelige retningslinjer og god innsikt i lovverket gav trygge ansatte

Under temadagene har Walsøe Lehn ansvar for bolken «Barnehagens arbeid med bekymringssaker». Det er et tema hun har skrevet masteroppgave om.

I masteroppgaven undersøkte Walsøe Lehn hvordan barnehageansatte opplevde å være bekymret for et barn og prosessen de gikk igjennom, fra dårlig magefølelse og frem til en eventuell bekymringsmelding ble sendt.

– Det finnes forskning som viser at det er veldig mange som er bekymret for barn i løpet av tiden de jobber i barnehage. I arbeidet med masteroppgaven min, hvor jeg hadde et utvalg på fem barnehager, kom det frem at de ansatte kan møte på flere hindringer når det gjelder å melde fra om bekymringen, både i seg selv, i det å forholde seg til barns uttalelser, og i det å fortolke og forstå foreldrefunksjoner, altså at foreldre evner å ha realistiske forventninger til barnets mestring, realistisk forventning til barnets behov, evne til å engasjere seg positivt i samspill med barnet, evne til empati med barnet, forteller Walsøe Lehn.

– Et hinder kan være at de jobber så tett på barn og foreldre. Når man har sendt en bekymringsmelding står man fortsatt midt oppi situasjonen. En del rapporterte at det opplevdes vanskelig fordi de fikk lite tilbakemeldinger fra barnevernet på grunn av streng taushetsplikt. De ansatte jeg snakket med ønsket seg mer og tettere samarbeid med barnevernstjenesten, sier hun.

– Hva mener du må til for at barnehageansatte kan bli tryggere i slike situasjoner?

– Jeg fant at faktorer som påvirker bekymring og beslutningsprosess var: (1) En kompetent styrer som har god kunnskap om lovverk, har et aktivt forhold til egne beredskapsplaner og som kan ta ansvaret slik at de som jobber tettest på barnet og foreldrene kan ha ryggen «litt fri». (2) To av informantbarnehagene hadde også barnevernspedagog ansatt som påvirket og trygget barnehagens ansatte i prosessen, barnevernspedagogen hadde mer kunnskap om tilknytning og familie. (3) Tett samarbeid med barneverntjenesten minker terskelen for å melde. Mulighet for å drøfte anonymt hjelper fordi ansatte er redde for at bekymringen ikke er alvorlig nok, forteller Walsøe Lehn.

– Tydelige retningslinjer og god innsikt i lovverket gav trygge ansatte som ikke vegret seg for å arbeide med saker. Ansatte ble også tryggere i situasjoner som handlet om taushetsplikten, rettigheter til barn og foreldre, og i sitt arbeid med dokumentasjon underveis i vanskelige saker, sier hun.

Tid til refleksjon og diskusjon

I arbeidet med masteroppgaven så Walsøe Lehn også tydelig forskjell på barnehager som hadde erfaring med flere bekymringssaker og barnehager som ikke hadde så mye erfaring med slike saker, i hvor godt de evnet å jobbe målrettet, systematisk og profesjonelt med sakene.

– I de barnehagene som var gode på dette hadde de ansatte også fått kursing i temaet, og styrer var en tydelig leder i arbeidet og satte av tid og rom til refleksjon og diskusjon, sier hun.

Mindre tabubelagt

Selv om Walsøe Lehn mener at behovet for mer kunnskap om vold og overgrep mot barn er stort, er hun likevel av den oppfatning at mye har skjedd de siste ti årene.

– Det har kommet mange nye verktøy som skal bidra til å heve kompetansen, og vold og overgrep mot barn er blitt et mye mindre tabubelagt tema. I dag setter man ord på det på en annen måte enn tidligere, sier hun.

– Vi ser også at mange flere barnehager har beredskapsplaner nå enn før. Det gjør at de er bedre rustet for å ivareta saker på en profesjonell måte, sier Walsøe Lehn.

Debatt

Til toppen