– Evalueringen er viktig i arbeidet for å bedre tilbudet, og her ser vi at informasjonen om tilbudet må bli bedre kjent, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Grunde Kreken Almeland.
– Evalueringen er viktig i arbeidet for å bedre tilbudet, og her ser vi at informasjonen om tilbudet må bli bedre kjent, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Grunde Kreken Almeland. (Foto: Liv Aarberg )

Evaluering av fylkesvise mobbeombud: – Tilbudet må bli bedre kjent

Ordningen med fylkesvise mobbeombud bidrar til bedre involvering av barn og foreldre i saker som angår psykososialt miljø, men ordningen er lite kjent. Det kommer frem i en ny evaluering.

Høsten 2018 ble det innført en ordning med fylkesvise mobbeombud for barnehage og grunnskole for å forsterke arbeidet mot mobbing. Ombudene har et nasjonalt mandat og er ansatt hos fylkeskommunen for på den måten å være uavhengig av eiere for barnehage og grunnskole.

FAKTA: Fylkesvise mobbeombod

Fra høsten 2018 ble det innført en ordning med fylkesvise mobbeombud for barnehage og grunnskole med et nasjonalt mandat. Mobbeombudene er plassert hos fylkeskommunene for å være uavhengig av eiere for barnehager og skoler. Ordningen bygget på erfaring fra en utprøving av mobbeombud for vidaregående skole i fire fylkeskommuner i perioden 2014 – 2016. Det er i alt 18 ombud.

Mandat: 

  1. Støtte og veilede barn, elever og foreldre i saker om psykososialt miljø.
  2. Jobbe forebyggende med informasjon og opplæring til barn, elever og foreldre.
  3. Skape dialog og bidra til en god og tverrfaglig oppfølging etter at saker er håndtert.
  4. Bidra til dokumentasjon og erfaringsdeling i fylket og nasjonalt.
  5. Støtte elev- og lærlingombudet i arbeidet med psykososialt miljø.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

En evalueringen NOVA har gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, viser at mobbeombudene bidrar til at barn og foreldre i økende grad blir involvert i saker som gjelder det psykososiale miljøet og at foreldre og elever mener de fylkesvise mobbeombudene trengs. Til tross for dette kjenner de fleste ikke til ordningen eller hva mobbeombudet kan hjelpe med.

«Når det gjelder foreldre, synes rundt halvparten det er vanskelig å vite hva et mobbeombud kan hjelpe dem med, og mange svarer at de ikke har fått informasjon om ordningen. De fleste foreldre i skolen er likevel enige i at det trengs et mobbeombud for barnehage og grunnskole. Også i barnehagen gjelder dette over halvparten av foreldrene. Vår undersøkelse blant ungdommer i et fylke hvor ordningen med mobbeombud er godt etablert, viser at de fleste elevene ikke har hørt om mobbeombudet, og at de ikke vet hva mobbeombudet kan hjelpe dem med,» skriver forfatterne i rapporten.

– Denne evalueringen har undersøkt om ordningen med fylkesvise mobbeombud sikrer at barnehagebarn og elever får et trygt og godt miljø fritt for mobbing. Evalueringen er viktig i arbeidet for å bedre tilbudet, og her ser vi at informasjonen om tilbudet må bli bedre kjent, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Grunde Kreken Almeland, i en pressemelding.

Foreldre som har vært i kontakt med mobbeombudet, forteller at de opplevde at ombudet viste forståelse og ga informasjon og råd, at ombudet var til god hjelp, hadde tid til å snakke med dem og var lett å komme i kontakt med. Likevel har de samme foreldrene ikke nødvendigvis opplevd at skolen endret praksis som følge av at foreldrene hadde kontakt med mobbeombudet.

Hovedfunn:

  • Mobbeombudenes plassering i fylkeskommunen oppleves som uavhengig, men ensom
  • Mobbeombudets personlige erfaring og karrierebakgrunn former rollen
  • Mobbeombudene opplever sin rolle som midt mellom skolen og Fylkesmannen
  • Mobbeombudene bruker mer tid på skolesektoren enn på barnehagesektoren
  • Mobbeombudene følger opp enkeltsaker fra elever og foreldre, men støtter også skolen i å hjelpe eleven eller foreldrene på en mer hensiktsmessig måte
  • Skoleeiere og barnehagesektoren er fornøyde, men kjennskapen til mobbeombudet er varierende
  • Foreldre og elever kjenner ikke spesielt godt til ordningen eller hva mobbeombudet kan hjelpe dem med, men mener at det er behov for ordningen

(Kilde: Utdanningsdirektoratet)

Skolesektoren bedre kjent med ordningen

Skolesektoren synes å ha bedre kjennskap til ordningen med mobbeombud enn hva som er tilfelle i barnehagesektoren, ifølge rapporten. Barnehagelederne er den gruppen som har aller minst kjennskap til ordningen med mobbeombud.

Det kommer også frem at eiernivået i skoler og barnehager har bedre kjennskap til hva mobbeombudet kan brukes til enn hva ledernivå i slike institusjoner har, og at skoleeierne i større grad mener at ordningen dekker deres behov enn hva skolelederne gjør.

«Interessant nok mener også barnehageeier, barnehagemyndighet og barnehageledere at ordningen dekker deres behov i større grad enn hva skoleledere gjør. Årsaken til dette kan ligge i forskjellene i lovverket for de to sektorene, hvor skolens lovverk er langt mer detaljert og også medfører et straffeansvar for skolen. Årsaken kan imidlertid også ligge i barnehagens kultur, tolking av begrepet «mobbing» i de to sektorene eller hvor enkelt det er å gripe fatt i slike problemer og løse dem på en effektiv måte i barnehage kontra skole,» skriver forfatterne i rapporten.

Savner fagmiljø

I rapporten kommer det også frem at uavhengigheten som følger med plasseringen i fylkeskommunen, er viktig for mobbeombudene.

Samtidig savner noen av dem et faglig og sosialt fellesskap. De som har et nært samarbeid med elev- og lærlingombudet for videregående skoler er litt mer fornøyd med det faglige og sosiale arbeidsmiljøet enn de som ikke har det.

Mobbeombudene er organisert i et nasjonalt nettverk. Alle ombudene opplever at de har god faglig støtte fra andre ombud, men ikke alle er like sikre på om dette nettverket bidrar til lik praksis og mandatsforståelse mellom mobbeombudene. Flere peker på at det nasjonale nettverket for ombudene burde styrkes med en fast administrasjon.

FAKTA: Evalueringsrapporten

NOVA har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet evaluert ordningen med fylkesvise mobbeombud. Prosjektet har holdt på i perioden sommeren 2018 til juni 2020. Hovedproblemstillingen har vært å få svar på i hvilken grad ordningen sikrer likeverd i alle barnehagebarns og elevers rett til et trygt og godt miljø fritt for krenkelser og mobbing i skolen og i barnehagen.

Evalueringen bygger på fire hovedkilder av data:

1) NOVAs egne elektroniske spørreundersøkelser til mobbeombud for barnehage og grunnskole, til elev og lærlingeombud i fylkene, til foresatte som har vært i kontakt med mobbeombud i fylkene og til fylkeslag i Elevorganisasjonen.

2) Spørsmål som NOVA har fått legge til i spørreskjemaundersøkelser som utføres av andre i skole- og barnehagesektoren. Dette dreier seg om spørreskjema til representanter for skoleeier- og skoleledernivå i kommunene, til representanter for barnehageeier og barnehageledernivå i kommunene og spørreskjema til foreldre som har barn i barnehage og grunnskole. Til disse datakildene hører også et sett med spørsmål lagt inn i de kommunale Ungdata-undersøkelsene.

3) Telefonintervjuer med samtlige mobbeombud som har vært omfattet av evalueringen.

4) Ulike dokumenter på statlig eller regionalt nivå som omhandler ordningen med fylkesvise mobbeombud for barnehage og grunnskole.

Les hele rapporten her.

Debatt

Til toppen