«Gi barna tid og rom til å fortelle om sine tanker og følelser rundt det som skjer rundt oss nå,» skriver artikkelforfatteren.
Kronikk
«Gi barna tid og rom til å fortelle om sine tanker og følelser rundt det som skjer rundt oss nå,» skriver artikkelforfatteren. (Foto: Getty Images (illustrasjonsbilde) / Privat (innfelt) )

En ny hverdag

Hva skjer når hverdagen kommer tilbake til normalen og barnehagene åpner igjen? spør Katarina Smits Lieng. «Uansett hva som møter oss bør vi nå bruke tiden til å forberede oss på et stort spekter av følelser og møter med familier,» skriver hun.

  • Kronikk

Hverdagen tok en brutal vending og vi aner fortsatt ikke hvor lenge vi skal befinne oss i denne situasjonen. Vi må ta hver dag som den kommer og med den informasjonen som medfølger.

Sammen skal vi komme oss igjennom dette.

Men hva når hverdagen kommer tilbake? Hva møter oss da? Hvordan skal vi forholde oss til det som skjer rundt oss akkurat nå? Hvordan snakker vi med barna om det som har skjedd og skjer rundt oss?

Mange faktorer vil spille inn ettersom alt fortsatt er så ubegripelig og ukjent. Vårt møte med barn og foreldre igjen, vil være veldig viktig.

Som sekundære omsorgspersoner har vi en viktig rolle. Vår normale hverdag er å være der for barna i tiden foreldrene er på jobb. Se barnas utvikling og veilede dem på veien. Se barnas styrker, motivere og anerkjenne. Vi gir dem både «mentale» og fysiske verktøy slik at de utvikler seg på best mulig måte som enkeltindivid. Vi tilrettelegger for læring i små og store grupper og utfordrer dem til å samspille med hverandre. Vi samarbeider tett med foreldrene gjennom daglige samtaler, foreldresamtaler og andre viktige møtepunkter.

Dette er bare en brøkdel av hva vi faktisk gjør for barna og familiene i barnehagen.

Må være mentalt klar

Uansett hva som møter oss bør vi nå bruke tiden til å forberede oss på et stort spekter av følelser og møter med familier. Det kan i verste fall være møter med familier som har mistet en eller flere av sine nærmeste. Det kan være familier som har opplevd store fysiske og psykiske påkjenninger denne perioden, familier som har levd i frykt og opplevd dette som en utfordrende periode.

Hvordan skal vi som ansatte i barnehagen få den informasjonen vi trenger om hver enkelt familie? For å kunne ivareta hvert enkelt barn på best mulig måte, uten at det kommuniseres for mye over hodet på barna.

Vi skal tilbake til hverdagen og vi skal være ekstra oppmerksomme på dem vi møter. Selv om vi kjenner barna og familiene godt, vet ingen av oss hvordan de enkelte takler en slik kritisk situasjon. Når vi ikke har den vanlige kontakten i hverdagen, kan mye endre seg raskt og det beste vi kan gjøre er å være forberedt og mentalt klare for hva som kan møte oss når vi kommer tilbake.

Overganger

Rammeplanen for barnehagen (KD-2017:33) skriver om overganger: Fra hjem til barnehage, innad i barnehagen og fra barnehage til skole. I alle disse overgangene skal barnehagen ha tett samarbeid med foreldre og tilrettelegge for trygge overganger med fokus på tid og rom. Uansett hvor lang eller kort denne perioden blir bør vi ha dette med oss når vi er tilbake i hverdagen.

Det å plutselig måtte være hjemme i mange dager bryter med de vante rutinene, det kan være utfordrende for enhver familie på mange plan.

Barns oppvekstmiljø består av mange ulike komponenter, og gjennom påvirkning av ulike sosiale og kulturelle sammenhenger. Urie Bronfenbrenner (1979) utviklet en økologisk modell som beskriver barns oppvekstmiljø gjennom fire ulike systemer. Mikronivå (familien, de aller nærmeste), mesonivå (hjem, skole og venner), eksonivå (familiens sosiale sammenhenger) og makronivå (samfunnets institusjoner). Disse systemene påvirker hverandre og har en innvirkning på barnets utvikling. Det som skjer rundt oss nå i denne tiden, beskriver et brudd mellom alle disse leddene. Alt er satt på vent inntil videre. De ulike nivåene skal bygges sammen igjen og kontinuiteten i det sosiale samspillet skal igjen blomstre.

Gi barna tid og rom til å fortelle

Barna forstår mye og tenker mye selv om det kanskje ikke uttrykkes verbalt. Hva bør vi som lærende institusjon gripe fatt i og snakke om når vi kommer tilbake?

Vi som jobber i barnehage har en unik evne til å være nysgjerrige og lyttende og kjenner barna så godt at vi vet akkurat hva vi skal si for at de skal fortelle og dele det lille ekstra.

Gi barna tid og rom til å fortelle om sine tanker og følelser rundt det som skjer rundt oss nå.

Har de kanskje fått med seg Erna Solberg sin tale til barna? Foreldre som konstant sitter på mobilen for å holde seg oppdatert, eller nyhetene som forteller og viser skremmende bilder?

«Hvorfor kan ikke jeg gå ut å leke med vennene mine, eller dra på trening?» «Hvorfor må vi være hjemme selv om vi ikke er syke?»

Kan lære av denne situasjonen

Det som treffer meg i skrivende stund er alt det vi faktisk kan lære av denne krisetilstanden vi nå står i. Den sosiale dugnadsånden som brer seg over hele Norge, at vi tar hensyn til hverandre og tar vare på hverandre. Vi byr mer på oss selv og er mer sosiale, men på avstand. Viktigheten av å være sosial og ha gode venner og kvalitetstid sammen med familien får en sterkere betydning.

Jeg sitter her selv og kjenner på følelsen av å ha hjemmekontor samtidig som det drives barnehage og skole i samme hus (en stor takk til mannen her!). Hver og en av oss har ulike behov og rutiner, nå må vi finne rutiner som kan tilpasses alle i husstanden.

Overgangen kommer når vi skal tilbake til hverdagen og tre inn i «gamle» rutiner igjen.

Barn er utrolig tilpasningsdyktige og søker gjerne tilbake til det kjente og trygge. Noen trenger mer tid enn andre og bør da også få tid til å tilpasse seg hverdagen igjen.

Se barna der de er, møt dem med respekt og varme, og legg gode rammer for et positivt møte.

Står sammen

Hvordan blir den profesjonelle voksenrollen i møte med barna når de kommer tilbake?

Barnehagens ansatte innehar profesjonell relasjonskompetanse, som er av grunnleggende betydning for barns psykiske helse. Det er i omsorgsfulle relasjoner og samspill at barna utvikler seg selv, forstår mer av sin livsverden, får utfolde seg og prøve ut sin selvfølelse og identitet (Line Melvold-STYD).

De trygge veletablerte relasjonene må gjenopptas og videreføres samtidig som vi bør ha alle antenner ute og observere. Vi bør være tett på og lytte, samtidig som vi trygger barna der det trengs.

Uansett avstand, skal vi stå sammen og være forberedt på enhver situasjon vi vil møte i den andre enden.

Vi er der for barna, for familiene og hverandre.

Debatt

Til toppen