DEBATT

– Jeg gledet meg til å komme i barnehagen, hver eneste dag. Nå gjør jeg ikke det lenger. Du har flyttet, sier barnet.

– En god venn som deg

Barnehagelærerstudent Linda Nur Chbib, skriver om betydningen av vennskap i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Husker du den dagen det regnet? Når vi satt i sandkassa og laget kaker? Husker du at vi var først ute og løp til husken som om beina våre hadde raketter? Husker du at vi ble tatt i å spise plastelina bak døra på kjøkkenet? De voksne lo og tok bilder. Det husker jeg for det bildet henger over senga mi.

Bestevenninnen min. Jeg gledet meg til å komme i barnehagen, hver eneste dag. Nå gjør jeg ikke det lenger. Du har flyttet. Du går i en annen barnehage nå. Nå er det ingen som vil leke med meg lenger. De sier: «Du får ikke være med», «Du kan ikke komme i bursdagen min». Det er ikke min feil at jeg ikke skjønner at hunden kan være søsteren til moren. Så jeg sitter og venter på at du skal komme tilbake. Mens jeg sitter på plassen min, venter jeg. Når jeg leker med Lego, venter jeg. Selv når jeg sitter på do, venter jeg på at du skal banke på og rope: «Tisser du?», slik du pleide.

Men du kommer ikke.

Jeg husker når vi tegnet på samme ark, når vi la makaroni oppi koppene våre og latet som om de var ubåter, når vi lagde parfyme av gress, blomster og kvister. En god venn som deg har jeg ønsket meg lenge, men nå har jeg ingen å lage parfyme med lenger. Så jeg gjør det selv, men det er ikke det samme. Det lukter ikke det samme og jeg gir opp lenge før den er ferdig. I stedet går jeg til en voksen, og sitter på fanget. Og venter. Jeg venter på deg.

Jeg liker ikke å gå i barnehagen lenger og er lei av at de voksne spør: «Er du lei deg? Savner du Line?». Selvfølgelig savner jeg Linepine. Fordi vi lekte så godt sammen. Linepine. Jeg håper du har det bra. Kan du ikke komme på besøk snart? Så vi kan leke litt?

Men du kommer ikke.

Det kommer en gutt bort til meg. Han har jeg ikke sett før. Kanskje han er ny? Han ser på meg og sier: «Hei, skal vi leke?». Jeg ser på han og tenker. Jeg vil gjerne leke, men jeg vil vente på deg, Line. Kanskje kommer du tilbake. Den voksne svarer for meg og sier: «Ja, det vil hun». Jeg må leke med han. Men, han er jo ganske morsom å leke med. Han lager rare lyder. Han liker å sykle, fort! Når jeg sitter på sykkelen hans så glemmer jeg deg i blant Line. For det går så fort. Det går racerfort. Han svinger og jeg svinger etter. Han tuter og lager masse lyder. Han er morsom. Men ikke så morsom som deg. Han kommer bort til meg hele tiden og sier: «Skal vi leke?». Da glemmer jeg deg litt. Da er det ikke så trist å være i barnehagen lenger. Han er glad i å lage parfyme, selv om han kaster sand og steiner i den så er det greit. Vi lager en ny type parfyme. Men jeg savner deg Linepine. Jeg venter fortsatt på deg.

Nå har jeg blitt større og jeg har mange å leke med. Alle vil leke med meg fordi han lærte meg å leke med alle. Alle ville være med å lage parfyme. Alle ville sitte i sandkassen og lage kaker. Det er gøy å være i barnehagen nå. Og vet du hva? Han står også og banker på døra mi og spør: «Tisser du?».

Jeg håper du også har funnet en slik venn. En venn som er så glad i å leke med deg at han står utenfor døra og roper: «Tisser du?».

Powered by Labrador CMS