Gjennom DUÅ utvikles læringsmiljøet ved samkjørte voksne som møter barna med kunnskap og forståelse, utfra det enkelte barns modenhet, særegenhet, ulik «bagasje» og nevrologi, skriver Stein Grøndalen.
Debatt
Gjennom DUÅ utvikles læringsmiljøet ved samkjørte voksne som møter barna med kunnskap og forståelse, utfra det enkelte barns modenhet, særegenhet, ulik «bagasje» og nevrologi, skriver Stein Grøndalen. (Foto: Gettyimages/Privat)

DUÅ og PALS: Det finnes ingen mirakelkur - del to

Ja, det handler om mer enn ro i klasserommet, skriver artikkelforfatteren

  • Debatt

Gruppe- og klasseledelsesprogrammene De Utrolige Årene (DUÅ) og PALS blir kritisert for å være instrumentalistiske.

Alberti-Espenes hevder i kronikk av 29.10 d.å., om jeg forstår ham rett, at vi skolefolk kan se dressurlignende atferdskorrigering der programmene er i bruk.  Nei, slik opplever jeg det ikke.

DUÅs skole- og barnehageprogram, som undertegnede er godt kjent med gjennom mange års bruk i Osloskolen, er en universalforebyggende arbeidsmodell, der fundamentet er nettopp å skape gode relasjoner til det enkelte barnet. Personalet som kurses i programmet, deltar i workshopbasert opplæring, med utgangspunkt i egen skolekultur.

Det er ingen mirakelkur.

Samtidig fremmer programmet et viktig tema som alle kan trenge å jobbe med; at barn lærer og utvikler seg bedre i trygge og støttende omgivelser, enn om miljøet preges av voksne uten tilstrekkelig god relasjonskompetanse.

Følg debatten: 

Søren Kierkegaard sier det så enkelt, og samtidig så vanskelig: ...at man, naar det i sandhet skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheteten i al hjelpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en anden, maa jeg forstaa mere end han – men dog vel først og fremmest forsaa det, han forstaar. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min mere-forstaaen ham slet ikke.

Møter barna med kunnskap og forståelse

Gjennom DUÅ utvikles læringsmiljøet ved samkjørte voksne som møter barna med kunnskap og forståelse, utfra det enkelte barns modenhet, særegenhet, ulik «bagasje» og nevrologi.

DUÅ har fokus på å forløse gode pedagogiske prinsipper som allerede finnes i organisasjonen, slik at de voksne jobber for at barn skal bli møtt, sett, hjulpet og løftet. De fleste barn er «passe» selvhevdende, «passe» egosentriske og lite aggressive (ref. Bukowski og Abecassi). Noen har imidlertid vansker med regulere egne behov og følelser, og trenger mye varme, trygge voksne som kan se bakenfor barnas ulike uttrykk, og være støttende eller samregulerende voksne.

Andre barn trenger coaching for å tørre å snakke høyt, eller våge å rekke opp hånda i stor gruppe.

Stein Grøndalen er veileder i Osloskolen og har lang erfaring som gruppeleder og veileder i DUÅs skole og barnehageprogram. Han er også NME-sertifisert fra The Child Trauma Academy.
Stein Grøndalen er veileder i Osloskolen og har lang erfaring som gruppeleder og veileder i DUÅs skole og barnehageprogram. Han er også NME-sertifisert fra The Child Trauma Academy. Foto: Privat

DUÅ har ingen fasit eller monopol på rett eller galt. Samtidig er det klokt å støtte seg til noe det finnes lang internasjonal og norsk forskning på og som vise god nytteverdi (se bl.a artikkelarkiv på www.dua.uit.no).

Vi vet at positive relasjoner, voksne som bruker ros og positiv oppmerksomhet, voksne som er forutsigbare og trygge, har en betydelig mer positiv innvirkning på barns læring og selvfølelse, enn ved hyppig bruk av korrigeringer og konsekvenser.

Ingen behandling eller mirakelkur

DUÅs skole- og barnehageprogram er ikke et behandlingsprogram og heller ikke en mirakelkur. Derfor trenger vi selvfølgelig også annen kunnskap sammen med programmene, som for eksempel kunnskap om nevrologi og om hvordan traumer påvirker hjernen.

En kombinasjon av variert faglig påfyll er helt klart å foretrekke.

Oppsummert kan en si at DUÅ er en kursrekke som bevisstgjør de voksne på å ta hensiktsmessige og gode valg, når de skal møte mangfoldet av barn. Det er mange dyktige voksne i skolene, AKS/SFO og barnehagene, og vi trenger enda flere.

En god måte, etter min oppfatning, er å dele kunnskap, og få påfyll som bygger både på egne og andres erfaringer, men som også bygger på lang tids erfaringslæring via evaluering og forskning.

Debatt

Til toppen