Får barnehageansatte nok «kred» for jobben de gjør?

• Dette debattinnlegget ble først publisert i juni 2020, og hentes fram på nytt til glede for nye lesere.

Det var rett etter at kurven til korona-tallene så lysere ut. Mye var ennå usikkert, men barnehagene skulle endelig åpnes igjen - dette til stor glede for oss voksne som hadde vært innestengt med de viltre «krabatene» i ukesvis.

En av yrkesgruppene som skulle ut først når mange av oss fortsatte med hjemmekontor på trygg smitteavstand - var nettopp barnehageansatte. Ingen eller få sto på balkongen og klappet for disse på lik linje med oppmerksomheten som ble vist helsepersonell (selv om også de fortjener rosen i mengder!).

Det som overrasket meg mest med barnehageoppstart var når det tikket inn en melding på mobilen min. Datterens fødselsdag. Til tross for tidkrevende og helt nye smitteverntiltak å sette seg inn i, så hadde de voksne tatt seg tiden til det, og sendt bilde!

Når datteren kom hjem kunne hun stadfeste at hun hadde fått en bursdagskrone, sang og en «grønn» is.

Dette var hjertevarmende, men ikke overraskende. Mange har sikkert ulike barnehageopplevelser, men vi har hatt særlig mange gode med vår nærbarnehage (takk til Skredderåsen barnehage).

Kan aldri ha en «dårlig dag» på jobb!

For eksempel når vi dukker opp ved henting og ser personalet utkledd som diverse arter fra dyreriket. «Karneval» visstnok. Og de voksne leker med, kler seg ut, og ser barna. En og en.

Omvendt så snakkes det mye i media og fra politisk hold om viktigheten av skole og lærere - en «bransje» jeg også jobber i. Barnehageansatte derimot håndterer de minste og de mest dyrebare (og sårbare) av oss.

Det skjer utrolig mye de tidlige leveårene. Motorikk, språk, sosiale regler. Omsorg og evnen til å møte mennesker er undervurdert. Det kan ikke veksles inn i aksjer, bonuslønninger eller renter på en bankkonto. Men det former mennesker livet ut.

Jeg kan ikke innbille meg hvordan det må være å møte opp hver dag på jobb og holde fullt show, leke med og underholde en avdeling med barn som tilbringer dagen med å rulle over alt fra søle til nabogutten.

Ikke nok kred

Nei, barnehageansatte får ikke nok «kred». Også er det kanskje et av de mindre synlige yrkene fordi de små husker jo ikke alltid å nevne de voksne og gode øyeblikk med dem. Selv om disse voksne absolutt sitter i hjertet, om enn ikke i uttalen til barna.

Jeg har to barn som begge har vært innom barnehagen. De har blitt møtt og sett på som individer og tidvis blitt gitt mer enn jeg kunne våge å forvente av de ansatte.

Et ledig fang når dagen har budt på noe trist, en arm som bærer når levering på morgenen har vært tøff, og full rapport fra dagens strabaser ved henting. Når vår eldste ble «uteeksaminert» fra barnehagen fikk hun med seg en perm med bilder av henne, tegninger hun hadde laget, og annet som dokumenterte småbarnsårene.

Det er et sterkt minneverk for oss som de voksne omhyggelig har tatt seg tid til å lage, og mer enn vi kan forvente. Vi må huske at det ikke bare er vårt barn de skal ta vare på. Det er mange behov i løpet av en arbeidsdag, og en gjøremålsliste som må minne om whack-a-mole, der det ene barnets behov dukker opp så snart det andre sitt behov er midlertidig dekket.

Takk til alle barnehageansatte. Og dere fortjener virkelig ros og anerkjennelse for den jobben dere gjør!