Læringsverkstedets eier Hans Jacob Sundby og  Hilde Sofie HJelseth, som eier Tronvik gårdsbarnehage, er begge klare for landsmøtet i PBL til uka.
PBLs landsmøte
Læringsverkstedets eier Hans Jacob Sundby og Hilde Sofie HJelseth, som eier Tronvik gårdsbarnehage, er begge klare for landsmøtet i PBL til uka. (Foto: Privat)

De er helt ulike - men samtidig veldig enige om hva barnehagene må jobbe for

Mandag og tirsdag går PBLs landsmøte av stabelen, med i alt 279 deltagere i salen. Blant dem er Hilde Sofie HJelseth, som eier Tronvik gårdsbarnehage, og Læringsverkstedets eier Hans Jacob Sundby. PBL-direktør Anne Lindboe skal delta på sitt første landsmøte - og gleder seg til å møtte begge,

I løpet av to intensive dager skal PBL-medlemmene gjennom et omfattende landsmøteprogram på Thon Hotel Oslo Airport. Mandag starter møtet med et politisk miniseminar med tittelen Finansiering av barnehagen - tilfeldig lotteri eller godt grunnlag for høy kvalitet?, mens det tirsdag blir faglig innhold under vignetten Vold og overgrep mot barn - hvordan kan barnehagene forebygge og avdekke? 

Hoveddelen av landsmøtet er likevel avsatt til å behandle landsmøtesaker. 

 – Jeg gleder meg veldig til å møte hele bredden av de ulike medlemmene våre, og til å utveksle meninger om de ulike sakene som er naturlig å diskutere på et landsmøte. Det er første gang for min del, så jeg gleder meg til å lytte og lære, og høre hva medlemmene våre er opptatt av, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL (Private barnehagers landsforbund.)

FAKTA: PBLS LANDSMØTE 27.-28. MAI

Arrangeres på Thon Hotel Oslo Airport på Gardermoen. 

I 2015 deltok i alt 175 på landsmøtet, mens det i 2017 var 254 deltakere. Til årets landsmøte er det påmeldt 279 deltagere, i tillegg til gjester, utstillere og andre. 

Ulike - men enige

På delegatlista er Hilde Sofie Hjelseth, eier av Tronvik gårdsbarnehage, og Læringsverkstedets eier Hans Jacob Sundby. To eiere med ulikt utgangspunkt, både når det kommer til størrelse og hvor mange stemmer de har i landsmøtevoteringene. Mens førstnevnte realiserte en 20 år gammel drøm da hun etablerte barnehage i den eldste låven på Tronvik Gaard i 2007, og i dag fremdeles eier den fire avdeling store barnehagen, leder Sundby sammen med kona Randi et konsern med over 200 barnehager i Norge. 

Likevel er de enige om hva som er den klart viktigste saken under landsmøtet: 

– Det er å jobbe for en ny finansieringsordning. En ordning som gir den støtten man trenger for å oppfylle både bemannings- og pedagognormen. En modell for finansiering som ikke gir kommunene anledning til å spekulere i å kutte og spare penger på de viktigste i samfunnet vårt – barna. Det er en forutsetning for at vi skal kunne drive gode og forutsigbare barnehager, og gjør at eiere som driver alene tør å drifte som enkeltstående barnehage i fremtiden også, sier Hjelseth.

Hun får støtte av Sundby: 

– Rammevilkårene til barnehagene er landsmøtets viktigste sak, sier han, og forklarer: 

– I 2017 hadde barnehagesektoren et samlet overskudd på 1,2 milliarder kroner. Utbytte

FAKTA: TILSKUDD OG ØKONOMI

  • Det skiller mer enn 100.000 kroner per barn (under 3 år) i driftstilskudd fra kommunen som bruker minst og mest på barnehage.
  • Private barnehager har i snitt et overskudd på i underkant av 4 prosent. Samlet utbytte for private, ordinære barnehager i 2017 utgjorde 0,17 prosent av driftsinntektene.
  • Ifølge Agenda Kaupang har samfunnet i løpet av de siste ti årene spart 22,8 milliarder kroner på å la private drive barnehager i stedet for å drive alle barnehagene selv.

Kilde: barnehagemonitor.no

er det ingen av oss som tar; det er på to promille. Verken store eller små av de rundt 3000 private barnehagene i landet tar utbytte. Så får vi en bemanningsnorm som ikke er finansiert. Deretter kommer det et lovforslag som sier at barnehagene får én milliard for mye til pensjon, og som foreslår å redusere tilskuddene. 1. august skal barnehagene ha innfridd bemanningsnormen. Dette tror jeg blir kroken på døra for både store og små barnehager hvis det samlede overskuddet skal ned til 200 millioner, sier han, og kommer samtidig med en advarsel til politikerne: 

– SV og Rødt ønsker seg en re-kommunalisering av barnehagesektoren. Jeg er derimot ganske usikker på om Kommune-Norge vil stå klar for å ta imot og ivareta de rundt 140.000 barna som i dag går i private barnehager, og ikke minst ta kostnadene det medfører, sier han. 

Flesteparten er enkeltstående

Ved utgangen av 2018 hadde PBL 1.920 medlemsbarnehasger, 16 færre enn ved siste landsmøte.

Andelen enkeltstående barnehager i PBL har gått ned fra 64 til 61 prosent i siste landsmøteperiode. Samtidig har andelen barnehager som inngår i et konsern med 41 eller flere barnehager økt fra 20 til 26 prosent. 

Det er noe av bakgrunnen for Aksjonsgruppen for enkeltstående barnehager, som har skapt et visst engasjement i forkant av landsmøtet. I et debattinnlegg i Dagbladet skriver de blant annet: 

Landets største organisasjon for private barnehager domineres av store kommersielle aktører som stadig får mer makt og innflytelse på innhold og utførelse av arbeid i barnehager. Aksjonsgruppa for enkeltstående barnehager mener derfor at det trengs et opprør for å sikre barnehagelærernes autonomi og metodefrihet, og for å bevare mangfoldet i sektoren.

Private barnehagers landsforbund (PBL) er landets største organisasjon for private barnehager. Organisasjonen skal være demokratisk, men i virkelighetene opplever vi at det er de kommersielle kjedene som dikterer organisasjonen.

Barnas behov og barnehagelærerne bør styre utviklingen av barnehagesektoren. Slik er det ikke i dag. (...) Slik vi ser det, ivaretar ikke PBL godt nok interessen til enkeltstående barnehager, oss som ikke tror at først og fremst «effektiv drift» er det som skaper et godt barnehagetilbud.

Debattinnlegget er undertegnet av i alt 24 representanter for ulike barnehager, i tillegg til medlemmene av aksjonsgruppa.

Bak aksjonen står i alt seks barnehageledere, som alle representerer eierne i enkeltstående barnehager. De har foreslått å endre vedtektene til PBL: Blant annet vil de stryke begrensningene av muligheten for å innhente fullmakter kun fra egen kommune, endre hvordan valgkomiteen instiller kandidater til landsstyret slik at det blir regionale kandidater - og dermed sikre geografisk bredde, samt etablere et kontroll- og varslingsutvalg i organisasjonen. 

Les hele forslaget i dokumentene til landsmøtet her

Ikke alle er enige

Men aksjonsgruppa taler ikke alle de enkeltstående barnehagenes sak, ifølge Hilde Sofie Hjelseth:

– Selv om også vi er en enkeltstående barnehage, betyr ikke det at vi er enige i alle utspillene. Tvert imot oppleves det som om de legger opp til uenighet og splittelse. Aksjonsgruppa får det til å høres ut som om PBL utelukkende jobber for at det store konsernene skal kunne ta mest mulig utbytte, og det er ikke noe jeg kjenner meg igjen i. Tvert imot går det nesten ikke en uke uten at de hjelper oss med små og store saker, sier hun. 

Barnehageeieren peker blant annet på det å avdekke feil i kommunenes tilskuddsberegning som en av de viktige sakene PBL jobber med. I 2018 kontrollerte samfunnsøkonomisk avdeling i PBL vedtakene om tilskuddssats i 191 kommuner, og det ble gjennomført klageprosesser i 70 kommuner - mens 29 kommuner fikk innspill om endringer i tilskuddssatsen, uten at det ble gjennomført en formell klageprosess.  Så langt har det gitt etterbetaling av 69,1 millioner kroner til private barnehager i de kommunene der det ble oppdaget feil. 

– De gjør en jobb som vi enkeltstående barnehager ikke har mulighet til å gjøre på egenhånd - verken i forhold til tid og kapasitet eller kompetanse på det juridiske og økonomiske. 

Hjelseth understreker betydningen av at barnehagene står samlet. Selv om også aksjonsgruppa taler for en mer rettferdig tilskuddsordning, mener hun kommunikasjonen virker mot sin hensikt. 

– Jeg har alltid vært stolt av å drive barnehage, og samtidig ydmyk over det ansvaret vi har for å tilby det beste tilbudet til det kjæreste foresatte leverer til oss. Jeg har også vært stolt over resultater av den kampen vi alle har kjempet i flere tiår for å få mer anerkjennelse og respekt for yrket og profesjonen vår. Det er fryktelig synd at den beskrivelsen av barnehagesektoren som ytres fra enkeltpersoner og i aksjonsgrupper den siste tiden blir oppfattet som den eneste sannhet. Det er å ta flere skritt tilbake. Det har skjedd en endring i hvordan politikere uttaler seg, og holdningene til «mannen i gata», sier hun, men legger samtidig til: 

– Jeg er selvsagt glad for at barnehager som ikke driver forsvarlig eller som disponerer sine midler på helt feil måte stilles til ansvar for dette. Det er derfor viktig at det er lav takhøyde for å stille spørsmål, si ifra og varsle om saker som gjør en urolig i PBL. Heldigvis gjelder dette svært få barnehager. Det føles derfor tungt at alle private barnehager nå blir «skåret over en kam» fordi det dessverre er enkelte som har ødelagt for en hel sektor.

– Et demokratisk problem

Mens det var 254 deltagere ved sist landsmøte, er det 279 påmeldte i år. Anne Lindboe skulle gjerne hatt representanter fra samtlige 1.928 medlemsbarnehager på plass på Gardermoen.

– Fra administrasjonens side forsøker vi å holde kostnadene nede, slik at flest mulig kan delta, sier hun. 

Lindboe har kommet til som direktør etter det siste landsmøtet, der blant andre Royne Berget og Bente Seierstad, som i dag er en del av Aksjonsgruppa for enkeltstående barnehager, tok til orde for flere endringer i PBL.

FAKTA: SLIK BEREGNES STEMMENE I PBL

Antall stemmer blir beregnet ut fra innbetalt kontigent:

Inntil 7.999 kroner: 1 stemme

8.000 - 15.999 kroner: 2 stemmer

16.000 - 23.999 kroner: 3 stemmer

24.000 - 31.999 kroner: 4 stemmer

(Antall stemmer øker med én hver gang kontigenten går opp med 8.000 kroner.)

Kilde: Vedtektene til PBL

I debattinnlegget i Dagbladet skriver de blant annet: 

Vedtektene til organisasjonen er utformet slik at kjedebarnehagene har flertallet, selv om de utgjør mindretallet. På PBLs landsmøte i 2017 ble det ekstremt skjeve maktforholdet tydeliggjort. Kun ni barnehageeiere satt med over 50 prosent av stemmene, enda de utgjorde bare 35 prosent av medlemsmassen.

– At ni barnehageeiere sitter med over halvparten av stemmene: Er det demokrati? 

– Ja. De store aktørene eier mange barnehager. At eiere ikke skulle få lov til å stemme på vegne av sine egne barnehager, er derimot udemokratisk. De enkeltstående har samtidig relativt sett flere stemmer per barnehage, og dersom de møter eller gir fullmakt utgjør de flertall på landsmøtet, sier Lindboe, og legger til: 

– Det er viktig å huske at også de enkeltstående barnehagene er ulike, og konsernene er forskjellige. Det er ingen selvfølge at verken små eller store er enige med hverandre. 

-  Det å sikre at barna har nok voksne rundt seg er ekstremt viktig for at de skal være trygge og ha det bra i barnehagen, sier Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL.
Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL. Foto: Mariell Tverrå Løkås

I forslaget fra PBL-styret om endringer av vedtekter vil de fjerne begrensningen om at barnehager bare kan representeres av noen fra samme kommune - men har samtidig lagt inn en begrensning om at en landsmøtedeltager kan ikke representere mer enn ti medlemsbarnehager. Det er i dag 64 kommuner der PBL kun har én medlemsbarnehage. I 39 kommuner har PBL kun to medlemsbarnehager.

– Den delen av dagens vedtekter som sier at du kun kan gi fullmakt innenfor samme kommune, er utdatert. Det bør kunne gjøres over kommunegrensene. Det er veldig viktig at alle barnehagene er representert, det er ikke vanskelig å være enig i. Derfor har jeg tro på at det forslaget styret har kommet med når det gjelder endring, sier hun. 

Eier fire prosent av barnehagene

De fem største aktørene på barnehagedrift i Norge er Oslo kommune, Læringsverkstedet, FUS (Trygge Barnehager AS), Trondheim kommune og Espira. Læringsverkstedet som det største barnehagekonsernet eier rundt fire prosent av alle ordinære barnehager i Norge, ifølge barnehagemonitor.no.

Nøyaktig hvor stor andel av stemmene Læringsverkstedet har, vil ikke være klart før fullmaktskomiteen har gjort ferdig sitt arbeid - sannsynligvis mandag formiddag.  

– Er det et demokratisk problem at dere sitter med så stor del av makten? 

– For det første så har jo ikke vi en stemme for hver barnehage, som de enkeltstående barnehagene. Men i et demokrati må man vel få lov til å representere de man eier? 

Sier Hans Jacob Sundby, og legger til: 

– Det som er viktig, er at vi klarer å stå sammen. Læringsverkstedet har alltid ment og sagt at det viktigste for sektoren, både små og store barnehager, er at vi står samlet og jobber for det vi i fellesskap mener er viktig. Klarer vi ikke det har vi uansett tapt, sier Sundby - som drar paralleller til situasjonen i Storbritannia akkurat nå. 

– Der er det kaos. Alle stemmer bare imot alt, og man kommer ingen vei. Mitt budskap er at i motsetning til det britiske parlamentet er vi nødt til å samle oss. I den store sammenhengen blir den hvor mye tjener man-konkurransen ubetydelig. Den viktige kampen i sektoren skjer ikke internt. Skal vi begynne å slåss mot hverandre, mister vi fokus på det som er den egentlige kampen: At alle barnehager skal ha levedyktige vilkår og å løse utfordringene knyttet til tilskuddsordningen, avslutter han. 

– Viktig å møte

For Hilde Hjelseth i Tronvik gårdsbarnehage har det vært et viktig poeng å komme seg til landsmøtet nettopp i år. Et landsmøte som samler historisk mange deltagere. 

– Jeg har vært på landsmøtet en gang tidligere, men det er mange år siden. Nettopp i år tenker jeg at PBL står i en situasjon der det er viktig at også vi enkeltstående barnehager møter opp, sier Hjelseth. 

Hun er tydelig å at det er bra med engasjement, og at de enkeltstående barnehagene synes i debatten. 

– Men jeg mener at måten Aksjonsgruppa for enkeltstående barnehager gjør det på, er en uheldig å gå. Å rakke ned på driftsmodellen og pedagogikken til kolleger i andre barnehagene blir for meg veldig useriøst. Det viktigste er jo at vi har tro på at det vi alle gjør, hver eneste dag, er til beste for barna. Det viktigste må heller være å framsnakke og  stå for egne visjoner, pedagogikk og handlinger. Det gir mer troverdighet enn at man går i «politikerfella» og rakker ned på andre, sier hun, før hun avslutter med en oppfordring: 

– Mitt ønske er at når vi går ut av landsmøtet er det som en samlet organisasjon, og at  PBL fortsatt skal omfatte mangfoldet av alle medlemmene sine. 

Stor interesse for satsingsområde

Like før sitt første landsmøte er også Anne Lindboe opptatt av at sektoren må stå mest mulig samlet for å nå gjennom med en av sine viktigste saker: Et likeverdig og rettferdig finansieringssystem. 

– Jeg tror egentlig vi kommer til å være enige om ganske mye når vi først kommer til landsmøtet. Det er naturlig nok intern uenighet blant enkelte medlemmer om enkelte saker, men jeg opplever at flesteparten av våre medlemmer står samlet om viktige saker som finansiering og barnehager med god kvalitet, sier hun, og legger samtidig til: 

–  Jeg registrerer også med glede at det er stor interesse for satsingsområdet vårt, som er de sårbare barna. PBL ønsker å være enda tydeligere på det faglige. Vi skal være en motor i arbeidet for å bidra til kompetanseheving innen tema forebygging av vold, overgrep, omsorgssvikt og mobbing, sier hun. 

Lindboe minner samtidig om at det er mange grunner til at barnehagene kan være stolte av innsatsen som er lagt ned: 

– Vi har så mye å stå sammen om, og være stolte av: At vi sammen har bidratt til full barnehagedekning, og at vi sannsynligvis har de beste barnehagene i verden. Prisene for å ha barna i barnehagen er lave, slik at tilbudet er tilgjengeli for alle - og foreldrene er fornøyde. Barnehageutbyggingen er kanskje den mest vellykka samfunnsreformen landet har sett - og de siste årene har vi sett at fokuset er endret. Det forskes mer på barnehage, og yrket har fått økt status. Flere søker seg til barnehagelærerutdanningene, og det skjer veldig mye spennende innovasjon i barnehagene. Sektoren er i rasende utvikling, og det er et poeng jeg synes drukner litt. Det, og at vi trenger alle typer barnehager, avslutter Anne Lindboe.

Debatt

Til toppen